Opplysningsplikt i gjeldsordningsperioden – hva du må melde, og til hvem

Du skal innen rimelig tid si fra til kreditorene og namsfogden når noe skjer som kan gi kreditorene rett til å kreve ordningen omgjort – typisk arv, gevinst, en klart bedre inntekt eller stor verdistigning på boligen. Å tie kan i verste fall føre til at gjeldsordningen oppheves.

Under gjeldsordningen har du plikt til å si fra når økonomien din blir vesentlig bedre. Gjeldsordningsloven § 6-4 sier at du skal opplyse kreditorene og namsfogden «innen rimelig tid» når det skjer noe du forstår eller må forstå kan gi dem rett til å kreve ordningen omgjort. Typiske eksempler er arv, en pengegevinst, en klart høyere inntekt eller at boligen du har fått beholde, stiger mye i verdi. I tillegg står det i ordningen din hvilke opplysninger du skal sende hvert år – som regel en kopi av skatteoppgjøret. Holder du tilbake viktige opplysninger, kan retten oppheve gjeldsordningen, og da kan gjelden komme tilbake for fullt.

Det er lett å bli redd av dette. Men plikten er tydelig avgrenset, og den er til for å holde ordningen rettferdig – ikke for å fange deg i småting. Under går vi gjennom hva loven krever, hva politiet ber om, og hvordan du melder fra på en måte som beskytter deg.

Opplysningsplikten følger deg gjennom hele saken

Ordet «opplysningsplikt» brukes om flere plikter som gjelder i ulike faser. Det hjelper å holde dem fra hverandre:

Denne artikkelen handler mest om den siste fasen – de normalt fem årene du betaler etter ordningen. Opplysningsplikten overfor namsfogden ved utlegg og utleggstrekk er en annen ordning, som du finner omtalt under opplysningsplikt overfor namsfogden.

Dette sier loven

«Dersom det inntreffer omstendigheter som skyldneren forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett til omgjøring etter § 6-2, skal skyldneren innen rimelig tid på betryggende måte opplyse fordringshaverne og namsfogden om dette.»

Hvert ledd i setningen har betydning:

• «forstår eller må forstå» – det holder ikke å si at du ikke tenkte over det, hvis det var åpenbart. En arv på flere hundre tusen kroner må alle forstå at kreditorene vil vite om.
• «innen rimelig tid» – loven setter ingen fast frist i dager. Men jo lenger du venter, jo vanskeligere blir det å forklare. Si fra når du vet at pengene kommer, ikke når de er brukt.
• «på betryggende måte» – skriftlig, slik at du kan dokumentere at du har sagt fra.
• «fordringshaverne og namsfogden» – alle kreditorene som er med i ordningen, og namsfogden. Namsfogden ble lagt til i paragrafen fra 1. januar 2025.

Hva gir kreditorene rett til omgjøring?

Siden § 6-4 viser til § 6-2, er det den paragrafen som avgjør hva du må melde. Den nevner disse situasjonene:

1. Vesentlige forbedringer i økonomien din i gjeldsordningsperioden. Ordet «vesentlige» er viktig. En vanlig lønnsjustering eller noen hundrelapper mer i måneden er normalt ikke det loven sikter til. En ny jobb med klart høyere lønn, en varig økning i trygd eller pensjon, eller at du går fra deltid til heltid, kan være det.
2. Et større beløp. Mottar du «et større beløp», kan det helt eller delvis fordeles på kreditorene uten at det reises omgjøringssak. Typiske eksempler er arv og pengegevinster, men også andre engangsutbetalinger kan være det.
3. Skatt til gode. Har du fått tilbake skatt fordi du betalte for mye forskudd, og det har ført til at kreditorene fikk for lite, skal beløpet fordeles på dem. Har feilen i stedet ført til at du beholdt mindre enn ordningen forutsatte, beholder du tilgodebeløpet – uansett størrelse.
4. Stor verdistigning på boligen. Har du beholdt boligen, og den har steget så mye i verdi at det vil virke urimelig om du beholder hele økningen, kan kreditorene kreve omgjøring (§ 6-2 andre ledd).

Politiet går i sin veiledning lenger i ordlyden enn loven og skriver at du må informere kreditorene om økonomien din endrer seg, og at overskudd på grunn av for eksempel arv eller gevinster skal betales til kreditorene. Det er et godt praktisk råd: Er du i tvil, si fra. Du taper ingenting på å opplyse om noe som viser seg ikke å være vesentlig.

Når økonomien blir dårligere

§ 6-4 gjelder forhold som kan gi kreditorene rett til omgjøring – altså forbedringer. Blir økonomien dårligere fordi du blir syk, mister jobben eller får varig høyere utgifter, er det ikke opplysningsplikten som slår inn, men din rett til å be om endring etter § 6-1. Den krever at det har skjedd noe du ikke burde forutse, eller andre særlige omstendigheter som svekker evnen din til å oppfylle ordningen. Ta kontakt med namsfogden med en gang, og les om endring av gjeldsordningen og om å være syk eller arbeidsledig under gjeldsordning.

