Om gjeldsordning

En gjeldsordning er siste utvei når du varig ikke klarer gjelden. Du søker hos namsfogden, betaler det du kan i normalt fem år, og restgjelden slettes. Kravet om egenforsøk og forbudet mot mer enn én gjeldsordning ble opphevet i 2025.

Dersom du er så alvorlig gjeldstynget etter flere år med stadige låneopptak i form av banklån, forbrukslån og kredittkortgjeld, at du ikke ser noen mulighet til å komme ut av situasjonen, kan en gjeldsordning være et alternativ for deg. En gjeldsordning kan være en frivillig utenrettslig avtale med dine kreditorer eller en rettslig ordning som enten er frivillig eller tvungen. Vi kommer tilbake lenger ned i artikkelen med en nærmere forklaring på forskjellene, og du finner en enkel gjennomgang av hva en gjeldsordning er, fra søknad til gjeldsfrihet.

For å gjøre det helt klart først som sist, en gjeldsordning er ingen lukrativ affære, en gjeldsordning er siste utvei når du ikke finner noen annen løsning på dine gjeldsproblemer. En gjeldsordning kan være en døråpner for å få en ny start, men det er ikke uten konsekvenser for din livssituasjon. En gjeldsordning kan medføre at du må selge formuesgoder som hus og bil, og du må påregne en nøktern livsstil i hele gjeldsordningsperioden.

På begynnelsen av 90-tallet kom gjeldsordningsloven som en konsekvens av jappetid og boligkrakk. Denne loven skulle sørge for at personer som satt i dyp gjeldskrise skulle få muligheten til å starte på nytt med blanke ark, samtidig var det viktig at en slik løsning ikke var for enkel å få og gjennomføre, slik at den kun skulle benyttes som en «siste utvei». Loven er endret flere ganger siden, sist og mest omfattende fra 1. januar 2025.

Slik foregår en gjeldsordning etter loven

For å få en rettslig gjeldsordning må det sendes inn søknad til namsmannen i skyldners distrikt – som siden 1. juli 2026 heter namsfogden i loven. Det er lovregulert hvordan søknadsprosessen skal foregå. Søknaden sendes per post eller leveres hos namsfogden, og det koster ingenting å søke. Hvordan du fyller ut og dokumenterer søknaden, står i artikkelen om søknadsprosessen for gjeldsordning.

Behandlingen deretter kan deles opp i to faser. Først skal det avgjøres om det er grunnlag for å åpne gjeldsforhandling. Namsfogden gjør det selv når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt, ellers sendes saken til tingretten (gjeldsordningsloven § 3-1). Dersom gjeldsforhandling åpnes, blir du «fredet» i 4 måneder hvor gjeldsforhandlingene pågår: kreditorene kan da ikke kreve betaling eller ta utlegg (§ 3-4). I denne fasen setter du frem et forslag til gjeldsordning til dine kreditorer i samråd med namsfogden som oppfyller gjeldsordningslovens krav. Dersom dette forslaget godtas av alle kreditorer, er det vedtatt en frivillig gjeldsordning som alle kreditorer er bundet av. Kreditorer som ikke svarer innen fristen, regnes som om de har godtatt forslaget (§ 4-12). Dersom noen av kreditorene motsetter seg forslaget, kan du gjøre eventuelle forandringer og begjære tvungen gjeldsordning (du får hjelp av namsfogden). Begjæringen må være kommet fram til namsfogden før de fire månedene er ute. Tingretten kan da stadfeste en tvungen gjeldsordning dersom den finner at kravene til det er oppfylt.

Vilkårene for å få åpnet gjeldsforhandling

For å få åpnet gjeldsforhandlinger må du være varig ute av stand til å betjene gjelden din innenfor rimelige grenser. Tidligere måtte du i tillegg ha prøvd å komme til en løsning med kreditorene selv (eller ved hjelp fra gjeldsrådgiver), og du kunne ikke ha hatt gjeldsordning tidligere. Begge disse reglene ble endret 1. januar 2025: kravet om egenforsøk er opphevet, og den som har hatt gjeldsordning før, kan få en ny. Har du fullført en gjeldsordning, kan det likevel bare i særlige tilfeller åpnes ny gjeldsforhandling før det har gått fem år (gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd).

Loven setter også en del krav til type gjeld, bl.a. svekker det din mulighet til å få åpnet gjeldsforhandlinger dersom store deler av gjelden er straffegjeld, av nyere dato og/eller stor del av gjelden er skatte- og avgiftsgjeld. Disse forholdene vurderes i en samlet vurdering av om åpning «åpenbart vil virke støtende» (§ 1-4). En oversikt over vilkårene for gjeldsordning viser hva namsfogden ser etter.

Gjeldsordningsperioden og hva du får beholde

Når du har fått åpnet gjeldsforhandlinger, må du i samråd med namsfogden eller medhjelper som er oppnevnt fremme et forslag til gjeldsordning. En gjeldsordning vil normalt medføre en gjeldsordningsperiode på 5 år, regnet fra åpningen, hvor du beholder den del av din inntekt som er nødvendig til livsopphold og boutgifter, og overskytende går til dekning av den gamle gjelden. Namsfogden bruker faste satser for livsopphold: fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, i tillegg til nødvendige boutgifter. Når gjeldsordningsperioden er over og du har gjort det du skulle, slettes resten av den gamle gjelden og du kan begynne med blanke ark. Unntaket er pantegjeld innenfor verdien av bolig eller bil du har fått beholde – den består (§ 5-2 fjerde ledd).

