Kan du ta opp lån under gjeldsordning?

Mens gjeldsforhandlingene pågår, kan du ikke ta opp ny gjeld uten samtykke fra namsfogden. Når ordningen er i gang, er det avtalen din som setter rammene – men ny gjeld blir aldri med i gjeldsordningen og må betales fullt ut ved siden av.

Det korte svaret er: I de første månedene, mens gjeldsforhandlingene pågår, nei – ikke uten at namsfogden (som het namsmannen fram til 1. juli 2026) har sagt ja. Gjeldsordningsloven § 3-5 forbyr det rett ut. Når gjeldsordningen er vedtatt eller stadfestet, har loven ikke et tilsvarende generelt forbud, men da er det ordningen din som gjelder, og pliktene dine står i den. Uansett tidspunkt gjelder én ting: Gjeld du tar opp etter at gjeldsforhandlingene ble åpnet, blir ikke med i gjeldsordningen. Den må betales fullt ut, av de samme pengene som skal dekke mat, klær og regninger.

Mange som spør om lån, tenker ikke på et klassisk banklån. De lurer på om de kan handle på delbetaling, ta et mobilabonnement, låne av foreldrene eller få hjelp når bilen streiker. Det tar vi for oss under.

To perioder – to ulike regelsett

For å forstå reglene må du skille mellom to perioder som ofte blandes sammen:

Gjeldsforhandlingsperioden er tiden mens namsfogden og kreditorene arbeider med forslaget. Gjeldsordningsperioden er de årene du betaler etter ordningen.

Forbudet i gjeldsforhandlingsperioden

Gjeldsordningsloven § 3-5 lister opp pliktene dine fra gjeldsforhandling er åpnet. Bokstav d sier at du har plikt til «å ikke stifte ny gjeld uten etter namsfogdens samtykke, eller foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser». Andre ledd setter strenge rammer for når namsfogden kan si ja:

«Samtykke etter første ledd bokstav d skal bare gis til refinansiering, boligformål eller til strengt nødvendige varer og tjenester og bare dersom låneopptaket fremstår som forsvarlig med hensyn til gjeldsordningen og skyldnerens økonomiske stilling.»

Gjeld som stiftes med samtykke i denne perioden, omfattes ikke av gjeldsordningen (§ 3-5 tredje ledd). Den må betales etter sine egne vilkår. En beslutning som tillater gjeldsstiftelse, kan ikke påklages.

Hva skjer hvis du tar opp gjeld uten å spørre? Loven sier at saken «straks» skal heves dersom det i perioden inntreffer eller avdekkes omstendigheter som må antas å hindre en gjeldsordning (§ 3-7). Du skal få uttale deg først. Det er ikke slik at enhver liten feil fører til heving, men et nytt lån midt i forhandlingene undergraver selve grunnlaget: at du er varig ute av stand til å betale, og at budsjettet du har lagt fram, holder. Politiet skriver i sin veiledning om søknaden at det er viktig at du ikke tar opp mer gjeld.

Når ordningen er i gang

Gjeldsordningsloven har ingen paragraf som generelt forbyr lån i de fem årene. Det betyr ikke at det er fritt fram. Fire ting setter grensene:

1. Ordningen din

Politiet skriver at pliktene dine står i avtalen med kreditorene, og at namsfogden går gjennom forslaget med deg. Står det i din ordning at du ikke skal ta opp ny gjeld, er det en plikt etter ordningen. Retten kan oppheve en gjeldsordning hvis skyldneren «grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen» eller har vært uredelig (§ 6-2 tredje ledd). Terskelen er høy – et enkelt mislighold er ikke nok – men å skjule ny gjeld for å kunne betale mindre til kreditorene kan være nettopp det.

2. Budsjettet

Ordningen er bygget på et budsjett der du beholder livsoppholdet etter livsoppholdssatsene pluss rimelige boutgifter, og resten går til kreditorene. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig og 9 644 kroner for en skyldner som er gift eller samboer, før boutgifter. Satsene skal dekke mat, klær, strøm, telefon, kollektivtransport og alt annet vanlig forbruk. Det er ikke lagt inn noe til avdrag på ny gjeld.

Et enkelt regnestykke viser hvor fort det går: Handler du for 10 000 kroner på delbetaling over tolv måneder, er avdraget 833 kroner i måneden før renter og gebyrer. For en enslig er det over sju prosent av hele livsoppholdssatsen, hver måned i et år.

3. Den nye gjelden står utenfor ordningen

Gjeldsordningen omfatter forpliktelsene du hadde da gjeldsforhandlingene ble åpnet (§ 3-4 tredje ledd og § 4-8). Den nye kreditoren er ikke bundet av ordningen. Klarer du ikke å betale, kan kravet gå til inkasso, til forliksrådet og til namsfogden for utlegg – akkurat som før du søkte. Samtidig må du fortsette å betale terminbeløpet etter gjeldsordningen.

4. Långiveren skal si nei

Finansavtaleloven § 5-4 pålegger banker og andre kredittytere å avslå når det ikke er sannsynlig at kunden kan betale. En registrert gjeldsordning kan brukes i kredittopplysning så lenge ordningen varer (kredittopplysningsloven § 23), og politiet skriver at registreringen i Løsøreregisteret virker på samme måte som en vanlig betalingsanmerkning. Seriøse långivere vil derfor normalt si nei. Får du likevel lån, er det et faresignal – og gjeld fra lån som «åpenbart» skulle vært avslått, kan få dårligere dekning i en senere gjeldsordning (gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav i), men det hjelper deg lite mens du står i det.

