Tannlege, briller eller ødelagt vaskemaskin – hva gjør du når det uventede skjer i gjeldsordningen?

Vanlige utskiftninger skal dekkes av livsoppholdet, så en buffer er første forsvarslinje. Er utgiften for stor, kan Helfo, sosialhjelp fra Nav eller en endring av gjeldsordningen være løsningen – men snakk med namsfogden før du tar opp ny gjeld.

Livsoppholdssatsen i en gjeldsordning er ment å dekke alle «alminnelige forbruksutgifter» – også det som går i stykker og må erstattes. En ny vinterjakke, et par briller eller en kjele er altså noe du i utgangspunktet må betale selv av de 11 388 kronene en enslig får i måneden fra 1. juli 2026. Det er derfor det lønner seg å sette av litt hver måned. Men noen utgifter er så store at ingen buffer på et livsoppholdsbudsjett tar dem. Da har du fire muligheter: offentlige støtteordninger som Helfo, økonomisk sosialhjelp fra Nav, en avtale med den du skylder penger, eller å be om endring av selve gjeldsordningen. Det du ikke bør gjøre, er å la terminbeløpet til kreditorene stå ubetalt uten å si fra.

Hva livsoppholdet faktisk skal dekke

Forskriften om livsoppholdssatser sier at satsene skal dekke alminnelige forbruksutgifter, inkludert kollektivtransport. Boligutgifter og barnepass ligger utenfor. Det betyr at satsen også er tenkt å dekke utskifting av klær, sko, kjøkkenutstyr og mindre innbo over tid. Hvitevarer, sykkel og mobiltelefon hører også hjemme her – de er ikke boutgifter.

Samtidig gir gjeldsordningsloven § 4-5 deg rett til å beholde innbo og utstyr du trenger i hjemmet, klær og ting til personlig bruk. Loven sørger altså for at du ikke må selge kjøleskapet ditt – men den betaler ikke for et nytt når det gamle slutter å virke.

Politiet, som har ansvaret for namsfogdene, gir et enkelt råd til alle med gjeldsordning: følg budsjettet, og ta kontakt med namsfogden hvis du får uventede utgifter. Det er et råd verdt å ta bokstavelig. Må ordningen endres, skal namsfogden sørge for at du får den veiledningen du trenger (§ 6-1 fjerde ledd).

Buffer: den første forsvarslinjen

Den mest effektive måten å møte uventede utgifter på er å vite at de kommer. I månedsbudsjettet vårt har vi lagt inn en fast avsetning på 1 738 kroner i måneden for en enslig. Over et år blir det nesten 21 000 kroner – nok til et tannlegebesøk, et par briller og en brukt vaskemaskin, om det trengs.

En buffer til planlagte og sannsynlige utgifter er en del av et fornuftig forbruk av livsoppholdsmidlene. Loven har ingen egen regel om sparing under gjeldsordning, og det er ikke avklart i kildene vi har lest hvor stort et oppspart beløp kan bli før kreditorene kan kreve det. Hold derfor avsetningen til det du realistisk trenger, og spør namsfogden hvis den vokser. Den eldre artikkelen vår om å sette penger til side handler mest om situasjonen ved utlegg; i en gjeldsordning gjelder opplysningsplikten fullt ut.

Tannlege

Tannlegen er den klassiske uforutsette utgiften. Før du betaler alt selv, sjekk om du hører til en av gruppene som får hjelp:

• Barn og ungdom til og med 18 år får gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten, bortsett fra tannregulering.
• Unge voksne som fyller 19 til 28 år i behandlingsåret betaler 25 prosent selv i den offentlige tannhelsetjenesten. Det offentlige dekker resten etter fastsatte takster – men bare hvis du går til den offentlige klinikken.
• Voksne med visse tilstander kan få stønad fra Helfo. Helsenorge lister opp 15 stønadspunkter, blant annet periodontitt (tannkjøttsykdom), tannskade ved ulykke, munntørrhet og sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom. Tannlegen skal vurdere om du faller inn under et av dem.

To praktiske ting: For å få stønad fra Helfo må tannlegen ha direkte oppgjør med Helfo – spør før behandlingen starter. Og tannlegen har fri prissetting, så stønaden dekker ikke nødvendigvis hele regningen.

Får du ikke støtte fra Helfo, skriver Nav at du kan spørre tannlegen om en nedbetalingsavtale, og at du kan søke økonomisk sosialhjelp hvis du ikke har råd til det heller. Oversikten over hvem som betaler tannlegeregningen står på helsenorge.no.