Gjeld du glemte å oppgi da du søkte, er en tredje situasjon. Dukker et gammelt krav opp, kan du be om at det tas inn i ordningen (§ 6-1 tredje ledd) – men ikke hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt lot være å opplyse om det. Det er enda en grunn til å være grundig fra starten av.

Slik melder du fra

Det finnes ikke noe eget skjema. Det som betyr noe, er at alle får samme informasjon, at den er skriftlig, og at du kan bevise at den er sendt.

1. Finn fram listen over kreditorene i ordningen din. Adressene står i ordningen eller i brevene fra namsfogden.
2. Skriv kort hva som har skjedd, når det skjedde, og hvor stort beløpet er eller hvor mye inntekten har endret seg.
3. Legg ved dokumentasjon: skifteoppgjør, utbetalingsmelding, ny arbeidskontrakt eller lønnsslipp.
4. Send samme brev til alle kreditorene og til namsfogden. E-post eller rekommandert brev gir deg dokumentasjon.
5. Ta vare på kopier av alt du sender, og av svarene.
6. Ikke bruk pengene før du vet hva som skal skje med dem.

Til kreditorene i gjeldsordningen for [navn, fødselsdato] og namsfogden i [distrikt]
Melding etter gjeldsordningsloven § 6-4

Jeg har gjeldsordning med gjeldsordningsperiode fra [dato] til [dato]. Jeg vil med dette opplyse om at [jeg har arvet / mottatt / fått ny stilling med lønn …] den [dato]. Beløpet er [kr …] / Ny bruttolønn er [kr …] per måned mot tidligere [kr …].

Dokumentasjon er vedlagt. Jeg har ikke disponert over beløpet og ber om tilbakemelding om hvordan det skal håndteres.

Med vennlig hilsen
[navn, adresse, telefon]

Hva skjer når du har sagt fra?

Ofte skjer det mindre enn folk frykter. Ved et større beløp er det vanlig at kreditorene ber om at hele eller deler av det fordeles på dem etter samme fordeling som i ordningen – loven åpner for det uten rettssak. Ved varig bedre inntekt kan en kreditor be tingretten om omgjøring, for eksempel et høyere terminbeløp resten av perioden. Retten vurderer om forbedringen er vesentlig.

Gjør kreditorene ingenting innen to måneder etter at de fikk opplysningen, kan de ikke senere kreve omgjøring på grunnlag av den samme opplysningen (§ 6-5). Det er en trygghet for deg – men bare hvis du faktisk har gitt opplysningen. Mer om hvordan du håndterer konkrete situasjoner finner du under arv under gjeldsordning, lønnsøkning og ny jobb og skatt til gode.

Hvis du lar være å si fra

Konsekvensene står i § 6-2 tredje ledd: Har skyldneren vært uredelig eller grovt tilsidesatt pliktene sine etter gjeldsordningen, kan retten oppheve ordningen etter begjæring fra en kreditor. Et vanlig betalingsproblem er ikke nok, men å holde tilbake en arv, en gevinst eller en betydelig inntekt er nettopp det loven sikter til. Politiet skriver det rett ut: Du kan miste gjeldsordningen om du holder tilbake viktige opplysninger.

Oppheves ordningen, får det flere følger på en gang:

• Du mister vernet ordningen ga deg, og kreditorene kan igjen gå videre med kravene sine.
• Krav fra banker og inkassoselskaper som falt bort fordi de ikke ble meldt innen seks uker etter kunngjøringen, kan gjøres gjeldende uavkortet (§ 3-2 sjuende ledd). Les mer om seksukersfristen.
• Du kan bare få en ny gjeldsordning hvis endrede omstendigheter gjør det sannsynlig at den blir gjennomført (§ 1-4 tredje ledd).
• Å skjule formuesgoder for kreditorene kan i alvorlige tilfeller være straffbart etter straffeloven kapittel 31 om kreditorvern. Den som hjelper deg, for eksempel ved å ta imot pengene, kan straffes på samme måte (§ 410).

Når perioden er over

Den tidligere etterperioden på to år, der kreditorene kunne kreve omgjøring hvis du for eksempel arvet kort tid etter at ordningen var ferdig, ble fjernet fra 1. januar 2025. Opphevelsen gjelder også eldre ordninger der toårsperioden ikke var utløpt da. Arv, gevinster og lønnsøkning etter at perioden er over, trenger du altså ikke melde. Det som gjenstår, er at en kreditor innen ett år kan kreve ordningen opphevet hvis det kommer fram at du var uredelig mens den løp. Bakgrunnen for endringen står i etterperioden er fjernet.

Trenger du hjelp til å vurdere om noe må meldes, kan du spørre namsfogden – som har veiledningsplikt etter § 2-2 – eller ringe Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15). Kontaktinformasjon til namsfogden og gjeldsrådgiverne finner du i kontaktregisteret.