Gjeldsordning steg for steg: hele veien fra første bekymring til ferdig ordning

De fleste som ender med gjeldsordning, har båret på bekymringen lenge før de gjør noe med den. Det er forståelig, men tiden koster: renter, gebyrer og utleggstrekk vokser mens du venter. Den gode nyheten er at veien ut er kjent og forutsigbar. Gjeldsordningsloven beskriver hvert steg, namsfogden har plikt til å veilede deg, og rådgivningen hos Nav er gratis.

Under ser du hele løpet i rekkefølge, fra du først merker at gjelden tar overhånd, til restgjelden er slettet. Ikke alle trenger alle stegene. Noen løser problemet med en avtale med kreditorene og kommer aldri til søknaden. Andre får en frivillig gjeldsordning og slipper tingretten. Hvert steg lenker til artikkelen som forklarer det grundigere.

Før du søker: oversikt, hjelp og alternativer

1. Ta signalene på alvor. Inkassobrev du ikke åpner, nye lån for å betale gamle, regninger som skyves fra måned til måned – det er tegn på at gjelden er i ferd med å ta over. Se varselsignalene og førstehjelp ved gjeldskrise. Påvirker bekymringene søvn og helse, er fastlegen et godt sted å begynne; Mental Helse har hjelpetelefon på 116 123.
2. Skaff full oversikt over gjelden. Ingen kan hjelpe deg uten en liste over hva du skylder og til hvem. Gjeldsregistrene viser bare usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort, så du må også sjekke Skatteetatens kravoversikt, inkassobrev og egne lånepapirer for boliglån og billån. Slik gjør du det: skaff oversikt over all gjelden, og finn registrene i oversikten over gjeldsinformasjonsforetakene.
3. Lag et budsjett og prioriter de viktigste regningene. Bolig, strøm og løpende barnebidrag kommer før forbrukslånet. Sett opp inntekter og faste utgifter og se hva som faktisk er igjen. Hvilke regninger du bør betale først, forklarer rekkefølgen, og livsoppholdskalkulatoren viser hva namsfogden regner med at du trenger.
4. Få gratis hjelp. Nav-kontoret har plikt til å gi råd og veiledning om økonomi (sosialtjenesteloven § 17). Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15, og rådgiveren kan også hjelpe deg å søke gjeldsordning. Finn tjenesten i kommunen din. Du trenger ikke betale noen for å søke – vær skeptisk til kommersielle gjeldshjelpere.
5. Kontroller kravene og svar på brevene. Inkassokrav kan være for høye, gamle krav kan være foreldet, og en forliksklage du ikke svarer på, gir fraværsdom. Bruk kalkulatoren for inkassokrav og artikkelen om foreldelse av gjeld, og les hvordan du svarer på en forliksklage.
6. Vurder alternativene. En avtale om betalingsutsettelse, et engangsoppgjør eller salg av bil eller bolig kan løse problemet raskere enn en gjeldsordning. Siden 1. januar 2025 må du ikke lenger ha prøvd dette selv før du søker, men det er ofte lurt likevel. Se alternativer til gjeldsordning og hvordan du forhandler med kreditorene.
7. Sjekk om du fyller vilkårene. Du må være varig ute av stand til å betale gjelden (gjeldsordningsloven § 1-3), og søknaden kan bli avslått hvis det vil virke støtende, for eksempel fordi det meste av gjelden er helt ny (§ 1-4). Test deg selv med veiviseren Kan jeg få gjeldsordning? og les sjekklisten over vilkårene. Ikke ta opp ny gjeld nå – det kan føre til avslag, se ny gjeld rett før søknaden.