Briller og andre helseutgifter

Briller må voksne som hovedregel betale selv, og de skal i utgangspunktet dekkes av livsoppholdet. Nav skriver likevel at du kan søke om økonomisk sosialhjelp til utgifter til lege, psykolog, tannlege, viktige legemidler og briller. Har du faste medisinske utgifter som ikke dekkes av frikortet, er det dessuten noe politiet ber deg dokumentere når du søker gjeldsordning – slike utgifter kan altså regnes inn som en egen post i budsjettet. Kommer det en ny, varig helseutgift etter at ordningen er fastsatt, er det et typisk tilfelle for å be om endring.

Hvitevarer, mobil og annet innbo

Når vaskemaskinen eller kjøleskapet går i stykker, er rekkefølgen denne:

1. Sjekk reklamasjon. Er tingen kjøpt av en næringsdrivende i løpet av de siste årene, kan du ha rett til reparasjon eller ny vare fra selgeren. Spør butikken før du kaster noe.
2. Sjekk innboforsikringen. Innboforsikring betales av livsoppholdet, men den kan dekke skader som skyldes for eksempel vannlekkasje eller brann.
3. Bruk bufferen. Et brukt apparat er ofte et godt kjøp når pengene er knappe.
4. Søk sosialhjelp. Nav kan gi støtte til «andre nødvendige utgifter». Det er en konkret vurdering, og Nav skal ta særlig hensyn til barns behov.

Ikke kjøp på avbetaling eller med delbetaling uten å ha snakket med namsfogden først. Det er den samme fella som med tannlegeavtalen: Ny gjeld kommer på toppen av ordningen.

Bilen som må repareres

Har du fått beholde bil etter gjeldsordningsloven § 4-5 første ledd bokstav c – fordi du eller noen i husstanden trenger den til jobb, utdanning eller av andre velferdsmessige grunner – er bilen en del av forutsetningen for ordningen. Livsoppholdssatsen dekker bare kollektivtransport, så hvordan bilutgiftene er behandlet, avhenger av din konkrete ordning. Er bilen nødvendig for at du skal komme deg på jobb, og en stor reparasjon truer inntekten din, bør du kontakte namsfogden med en gang. Mer om selve bilen står i den eldre artikkelen om å beholde bilen under en gjeldsordning.

Sosialhjelp fra Nav – også når du har gjeldsordning

Mange tror at gjeldsordning stenger døra til sosialhjelp. Det gjør den ikke. Gjeldsordningsloven § 1-6 sier uttrykkelig at gjeldsordning ikke er til hinder for økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Etter sosialtjenesteloven § 18 har de som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt selv, krav på økonomisk stønad, og etter § 19 kan kommunen også hjelpe i særlige tilfeller.

På Navs side om økonomisk sosialhjelp står det at du kan søke om nødvendige levekostnader som tannlegeutgifter, klær og fritidsaktiviteter, og at det finnes hjelp i nødssituasjoner for helt nødvendige utgifter i en kort periode – mat, reiseutgifter og regninger som må betales for å hindre at for eksempel strømmen blir stengt. Søknaden er en konkret vurdering, og det er ingen garanti for å få innvilget. Les mer i sosialhjelp når pengene ikke strekker til.

Når utgiften endrer hele regnestykket: be om endring

Noen ganger er det ikke én regning som er problemet, men at livet har endret seg: en varig sykdom med faste utgifter, et barn som flytter inn, en bil som er nødvendig for en ny jobb. Da er det ikke snakk om en uforutsett utgift lenger, men om en ny økonomisk situasjon.

«På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen.»

En endring kan skje frivillig – kreditorene får forslaget, og taushet regnes som samtykke etter de samme reglene som da ordningen ble laget – og den er da gyldig først når namsfogden har stadfestet den skriftlig. Sier en kreditor nei, kan du begjære tvungen endring for tingretten. Begjæringen må settes fram mens gjeldsordningsperioden løper (§ 6-5). Hvordan det foregår, går vi gjennom i endring av gjeldsordningen. Blir du syk eller mister jobben, se også syk eller arbeidsledig under gjeldsordning.

Hva du ikke bør gjøre

• Hoppe over et terminbeløp i stillhet. Vanlige betalingsproblemer er ikke i seg selv grunn til å oppheve ordningen – loven krever uredelighet eller grov pliktforsømmelse (§ 6-2) – men politiet advarer om at du kan miste ordningen hvis du ikke betaler det du skal. Si fra før forfall. Se hvis du ikke klarer å betale etter ordningen.
• Låne av venner og familie uten å si fra. Også et privat lån er gjeld som må betales tilbake ved siden av ordningen.
• Bruke penger du skulle ha gitt beskjed om. Har du fått et større beløp – en arv, en gevinst, et tilbakebetalt depositum – har du opplysningsplikt etter § 6-4. Det løser ikke en uforutsett utgift å bruke dem i det stille; det kan derimot sette hele ordningen i fare.

Trenger du hjelp til å se på situasjonen, kan du ringe Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Kontaktinformasjon til namsfogden og den kommunale rådgivningen finner du i kontaktregisteret.