Får du beholde skatt til gode når du har gjeldsordning?

Det avgjørende er hvem som tapte på at du betalte for mye skatt. Har for høyt trekk gitt kreditorene for lite, skal tilgodebeløpet til dem. Har det gitt deg mindre å leve av, beholder du det – uansett beløp.

Svaret står i gjeldsordningsloven § 6-2 første ledd, og det er mer rettferdig enn mange tror: Et tilgodebeløp på skatteoppgjøret skal bare til kreditorene hvis det for høye skattetrekket har ført til at de fikk for lite. Har trekket i stedet ført til at du har hatt mindre å leve av enn gjeldsordningen forutsatte, får du beholde tilgodebeløpet – uansett hvor stort det er. Hvem av dere som har «betalt» for det høye trekket, avhenger av hvordan ordningen din er satt opp. I tillegg kan Skatteetaten motregne tilgodebeløpet mot det du skylder det offentlige, og det må du ha med i beregningen.

Hva loven sier

Regelen om skatt til gode står midt i paragrafen om omgjøring av en gjeldsordning på kreditorenes begjæring. Ordlyden er denne:

«Dersom skyldneren har mottatt et tilgodebeløp ved skatteavregningen som følge av for mye innbetalt forskudd, skal beløpet fordeles på kreditorene dersom disse som følge av feilinnbetalingen har fått for liten dividende. Dersom feilinnbetalingen har ført til at skyldneren har beholdt mindre av sine inntekter enn forutsatt i gjeldsordningen, skal skyldneren beholde tilgodebeløpet. Regelen i tredje og fjerde punktum gjelder uansett størrelsen av tilgodebeløpet.»

Legg merke til to ting. For det første er regelen symmetrisk: Pengene går tilbake dit tapet oppsto. For det andre gjelder den «uansett størrelsen» – et lite tilgodebeløp kan altså gå til kreditorene, og et stort kan bli hos deg. Det er ikke beløpets størrelse, men årsaken, som avgjør.

Dividende betyr den andelen av kravene sine som kreditorene får utbetalt gjennom ordningen.

Hvem tapte på det høye skattetrekket? To tenkte eksempler

Om tilgodebeløpet går til deg eller til kreditorene, kommer an på om terminbeløpet ditt er et fast kronebeløp, eller om det er knyttet til hva du faktisk har til overs.

Eksempel 1 – fast terminbeløp. Tenk deg at ordningen sier at du skal betale 5 000 kroner i måneden til kreditorene. Skattekortet ditt var satt for høyt, så det ble trukket 600 kroner for mye skatt hver måned. Du betalte likevel de 5 000 kronene hele året. Kreditorene fikk det de skulle. Det var du som hadde 600 kroner mindre å leve av hver måned. Tilgodebeløpet på 7 200 kroner beholder du.

Eksempel 2 – terminbeløpet er det du har til overs. Tenk deg i stedet en ordning der du skal betale det som er igjen når livsopphold og boutgifter er trukket fra den faktiske inntekten etter skatt. Da gjorde de 600 kronene i for høyt trekk at kreditorene fikk 600 kroner mindre hver måned, mens du levde på det samme som før. Her har kreditorene fått for liten dividende, og tilgodebeløpet skal fordeles på dem.

De fleste ordninger har et fast beløp, fordi loven sier at terminbeløpet «skal være fast angitt gjennom hele gjeldsordningsperioden» (§ 4-2). Men loven åpner for unntak når betalingsevnen ventes å endre seg mer enn vanlig, og mange ordninger har egne klausuler om skatteoppgjøret. Les derfor din egen ordning nøye – det er den som gjelder.

Når tilgodebeløpet skyldes noe annet enn feil trekk

Ikke alle tilgodebeløp skyldes et feil skattekort. Du kan få penger tilbake fordi du har fått et fradrag du ikke hadde regnet med – for eksempel for reiseutgifter eller for barnepass – eller fordi inntekten ble lavere enn ventet. Juridisk er alt dette «for mye innbetalt forskudd», og regelen i § 6-2 er den samme: Spørsmålet er fortsatt om det for høye trekket gikk ut over kreditorene eller over deg.

Er det snakk om en større sum som gir deg en vesentlig bedre økonomi enn ordningen forutsatte, kommer også den generelle regelen i § 6-2 inn: Kreditorene kan kreve en gjeldsordning omgjort ved «vesentlige forbedringer» i økonomien, og et større beløp kan helt eller delvis fordeles på dem uten omgjøringssak. Har du grunn til å tro at et tilgodebeløp kan gi kreditorene rett til noe, har du plikt til å si fra «innen rimelig tid» til både kreditorene og namsfogden (§ 6-4). Les mer om opplysningsplikten i gjeldsordningsperioden.