Delbetaling, «kjøp nå – betal senere» og kredittkort

Den vanligste nye gjelden under gjeldsordning er ikke et banklån, men små beløp på nett. Når du får varen nå og betaler om 14 dager, 30 dager eller i rater, har du fått kreditt. Det samme gjelder kredittkort og overtrekk på kontoen. Hvordan du setter opp kontoer og kort slik at du ikke havner der ved et uhell, står i gjennomgangen av bankkonto, kort og Vipps under gjeldsordning.

Mobilabonnement, strøm og andre nødvendige avtaler

Et mobilabonnement, en strømavtale eller en husleiekontrakt er ikke lån. Du betaler for noe du får løpende, og gjeldsordningen omfatter ikke betaling for slike framtidige motytelser (§ 4-8 første ledd). Strøm og telefon skal betales av livsoppholdssatsen – forskrift om livsoppholdssatser § 3 sier uttrykkelig at elektrisitet og oppvarming ikke regnes som boligutgift. Husleie er boligutgift og legges inn i budsjettet ved siden av satsen.

Politiet skriver at du må passe på å betale faste utgifter som husleie, strøm og telefon. Disse regningene er nettopp de som kan gi ny gjeld hvis de blir liggende.

To regler kan hjelpe deg her:

• Leverandøren kan ikke stenge deg ute på grunn av gammel gjeld i forhandlingsperioden. Etter § 3-4 bokstav e kan en kreditor ikke nekte å levere nødvendige varer eller tjenester mot kontant betaling eller sikkerhet fordi du har misligholdt tidligere. Den gamle strømregningen blir med i ordningen; den nye må du betale.
• Unødvendige avtaler skal sies opp. I forhandlingsperioden skal du si opp leieavtaler og andre avtaler om framtidige ytelser som ikke er nødvendige for livsoppholdet (§ 3-5 bokstav b). Det gjelder for eksempel ekstra strømmetjenester, treningssenter du ikke bruker, eller leasing av ting du ikke trenger.

Får du nei til et nytt abonnement etter en kredittsjekk, er et kontantkort eller en løsning med forskuddsbetaling et alternativ som ikke gir ny gjeld.

Lån fra familie og venner

Et lån fra mor, en bror eller en venn er også gjeld – og den blir heller ikke med i ordningen. Mange ønsker å hjelpe, og det er forståelig. Men et lån som skal betales tilbake, tar penger fra budsjettet på samme måte som et banklån. Skal familien hjelpe, er det ofte bedre for alle at de betaler en konkret regning direkte, og at det er klart om det er en gave eller et lån.

Vær også klar over den andre siden: Får du et større beløp, kan det være en vesentlig forbedring av økonomien som kreditorene har krav på å få vite om (§ 6-4), og som kan fordeles på dem (§ 6-2 første ledd). Tenk gjennom dette før et familiemedlem overfører penger, og spør namsfogden hvis du er usikker.

Når du virkelig trenger penger

Bilen må på verksted, tannlegen sier at tanna må trekkes, eller vaskemaskinen gir opp. Det er i slike situasjoner folk tar opp små lån – og det er nettopp da det finnes bedre veier:

1. Kontakt namsfogden. Politiet ber deg kontakte namsfogden hvis du får utgifter du ikke har regnet med. Er betalingsevnen din svekket av forhold du ikke burde forutse, kan ordningen endres etter § 6-1. Les mer om endring av gjeldsordningen og om uforutsette utgifter.
2. Søk økonomisk sosialhjelp. Gjeldsordning er ikke til hinder for økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven kapittel 4 (gjeldsordningsloven § 1-6). Nav-kontoret vurderer søknaden konkret – det er ingen garanti, men det er ingen grunn til ikke å spørre. Se sosialhjelp når pengene ikke strekker til.
3. Snakk med tannlegen, verkstedet eller leverandøren om å dele opp betalingen. Vær da ærlig om at en avtale om å betale senere også er gjeld, og at du må få avdragene inn i budsjettet.
4. Ring Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning, 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Tjenesten er gratis.

Hvis du allerede har tatt opp ny gjeld

Det skjer, og det er ikke uopprettelig. Det viktigste er at du ikke lar det ligge:

• Lag en oversikt: hvem du skylder, hvor mye, og når det forfaller.
• Prøv å få en nedbetalingsplan som passer inn i budsjettet, uten at du slutter å betale terminbeløpet etter gjeldsordningen.
• Ta kontakt med namsfogden eller gjeldsrådgiveren i kommunen og fortell hva som har skjedd. Åpenhet er nesten alltid bedre enn at kreditorene oppdager det selv, for eksempel når de får skatteoppgjøret ditt.
• Sjekk om lånet ble gitt i strid med avslagsplikten. Har långiveren brutt finansavtaleloven § 5-4, kan forpliktelsene lempes så langt det er rimelig (§ 5-5). Det kan du klage på til långiveren og deretter Finansklagenemnda.

Etter gjeldsordningen

Når perioden er over og ordningen er oppfylt, er du fri til å søke lån som alle andre. Opplysningen om gjeldsordningen kan da ikke lenger brukes i kredittopplysning (kredittopplysningsloven § 23), og etter gjeldsordningsloven § 7-1 skal opplysningene i Løsøreregisteret bare brukes av namsmyndighetene. Banken skal likevel vurdere om du kan betale. Hvordan du bygger opp igjen tilliten, står i lån og boliglån etter gjeldsordning.