Søknaden: skjema, vedlegg og namsfogden

8. Fyll ut søknadsskjemaet. Skjemaet heter «Søknad om gjeldsforhandling» (Q-0262-1 B) og ligger på politiet.no. Det holder å fylle ut første side for å få søknaden registrert, og namsfogden skal hjelpe deg med resten. Skjemaet spør blant annet om du har gitt bort eiendeler verdt over 5 000 kroner de siste to årene. Se søknadsskjemaet del for del og budsjettet i søknaden.
9. Legg ved dokumentasjonen. Politiet ber om en liste over kreditorene, dokumentasjon på inntekten din og eventuell ektefelles eller samboers, skattemeldinger og skatteoppgjør for de siste tre årene, og dokumentasjon på boutgifter og andre faste utgifter. Mangler noe, får du en frist. Bruk den komplette sjekklisten.
10. Send søknaden til namsfogden. Søknaden sendes per post eller leveres hos namsfogden der du bor; det finnes ingen digital innsending per oktober 2026. Bor du i utlandet, sender du den til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum. Søknaden er gratis. Finn kontoret i namsfogdens kontaktregister og les hvor du sender søknaden.
11. Samtale, kontroll og eventuelt avslag. Namsfogden kontakter deg normalt for en samtale, kontrollerer opplysningene og kan pålegge deg å selge eiendeler før saken åpnes (§§ 2-3 og 2-5). Får du avslag, kan du klage til tingretten innen én måned. Klagen må være underskrevet og sendt i original, og den koster ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026. Se mens du venter og klage på avslag.

Behandlingen: åpning, forslag og kreditorenes svar

12. Gjeldsforhandling åpnes. Tingretten åpner gjeldsforhandling, men namsfogden kan gjøre det selv når vilkårene åpenbart er oppfylt (§ 3-1). Da starter en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder med betalingsutsettelse: kreditorene kan ikke kreve betaling eller ta utlegg, og et utleggstrekk erstattes av sikringstrekk (§ 3-4). Du må ikke ta opp ny gjeld eller selge eiendeler uten namsfogdens samtykke (§ 3-5). Se åpning av gjeldsforhandling.
13. Kunngjøring og seksukersfristen. Åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes kunngjøringspublikasjon, og kreditorene får seks uker til å melde kravene sine (§ 3-2). Ukjente krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke meldes i tide, faller bort når ordningen er fastsatt – men ikke krav du med vilje eller grovt uaktsomt har holdt utenfor. Se seksukersfristen.
14. Forslaget sendes kreditorene. Namsfogden hjelper deg med et forslag til frivillig gjeldsordning: hva du skal betale per termin, i hvor lang tid, og hvordan pengene fordeles. Kreditorene bør få tre uker til å svare, og den som ikke svarer, regnes som enig (§ 4-12). Sier alle ja, er ordningen vedtatt. Se forslaget til gjeldsordning og når en kreditor sier nei.
15. Tvungen gjeldsordning hvis noen sier nei. Én kreditor kan stoppe en frivillig ordning. Da kan du begjære tvungen gjeldsordning, men begjæringen må være kommet fram til namsfogden før de fire månedene er ute (§ 5-1). Tingretten holder rettsmøte og stadfester ordningen ved kjennelse når vilkårene er oppfylt (§ 5-4). Kjennelsen kan ankes innen én måned. Se tvungen gjeldsordning og saken i tingretten.

Under og etter ordningen

16. Lev på livsoppholdssats i normalt fem år. Perioden regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingen. Du beholder et beløp til livsopphold – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026, pluss boutgifter og tillegg for barn – og resten går til kreditorene. Får du arv, en større gevinst eller vesentlig bedre økonomi, skal du si fra (§ 6-4). Se livsoppholdssatsene og opplysningsplikten.
17. Be om endring hvis livet endrer seg. Blir du syk, mister jobben eller får andre uforutsette utgifter som svekker betalingsevnen, kan du be om å få ordningen endret mens perioden løper (§§ 6-1 og 6-5). Det er bedre enn å slutte å betale. Se endring av gjeldsordningen.
18. Ferdig: restgjelden slettes. Når du har gjennomført ordningen, er du fri for gjelden den omfattet. Boliglån innenfor boligens verdi består, og kausjonister hefter fortsatt for det som står igjen. Etterperioden ble fjernet i 2025, så kreditorene kan ikke kreve mer fordi økonomien din blir bedre etterpå – men ved uredelighet kan ordningen oppheves innen ett år etter periodens slutt (§§ 6-2 og 6-5). Se når gjeldsordningen er ferdig og en ny start.