Fra 1. januar 2025 kan perioden også bli kortere enn fem år når sosiale forhold som alder, helse eller familiesituasjon gjør en normal periode særlig belastende (§ 5-2). Samtidig ble den gamle etterperioden fjernet: tidligere kunne kreditorene i to år etter at ordningen var ferdig, kreve å få del i arv eller gevinster. Fram til 2025 kunne du dessuten bare få gjeldsordning én gang. Det er ikke lenger tilfellet, men det legges vekt på at du har hatt gjeldsordning før, så det er fortsatt klokt å ta godt vare på muligheten.

Du må være forberedt på å selge alle formuesgoder som du ikke har behov for. Klær, innbo av normal nøktern standard og lignende er unntatt. Boligen kan du ofte beholde: du har bare plikt til å selge den dersom et salg gir kreditorene best dekning og boligen samtidig er større eller dyrere enn det du og husstanden rimelig trenger (§ 4-4). Boliglånet innenfor boligens verdi med et tillegg på 10 prosent blir i så fall ikke slettet; det betjenes med renter i perioden. Pantegjeld utover dette behandles som usikret gjeld og faller bort når ordningen er gjennomført. Dersom du har en nøktern bil, kan du beholde bilen når du eller noen i husstanden trenger den for yrke, utdanning eller av andre velferdsmessige grunner, så lenge bilen og liknende hjelpemidler samlet ikke er verdt mer enn folketrygdens grunnbeløp (§ 4-5).

Utenrettslig avtale eller gjeldsordning etter loven?

Før 1. januar 2025 var det et krav at du for å få åpnet offentlige gjeldsforhandlinger først hadde prøvd å komme til en ordning med kreditorene selv. Det kravet er opphevet, og du kan søke direkte hos namsfogden, som har plikt til å veilede deg (§ 2-2). Mange har likevel nytte av å prøve en avtale først, og de aller fleste velger å la en gjeldsrådgiver bistå dem med dette. Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning om økonomi (sosialtjenesteloven § 17) og så langt det er mulig hjelpe den som forsøker en utenrettslig ordning (gjeldsordningsloven § 1-5). Hjelpen er gratis og gis gjennom Nav-kontoret, og du kan også ringe Navs telefon for økonomi og gjeld på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15). Ventetiden kan variere mye fra kommune til kommune.

Noen opplever at rådgiveren raskt anbefaler å søke gjeldsordning hos namsfogden. Det kan være det riktige rådet, men spør gjerne om en utenrettslig ordning er realistisk i ditt tilfelle, for en privat utenrettslig ordning kan være et bedre alternativ. Noen velger i stedet å kontakte private gjeldsrådgivere, som gjerne har kortere ventetid, men som tar betalt. Her er det gode alternativer men også noen dårlige. Du bør derfor alltid være varsom, sjekke referanser og lese godt gjennom avtalen de presenterer for deg, også hva det koster, før du skriver under – se hva du bør vite om kommersielle gjeldshjelpere. Et godt alternativ kan være en advokat, selv om det er dyrere. Du er da beskyttet på en helt annen måte mot useriøse aktører på grunn av de strenge etiske kravene til advokater.

Fordelene med en privat utenrettslig gjeldsordning er mange. Du står mye mer fritt i forhold til å lage en avtale som passer deg, og ordningen blir ikke registrert i Løsøreregisteret slik en gjeldsordning etter loven blir. En ulempe er at hver kreditor bare er bundet hvis den selv sier ja. En privat ordning er generelt en mer motiverende måte å jobbe seg ut av problemene på enn det en offentlig ordning er. En offentlig ordning kan bl.a. virke lite motiverende i forhold til å skaffe seg økt ekstra inntekt, fordi en vesentlig bedre økonomi i perioden kan gi kreditorene rett til å kreve ordningen omgjort (§ 6-2). Det kan føre til en passivisering som noen tar med seg når ordningen er over.

Når det er sagt, er det viktig å få frem at en offentlig ordning for noen er det desidert beste alternativet og ofte den eneste reelle løsningen på gjeldsproblemet. Tommelfingerregelen her blir at jo større gjeldsproblemet er, jo bedre er det for deg med en offentlig ordning. Din inntekt har også betydning her. Jo bedre inntekten din er, jo bedre er du tjent med en utenrettslig ordning.

Dersom du etter å ha lest denne artikkelen finner ut at en gjeldsordning er et alternativ for deg, er første steg videre å kontakte en gjeldsrådgiver. Ta kontakt med Nav-kontoret i kommunen og spør hvem som er gjeldsrådgiver og hvilken ventetid som må påregnes – i oversikten over gratis gjeldsrådgivning i kommunene finner du kontaktinformasjon. Dersom det er lang ventetid, kan du ringe Navs telefon eller kontakte en advokat for å hjelpe deg. En del advokater har faktisk spesialisert seg på gjeldsrådgivning, men en advokat koster penger, og fri rettshjelp gis bare unntaksvis i gjeldsordningssaker. Vær oppmerksom på at enkelte kommuner setter bort gjeldsrådgivningstjenesten til private gjeldsrådgivere eller advokater. I slike tilfeller vil det være uklokt å gå utenom det offentlige slik at du må betale dette selv.

Denne artikkelen er langt fra en fullstendig redegjørelse om gjeldsordning. Flere plikter og rettigheter er unnlatt for å forenkle artikkelen. Loven er også lagt opp med tanke på individuell behandling av alle saker. Det kan derfor være forhold rundt deg og din situasjon som gjør at din sak blir behandlet noe annerledes enn det som er nevnt i artikkelen. Vi tar også forbehold om skrivefeil eller faktiske feil i opplysningene. Du må derfor alltid forholde deg til de råd og pålegg du får fra namsfogden i en gjeldsordningssak.