Hva er gjeldsordning? Enkelt forklart – fra søknad til gjeldsfrihet

En gjeldsordning er en avtale eller rettsavgjørelse etter gjeldsordningsloven: Du betaler det du kan i normalt fem år, beholder nok til å leve nøkternt, og når perioden er oppfylt, faller resten av den usikrede gjelden bort.

En gjeldsordning er en lovbestemt løsning for privatpersoner som ikke har noen realistisk mulighet til å betale gjelden sin. Du søker hos namsfogden – kontoret som i loven het namsmannen fram til 1. juli 2026 – og hvis vilkårene er oppfylt, lages det en plan der du i normalt fem år betaler alt du har igjen etter nøkterne levekostnader og boutgifter. Når perioden er over og du har gjort det du skal, er du fri for resten av gjelden som ordningen omfatter – med noen viktige unntak, blant annet boliglån innenfor boligens verdi. Ordningen er regulert i gjeldsordningsloven fra 1992, som ble kraftig endret 1. januar 2025.

Det høres enkelt ut, og grunntanken er enkel. Men det er mange detaljer som avgjør om du får gjeldsordning, hva du får beholde og hva som skjer med boligen eller bilen. Under går vi gjennom det viktigste i den rekkefølgen folk vanligvis lurer på det.

Hvem gjeldsordningen er ment for

Loven skal, med ordene i § 1-1, gi «personer med alvorlige gjeldsproblemer» en mulighet til å få kontroll over økonomien. Det avgjørende vilkåret står i § 1-3: Du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine.

«En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse.»

Loven setter ingen fast tidsgrense for hva som er «varig». Namsfogden regner på hvor lang tid det vil ta deg å betale ned gjelden med det du realistisk kan betale. Et midlertidig problem – for eksempel noen måneder uten lønn før du begynner i ny jobb – er ikke nok. Hva «varig» betyr i praksis, er forklart grundigere i artikkelen om å være varig ute av stand til å betjene gjelden.

I tillegg gjelder noen andre krav:

• Du må være en privatperson. Aksjeselskaper og andre selskaper kan ikke få gjeldsordning. Har du hatt enkeltpersonforetak, kan næringsgjelden være med hvis virksomheten er avviklet uten uavklarte forhold, eller hvis næringsgjelden er en «forholdsvis ubetydelig del» av gjelden (§ 1-2).
• Det må ikke foreligge forhold som gjør at åpning «åpenbart vil virke støtende», for eksempel at det meste av gjelden er tatt opp nylig, eller at en betydelig del er skattegjeld du kan klandres for (§ 1-4).
• Du må gi riktige og fullstendige opplysninger. Bevisst feilaktige opplysninger fører til at søknaden skal avslås.

Vil du teste din egen situasjon mot vilkårene, kan du bruke verktøyet Kan jeg få gjeldsordning? som en første pekepinn.

Tre måter å ordne gjelden på

Ordet «gjeldsordning» brukes om tre ulike ting, og forskjellen har praktisk betydning:

En utenrettslig avtale er en vanlig forhandling: Du (gjerne med hjelp fra Nav-kontoret) ber kreditorene om nedbetalingsavtale, rentestopp eller nedskriving. Den registreres ikke i Løsøreregisteret, men hver kreditor kan si nei.

En frivillig gjeldsordning etter loven forutsetter at namsfogden har åpnet gjeldsforhandling. Forslaget sendes alle kreditorer med en frist som bør være tre uker. Den som ikke protesterer innen fristen, regnes som enig (§ 4-12). Én kreditor som sier nei, er likevel nok til at det ikke blir en frivillig ordning.

Da kan du begjære tvungen gjeldsordning. Begjæringen må være kommet fram til namsfogden før gjeldsforhandlingsperioden på fire måneder løper ut, og tingretten avgjør saken (§ 5-1). Retten skal stadfeste ordningen når lovens vilkår er oppfylt – kreditorenes samtykke er ikke nødvendig. Forskjellene er utdypet i oversikten over de tre typene gjeldsordning.

