Om gjeldsordning
Hva gjeldsordning er, vilkårene for å få det, forskjellen på utenrettslig, frivillig og tvungen gjeldsordning – og hva som ble endret i gjeldsordningsloven i 2025.
En gjeldsordning er en avtale, eller en avgjørelse fra tingretten, om at du betaler det du klarer til kreditorene i en periode – normalt fem år – og at resten av gjelden slettes når du har gjennomført. Ordningen er hjemlet i gjeldsordningsloven fra 1992 og er for privatpersoner som er varig ute av stand til å betale gjelden sin. Den er ingen lettvint løsning, men heller ingen skam: den er laget for å gi mennesker en ny start når gjelden ikke lar seg betale.
Er du ny her, begynn med hva gjeldsordning er, enkelt forklart. Deretter er sjekklisten over vilkårene det viktigste å lese – den viser hva namsfogden legger vekt på, og hva som kan gi avslag. Lurer du på hva «varig ute av stand» betyr i praksis, forklarer artikkelen om varig betalingsudyktighet hovedvilkåret.
Seksjonen forklarer også forskjellen på en utenrettslig avtale, en frivillig gjeldsordning og en tvungen gjeldsordning i tingretten – se de tre typene gjeldsordning – og hvilken gjeld som omfattes, fra forbrukslån og skatt til studielån og bøter.
Loven ble kraftig endret 1. januar 2025. Kravet om egenforsøk og den toårige etterperioden er fjernet, du kan få gjeldsordning mer enn én gang, og krav som ikke meldes innen seks uker, kan falle bort. Har du lest om gjeldsordning før 2025, bør du sjekke hva som er endret. Vil du teste deg selv, prøv veiviseren Kan jeg få gjeldsordning?
Gjeldsordning forklart
Grunnbegrepene: hva en gjeldsordning er, hvem den er for, hva den koster og hva den gir deg.
Hva er gjeldsordning?
Gjeldsordning gir deg fem år på livsoppholdsnivå mot at restgjelden slettes. Se vilkårene, hva du beholder og hva som endret seg 1. januar 2025.
Gjeldsordningsloven forklart
Gjeldsordningsloven har åtte kapitler og 52 paragrafer. Her er hva hvert kapittel sier i klarspråk, med de viktigste endringene fra 2025 og 2026.
Gjeldssanering
Gjeldssanering er et folkelig ord. I norsk rett heter det gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, og du søker hos namsfogden.
Fordeler og ulemper
Gjeldsfrihet og ro fra inkasso, mot fem år på livsoppholdssatsen, salg av eiendeler og registrering. En ærlig avveining av gjeldsordning.
Myter om gjeldsordning
Må du prøve selv først? Mister du boligen? Slettes all gjeld? 12 seiglivede myter om gjeldsordning, med riktig svar og lovhjemmel.
Hvem får gjeldsordning?
Sykdom, samlivsbrudd, spillgjeld, nedlagt firma eller forbrukslån: Se hva som avgjør om du får gjeldsordning, og hvor typetilfellene står i fare.
Vilkårene
Varig ute av stand, «støtende», hvilken gjeld som omfattes – og om du kan få ordning flere ganger.
Vilkårene – sjekkliste
Hvem får gjeldsordning? Sjekk vilkårene i gjeldsordningsloven punkt for punkt: varig ute av stand, ikke støtende, tidligere ordning og bosted.
Når er gjeldsordning «støtende»?
Gjeldsordning nektes hvis åpning «åpenbart vil virke støtende». Se de fem momentene i § 1-4: ny gjeld, straffesaker, gaver, mislighold og skatt.
Hvilken gjeld omfattes?
Gjeldsordningen omfatter all gjeld fra før åpningen. Se tabellen: hva som deles likt, hva som må dekkes fullt, og hva som holdes utenfor.
Gjeld som ikke slettes
Bøter fra dom, erstatning for straffbare forhold og bidrag til private skal dekkes fullt i gjeldsordningen. Se unntakene i § 4-8 og hva som består.
Studielån i gjeldsordning
Studielån er med i gjeldsordningen som vanlig gjeld, og resten slettes når ordningen er oppfylt. Se hva Lånekassen gjør, og når det tar lengre tid.
Skattegjeld i gjeldsordningen
Skattegjeld fra før åpningen er med i gjeldsordningen, men restskatt som oppstår senere må betales ved siden av. Se reglene i § 4-8 og § 1-4.
Tre former for gjeldsordning
Utenrettslig avtale, frivillig gjeldsordning etter loven og tvungen gjeldsordning i tingretten.
Tre typer gjeldsordning
Utenrettslig avtale, frivillig gjeldsordning eller tvungen i tingretten? Se hvem som bestemmer, hvem som må si ja, og hva som skjer med gjelden.
Utenrettslig gjeldsordning
Utenrettslig gjeldsordning er en avtale du inngår selv med kreditorene. Hva er bindende, og hva skjer hvis én kreditor sier nei?
Frivillig gjeldsordning
En frivillig gjeldsordning er vedtatt når alle kreditorene har godtatt forslaget. Taushet innen fristen regnes som ja. Se frister, innhold og virkninger.
Tvungen gjeldsordning
Sier én kreditor nei, kan tingretten stadfeste en tvungen gjeldsordning. Se fristen hos namsfogden, hva retten prøver og når du kan anke.
Gjeldsordning eller konkurs?
Personlig konkurs sletter ikke gjelden i Norge – gjeldsordning gjør det når perioden er oppfylt. Se forskjellene og når konkurs kan være aktuelt.
Gjeldsordning eller refinansiering?
Refinansiering passer når du kan betjene et nytt lån – gjeldsordning når du varig ikke kan. Se regnestykket, bankens krav og fellen med boliglån.
Lovendringene i 2025
Egenforsøket og etterperioden er borte, perioden kan bli kortere og krav kan falle bort.
Lovendringene i 2025
Egenforsøket er borte, etterperioden fjernet og gjeldsordning kan gis flere ganger. Se alle endringene fra 1.1.2025 og overgangsregelen.
Egenforsøk opphevet
Fra 1.1.2025 trenger du ikke prøve en avtale med kreditorene før du søker gjeldsordning. Se hvorfor kravet forsvant, og når et forsøk lønner seg.
Etterperioden fjernet
Den toårige etterperioden ble opphevet 1.1.2025, også for eldre ordninger. Se hva det betyr for arv og gevinster, og hva kreditorene kan kreve.
Kortere enn fem år
Gjeldsordningen kan bli kortere enn fem år ved særlig belastende forhold, stort kausjonsansvar eller lang egen avtale. Se vilkårene.
Seksukersfristen
Ukjente krav fra banker og inkassoselskaper som ikke meldes innen seks uker, faller bort når gjeldsordningen fastsettes (§ 3-2). Se unntakene.