Om gjeldsordning
Dersom du er så alvorlig gjeldstynget etter flere år med stadige låneopptak i form av banklån, forbrukslån og kredittkort gjeld, at du ikke ser noen mulighet til å komme ut av situasjonen kan en gjeldsordning være et alternativ for deg. En gjeldsordning kan være en frivillig utenrettslig avtale med dine kreditorer eller en rettslig ordning som enten er frivillig eller tvungen. Vi kommer tilbake lenger ned i artikkelen med en nærmere forklaring på forskjellene.
For å gjøre det helt klart først som sist, en gjeldsordning er ingen lukrativ affære, en gjeldsordning er siste utvei når du ikke finner noen annen løsning på dine gjeldsproblemer. En gjeldsordning kan være en døråpner for å få en ny start men det er ikke uten konsekvenser for din livssituasjon. En gjeldordning medfører normalt at du må selge formuesgoder som hus og bil og du må påregne en nøktern livsstil i hele gjeldsordningsperioden.
På begynnelsen av 90 tallet kom gjeldsordningsloven som en konsekvens av jappetid og boligkrakk. Denne loven skulle sørge for at personer som satt i dyp gjeldskrise skulle få muligheten til å starte på nytt med blanke ark, samtidig var det viktig at en slik løsning ikke var for enkel å få og gjennomføre slik at det kun skulle benyttes som en ”siste utvei”.
For å få en rettslig gjeldsordning må det sendes inn søknad til namsmannen i skyldners distrikt. Det er lovregulert hvordan søknadsprosessen skal foregå. Behandlingen deretter kan deles opp i to faser. Først skal tingretten avgjøre om det er grunnlag for å få åpnet offentlige gjeldsforhandlinger. Dersom retten finner grunnlag for det blir du ”fredet” i 4 måneder hvor gjeldsforhandlingene pågår. I denne fasen setter du frem et forslag til gjeldsordning til dine kreditorer i samråd med namsmannen som oppfyller gjeldsordningslovens krav. Dersom dette forslaget godtas av alle kreditorer får du stadfestet en frivilling offentlig gjeldsordning som alle kreditorer er bundet av. Dersom noen av kreditorene motsetter seg forslaget kan du gjøre eventuelle forandringer og begjære tvungen gjeldsordning (du får hjelp av namsmannen). Namsretten kan da stadfeste en tvungen gjeldsordning dersom den finner at kravene til det er oppfylt.
For å få åpnet gjeldsforhandlinger må du oppfylle følgende krav: Du må være varig ute av stand til å betjene gjelden din innenfor rimelige grenser, du må ha forsøkt å komme til en løsning med kreditorene selv (eller ved hjelp fra gjeldsrådgiver) og du kan ikke ha hatt gjeldsordning tidligere. Loven setter også en del krav til type gjeld, bl.a. svekker det din mulighet til å få åpnet gjeldforhandlinger dersom store deler av gjelden er straffegjeld, av nyere dato og/eller stor del av gjelden er skatt og avgiftsgjeld.
Når du har fått åpnet gjeldsforhandlinger må du i samråd med namsmannen eller medhjelper som er oppnevnt fremme et forslag til gjeldordning. En gjeldsordning vil normalt medføre en gjeldsordningsperiode på 5 år hvor du beholder den del av din inntekt som er nødvendig til livsopphold (namsmannen har faste satser som brukes) og overskytende går til dekning av den gamle gjelden. Når gjeldsordningsperioden er over slettes resten av den gamle gjelden og du kan begynne med blanke ark. Du kan for øvrig kun få gjeldsordning på denne måten en gang i livet så det er ekstremt viktig å ta vare på den ene muligheten du får.
Du må være forberedt på å selge alle formuesgoder som du ikke har behov for. Klær, innbo av normal nøktern standard og lignende er unntatt. I noen tilfeller kan du beholde bolig dersom den er av nøktern standard som medfører at det blir dyrere for deg å skaffe alternativ bolig. Lånet og pantet på boligen vil i så fall ikke bli slettet. Dersom du har en nøktern bil er det i noen tilfeller mulighet for å beholde den dersom du er avhengig av den for å komme deg til jobb, eller har særskilte helsemessige behov.
Som nevnt tidligere er det et krav at du for å få åpnet offentlige gjeldsforhandlinger først må ha forsøkt å komme til en ordning med kreditorene selv. De aller fleste velger å la en gjeldsrådgiver bistå dem med dette. Alle kommuner er lovpålagt å tilby en gratis gjeldsrådgiver til sine innbyggere. Dessverre varierer kvaliteten på disse veldig og de har normalt lang ventetid. Erfaringer viser at disse offentlige gjeldsrådgiverne sjeldent forsøker å komme til en ordning men istedenfor styrer mot å få åpnet offentlige gjeldsforhandlinger hos namsmannen. Det mener vi er veldig synd da en privat utenrettslig ordning ofte er et bedre alternativ. Mange velger derfor å kontakte private gjeldsrådgivere som gjerne er ledig på dagen. Her er det mange gode alternativer men også noen dårlige. Du bør derfor alltid være varsom og sjekke referanser og lese godt gjennom avtalen de presenterer for deg. Et godt alternativ kan være en advokat, selv om det er noe dyrere. Du er da beskyttet på en helt annen måte mot useriøse aktører på grunn av de strenge etiske kravene til advokater og en advokat blir som regel tatt mer seriøst imot hos kreditorene.
Fordelene med en privat utenrettslig gjeldsordning er mange. Du står mye mer fritt i forhold til å lage en avtale som passer deg og ordningen blir ikke registrert i noen offentlige registre. Du har dermed ikke brukt opp din ene mulighet til å få en offentlig gjeldsordning dersom du skulle få behov for det senere. En privat ordning er generelt en mer motiverende måte å jobbe seg ut av problemene på en det en offentlig ordning er. En offentlig ordning virker bl.a. lite motiverende i forhold til å skaffe seg økt ekstra inntekt, noe som fører til en pasifisering som mange dessverre tar med seg når ordningen er over.
Når det er sagt er det viktig å få frem at en offentlig ordning for noen er det desidert beste alternativet og ofte den eneste reelle løsningen på gjeldsproblemet. Tommelfinger regelen her blir at jo større gjeldsproblemet er jo bedre er det for deg med en offentlig ordning. Din inntekt har også betydning her. Jo bedre inntekten din er jo bedre er du tjent med en utenrettslig ordning.
Dersom du etter å ha lest denne artikkelen finner ut at en gjeldsordning er et alternativ for deg er første steg videre å kontakte en gjeldsrådgiver. Ta kontakt med kommunen og spør hvem som er gjeldsrådgiver i kommunen og hvilken ventetid som må påregnes. Dersom det er lang ventetid bør du kontakte en advokat for å hjelpe deg. En del advokater har faktisk spesialisert seg på gjeldsrådgivning. Vær oppmerksom på at enkelte kommuner setter bort gjeldsrådgivningstjenesten til private gjeldsrådgivere eller advokater. I slike tilfeller vil det være uklokt å gå utenom det offentlige slik at du må betale dette selv.
Denne artikkelen er langt fra en fullstendig redegjørelse om gjeldsordning. Flere plikter og rettigheter er unnlatt for å forenkle artikkelen. Loven er også lagt opp med tanke på individuell behandling av alle saker. Det kan derfor være forhold rundt deg og din situasjon som gjør at din sak blir behandlet noe annerledes enn det som er nevnt i artikkelen. Vi tar også forbehold om skrivefeil eller faktiske feil i opplysningene. Du må derfor alltid forholde deg til de råd og pålegg du får fra namsmannen i en gjeldsordningssak.