Slik går en sak fra søknad til ferdig plan

1. Søknad. Du fyller ut søknadsskjemaet og sender det i posten eller leverer det hos namsfogden der du bor. Det finnes ingen digital søknad per oktober 2026. Det koster ikke gebyr å søke. Finn kontoret ditt i oversikten over kontaktregisteret over namsfogder og rådgivere.
2. Forberedelse. Namsfogden kontrollerer opplysningene, kaller deg vanligvis inn til en samtale og kan be om mer dokumentasjon.
3. Åpning av gjeldsforhandling. Er vilkårene oppfylt, åpnes forhandlingene – av namsfogden når det er åpenbart, ellers av tingretten. Åpningen kunngjøres, og kreditorene får seks uker på å melde kravene sine.
4. Fire måneders «fredning». I gjeldsforhandlingsperioden kan kreditorene ikke kreve betaling, ta utlegg eller gå på kausjonisten. Har du utleggstrekk, erstattes det av et sikringstrekk.
5. Forslag og avgjørelse. Namsfogden hjelper deg med forslaget. Kreditorene godtar det (frivillig ordning), eller tingretten avgjør det (tvungen ordning).

Den eldre artikkelen om søknadsprosessen går gjennom søknaden mer i detalj.

Femårsperioden – og når den kan bli kortere eller lengre

En gjeldsordning varer normalt i fem år, regnet fra den dagen gjeldsforhandlingen ble åpnet. I en tvungen ordning sier loven at perioden «skal være på fem år», men den kan settes annerledes når det er tungtveiende grunner (§ 5-2):

• Kortere kan den bli hvis en vanlig periode vil være «særlig belastende» på grunn av alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, eller fordi du har måttet selge boligen. Kausjonsansvar som utgjør mye av gjelden, eller en utenrettslig avtale du lenge har betalt på, teller også. Loven sier ikke at kortperioden er tre år; det avgjøres konkret.
• Lengre kan den bli blant annet ved stor studiegjeld eller når du beholder en bolig med lav pantegjeld. Over åtte år skal den bare være i helt særegne tilfeller, og den kan aldri bli over ti år.

Hva du får beholde å leve av

Du skal beholde det som «med rimelighet trengs til underhold» for deg og husstanden (§ 4-3). I praksis tar namsfogden utgangspunkt i livsoppholdssatsene i forskrift om livsoppholdssatser. Fra 1. juli 2026 er satsene per måned:

Et tenkt eksempel: En enslig forelder med to barn på 8 og 12 år får 11 388 + 4 835 + 6 102 = 22 325 kroner i livsopphold. Husleien på 11 000 kroner kommer i tillegg. Har husstanden 36 500 kroner i samlet netto inntekt, blir det 3 175 kroner i måneden til kreditorene – 190 500 kroner over fem år. Er gjelden 900 000 kroner, slettes resten når perioden er oppfylt. Tallene er bare en illustrasjon; den virkelige planen bygger på dine dokumenterte inntekter og utgifter. Du kan regne på din egen husstand i livsoppholdskalkulatoren, og satsene er forklart i artikkelen om livsoppholdssatser.

Bolig, bil og andre eiendeler

Mange tror at de må selge alt. Det stemmer ikke. Du har plikt til å selge boligen bare når to vilkår er oppfylt samtidig: Salget gir kreditorene best dekning, og boligen er større eller dyrere enn husstandens rimelige behov (§ 4-4). Beholder du boligen, betaler du renter på boliglånet så langt det ligger innenfor boligens verdi pluss 10 prosent. Pantegjeld utover dette behandles som vanlig usikret gjeld og faller bort når ordningen er gjennomført. Mange kan altså beholde boligen gjennom hele perioden.

Bil, redskaper og liknende hjelpemidler kan du beholde hvis husstanden trenger dem for jobb, utdanning eller av andre velferdsmessige grunner – men ikke utover en samlet verdi lik folketrygdens grunnbeløp (G) (§ 4-5). Klær, vanlig innbo og ting med særlig personlig verdi beholder du. Eiendeler du ikke har rett til å beholde, som hytte, båt eller verdipapirer, selges slik at kreditorene får best mulig dekning (§ 4-6). Bilreglene er nærmere forklart i artikkelen om å beholde bilen.