Skatteetaten kan motregne

Før tilgodebeløpet kommer inn på kontoen din, kan Skatteetaten ha brukt hele eller deler av det til å betale noe du skylder det offentlige. Det kalles motregning. Skatteetaten skriver at du får et eget brev som viser hvilke krav som er dekket, og at de kan motregne selv om du har en betalingsordning eller trekk i inntekten.

For deg med gjeldsordning er det tre situasjoner å skille mellom:

• I gjeldsforhandlingsperioden – de første fire månedene etter åpningen – kan kreditorene ikke motregne, med mindre kravet og motkravet springer ut av samme rettsforhold (§ 3-4 første ledd bokstav b).
• Ny skattegjeld etter åpningen er ikke omfattet av gjeldsordningen. Skatte- og avgiftskrav som har oppstått etter åpningstidspunktet, eller som fastsettes ved vedtak etter det, holdes utenfor (§ 4-8 bokstav c). Har du restskatt for et år i perioden, må du regne med at den kan bli motregnet i senere tilgodebeløp – og Skatteetaten skriver at en klage ikke fører fram når restskatt motregnes i skatt til gode.
• Gamle offentlige krav som er med i ordningen skal dekkes slik ordningen bestemmer. Ser du at et tilgodebeløp er motregnet mot et krav som du mener er omfattet av gjeldsordningen, bør du kontakte Skatteetaten og namsfogden med en gang og be om en forklaring. Fristen for å klage står i brevet om motregningen.

Fra 1. januar 2027 trer en ny regel om motregning i innkrevingsloven (§ 21) i kraft. Den sier blant annet at Skatteetaten skal ta hensyn til reglene om beslagsfrihet hvis du krever det, og at fristen for å klage er én måned. Mer om skattekrav finner du i skattegjeld i gjeldsordningen og i forklaringen av innkrevingsloven.

Restskatt: den motsatte situasjonen

Har skattekortet vært satt for lavt, får du restskatt. Skatte- og avgiftskrav som har oppstått etter åpningen, eller som fastsettes ved vedtak etter åpningen, er ikke med i gjeldsordningen (§ 4-8 bokstav c). Restskatt i perioden må altså betales av deg ved siden av ordningen. Loven har her en regel som speiler tilgoderegelen: Har et for lavt forskuddstrekk ført til at kreditorene fikk høyere dividende enn de skulle, settes dividenden ned til skattekravet er betalt (§ 4-8 bokstav c). Kreditorene skal altså ikke tjene på et feil skattekort på din bekostning, og du skal ikke tjene på det på deres.

Restskatt du ikke klarer å betale, kan bli en ny gjeldsfelle midt i ordningen. Ta kontakt med Skatteetaten om en betalingsavtale før forfall, og si fra til namsfogden. Se skattegjeld – betalingsavtale, trekk og ettergivelse.

Hva du gjør når skatteoppgjøret kommer

1. Les oppgjøret. Se hvor stort tilgodebeløpet er, og om noe er motregnet. Skatteetaten utbetaler tilgodebeløpet kort tid etter at du har fått beskjed om at skatteoppgjøret er klart, og beløp under 100 kroner utbetales ikke.
2. Finn årsaken. Var skattekortet for høyt? Fikk du et fradrag du ikke hadde regnet med? Var inntekten lavere?
3. Les ordningen. Har du fast terminbeløp? Står det noe om skatteoppgjøret?
4. Send kopi om ordningen krever det. Politiet skriver at det er vanlig at skyldneren hvert år må sende kopi av skatteoppgjøret til kreditorene.
5. Er du i tvil, spør namsfogden før du bruker pengene. Det er lettere å vente noen dager enn å måtte betale tilbake penger som allerede er brukt.

Hvis du får skatt til gode før gjeldsordningen er på plass

Søker du gjeldsordning, eller er gjeldsforhandlingen åpnet, er situasjonen en annen. Et tilgodebeløp er da ikke inntekt etter en ordning, men penger du har. Det er et formuesgode som en kreditor i utgangspunktet kan ta utlegg i (dekningsloven § 2-2), og i gjeldsforhandlingsperioden har du plikt til å sette av inntekt utover nødvendig underhold (§ 3-5). Oppgi tilgodebeløpet til namsfogden, så det blir riktig behandlet i forslaget til gjeldsordning. Hvordan selve ordningen blir utformet, kan du lese om i stadfestet gjeldsordning – dette står i den.