Hva skjer med restgjelden?

Har du oppfylt en tvungen gjeldsordning, er du ved periodens slutt «fri» for den gjelden ordningen omfatter (§ 5-2 fjerde ledd). I en frivillig ordning står det samme normalt i avtalen. Det er tre unntak verdt å kjenne til:

• Pantegjeld innenfor verdien av bolig eller bil du beholder, består. Boliglånet må altså betjenes videre.
• Noen krav skal i utgangspunktet dekkes fullt ut, blant annet bidrag til private og bøter fastsatt ved dom (§ 4-8).
• Gjeld du tar opp etter at gjeldsforhandlingen er åpnet, er ikke med.

Kreditorene skal slette kravene når du har gjennomført ordningen. Kausjonister og medlåntakere er derimot fortsatt ansvarlige for det som står igjen av kravet.

Konsekvensene du bør regne med

Gjeldsordning er ingen lettvint løsning, men heller ingenting å skamme seg over. Det er en lov Stortinget har vedtatt nettopp for situasjonen du er i. Konsekvensene er likevel reelle:

• Stramt budsjett i flere år. Livsoppholdssatsen skal dekke mat, klær, transport, strøm, telefon og alt annet utenom boligen.
• Registrering. Åpningen og ordningen registreres i Løsøreregisteret. Kredittopplysningsbyråene kan bruke opplysningen om åpningen i inntil ett år og opplysningen om gjeldsordningen så lenge den varer (kredittopplysningsloven § 23). Det gjør det i praksis svært vanskelig å få ny kreditt i perioden.
• Ingen ny gjeld. Under forhandlingene trenger du namsfogdens samtykke for å ta opp ny gjeld eller selge eiendeler.
• Opplysningsplikt. Får du arv, en gevinst eller vesentlig bedre økonomi i perioden, må du si fra til kreditorene og namsfogden (§ 6-4). Kreditorene kan da kreve at ordningen endres.

Dette ble endret 1. januar 2025

Store deler av det som står om gjeldsordning på nettet, er skrevet før lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2025 (LOV-2024-06-25-56). For saker der gjeldsforhandlingen er åpnet etter denne datoen, gjelder blant annet:

• Du trenger ikke lenger å ha forsøkt en avtale med kreditorene på egen hånd før du søker. Kravet om egenforsøk er opphevet.
• Du kan få gjeldsordning mer enn én gang. Har du fullført en ordning tidligere, kan ny gjeldsforhandling før det har gått fem år bare åpnes i særlige tilfeller (§ 1-4 tredje ledd).
• Den toårige etterperioden er fjernet. Tidligere kunne kreditorene kreve ordningen satt til side hvis du fikk arv eller gevinst de to første årene etter at perioden var over.
• Ukjente krav fra banker, finansforetak og inkassoforetak som ikke meldes innen seks uker etter kunngjøringen, faller bort når gjeldsordningen er fastsatt (§ 3-2 tredje ledd).
• Perioden kan bli kortere enn fem år når en vanlig periode vil være særlig belastende.

I tillegg heter namsmannen nå namsfogden i loven, fra 1. juli 2026. Alle endringene er samlet i oversikten over endringene i gjeldsordningsloven fra 2025.

Før du søker: andre veier og gratis hjelp

For noen er gjeldsordning den eneste realistiske løsningen. For andre kan en nedbetalingsavtale, salg av bil eller bolig eller en forsvarlig refinansiering være bedre. Les gjerne om alternativene til gjeldsordning før du bestemmer deg. Er du allerede i gang med inkasso eller trekk i lønna, er det lurt å forstå hvordan utleggstrekk fungerer, fordi trekket stanser og erstattes når gjeldsforhandlingen åpnes.

Du trenger verken advokat eller betalt rådgiver for å søke. Namsfogden har veiledningsplikt, og Nav-kontoret gir gratis råd om økonomi og gjeld. Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning er 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Hvordan du får tak i en rådgiver, står i artikkelen om gratis gjeldsrådgivning i kommunen og Nav. Kjenner du at bekymringene tar overhånd, er fastlegen et godt sted å begynne, og Mental Helses hjelpetelefon har nummer 116 123.