Slik får du livsoppholdet til å holde: et realistisk månedsbudsjett i gjeldsordningen

Et budsjett under gjeldsordning handler om å fordele livsoppholdssatsen så den også dekker strøm, gaver og årlige regninger. Her er to tenkte månedsbudsjetter og grepene som gjør dem gjennomførbare.

I en gjeldsordning er det meste av budsjettet bestemt for deg: Kreditorene får et fast beløp hver måned, boutgiftene er godkjent, og resten er livsoppholdet – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026, med tillegg for barn. Utfordringen er ikke å finne ut hvor mye du har, men å få det beløpet til å dekke alt som ikke er bolig: mat, strøm, klær, telefon, transport, gaver og alle de årlige regningene som kommer når du minst trenger dem. Det går, for mange, men bare med en plan som tar høyde for de dyre månedene allerede nå.

Først: hva er «ditt» og hva er kreditorenes?

Gjeldsordningen din bygger på et regnestykke namsfogden har satt opp: inntekt etter skatt, minus livsopphold, minus godkjente boutgifter og andre godkjente faste utgifter. Det som er igjen, er terminbeløpet til kreditorene. Gjeldsordningsloven § 4-2 krever at forslaget bygger på en «virkelighetsnær vurdering» av betalingsevnen, og at beløpet til kreditorene normalt er fast gjennom hele perioden.

Det gir tre bunker penger hver måned:

1. Kreditorenes del – terminbeløpet. Det er ikke ditt å disponere, og det bør gå ut først.
2. Boutgiftene – husleie eller lån, felleskostnader, kommunale avgifter, boligforsikring.
3. Livsoppholdet – alt annet. Det er denne bunken du budsjetterer med.

Satsene og hva de skal dekke, står i oversikten over livsoppholdssatsene for 2026. Det viktigste å huske er at strøm, oppvarming og innboforsikring ikke regnes som boutgifter etter forskriften, men skal betales av livsoppholdet.

Eksempel 1: Enslig uten barn

Tenk deg en enslig på 45 år med 29 500 kroner utbetalt i måneden og 10 500 kroner i husleie. Livsoppholdet er 11 388 kroner. Da blir 29 500 − 10 500 − 11 388 = 7 612 kroner til kreditorene. Slik kan de 11 388 kronene fordeles i en vanlig måned. Fordelingen er vårt eget eksempel, ikke noe namsfogden fastsetter:

Legg merke til den siste linjen. 1 738 kroner i måneden blir 20 856 kroner i året. Det er pengene som skal betale tannlegen, de nye vinterskoene, julegavene, briller og den dagen vaskemaskinen gir opp. Uten den linjen ser budsjettet fint ut i elleve måneder og sprekker i den tolvte.

Eksempel 2: Enslig forsørger med to barn

Tenk deg en mor med to barn på 8 og 12 år. Livsoppholdet blir 11 388 + 4 835 + 6 102 = 22 325 kroner. Hun får 41 000 kroner i måneden når alt er regnet med, betaler 13 500 kroner i husleie og 2 000 kroner for SFO, som er en egen godkjent utgift fordi barnetillegget ikke dekker barnepass. Til kreditorene blir det 41 000 − 22 325 − 13 500 − 2 000 = 3 175 kroner. Tallene er tenkte; hvilke inntekter som tas med i din ordning, står i ordningen selv.

Barn vokser ut av klær og sko i et tempo som ikke følger kalenderen, og fritidsaktiviteter har ofte en stor innbetaling ved sesongstart. Derfor er avsetningen større her: 3 225 kroner i måneden gir 38 700 kroner over et år. Bursdagsselskaper i klassen, skoleturer og utstyr til idretten hører hjemme i den potten.

Slik setter du opp måneden – i riktig rekkefølge

1. Terminbeløpet til kreditorene. Betal det rett etter at lønn eller trygd er kommet inn, med avtalegiro eller fast overføring. Det som er betalt, kan ikke brukes opp ved et uhell.
2. Bolig. Husleie eller lån, felleskostnader og kommunale avgifter.
3. Faste regninger fra livsoppholdet. Strøm, mobil, internett, forsikring og månedskort.
4. Avsetningen. Flytt beløpet til egen konto samme dag.
5. Brukskontoen. Resten er mat, klær og det daglige. Del gjerne på antall uker, så har du et ukesbeløp.

Ukesbeløpet er det mest konkrete verktøyet. I eksempel 1 blir matposten på 4 600 kroner i måneden drøyt 1 000 kroner i uken. Det er lettere å holde seg til et tall du kan se på mandag morgen enn til et månedsbudsjett i et regneark.

Strømmen er den posten som velter flest budsjetter

Strøm koster mest når det er kaldt og mørkt, og det er samtidig de månedene da jul og vinterklær kommer. Får du strømregningen med variable beløp, blir januar og februar ofte de verste månedene i gjeldsordningen. Det du kan gjøre:

• Regn ut hva du brukte på strøm de siste tolv månedene og del på tolv. Sett av det beløpet hver måned, også om sommeren.
• Undersøk om strømleverandøren tilbyr jevne månedlige innbetalinger.
• Sjekk om du kan ha rett til bostøtte fra Husbanken hvis du har lav inntekt og høye boutgifter. Nav peker på bostøtte som en aktuell ordning nettopp ved høye strømutgifter.

Mat: der du faktisk kan spare

Bolig og terminbeløp er låst. Strøm kan du påvirke litt. Mat er den største posten du styrer selv hver uke. Det som pleier å virke: én eller to planlagte handleturer i uken, en ukemeny før du handler, og at matpakke og middagsrester blir lunsj neste dag. Flere konkrete grep står i matbudsjett for deg med gjeld, og i de eldre sparetipsene til deg som er i gjeld.

Abonnementer er neste sted å lete. Strømmetjenester, treningssenter, forsikringer du ikke trenger og mobilabonnement med mer data enn du bruker, spiser fort et par tusen kroner i måneden. Allerede da gjeldsforhandlingen ble åpnet, hadde du plikt til å si opp avtaler om fremtidige ytelser som ikke er nødvendige for livsopphold (gjeldsordningsloven § 3-5). Det kan være verdt å gå gjennom listen på nytt én gang i året. Se også kutt de faste utgiftene.

Lag et årshjul over de dyre månedene

De fleste budsjetter sprekker på det som kommer én gang i året. Skriv opp månedene og hva som kommer i hver av dem: forsikringsfornyelse, skolestart, vinterklær, bursdager i familien, jul, konfirmasjon, tannlegetimer. Når du ser at desember og august er dyre, vet du hvor mye avsetningen må være. Vi har egne artikler om jul og merkedager med stramt budsjett og om hva du gjør når det virkelig uventede skjer: uforutsette utgifter under gjeldsordning.

Hva skjer med pengene du ikke bruker?

Klarer du å sette av litt hver måned, er det et tegn på at budsjettet virker – og avsetninger til planlagte utgifter er nettopp poenget. Gjeldsordningsloven har likevel ingen egen regel om sparing under ordningen. Det loven sier, er at du har rett til å beholde det som trengs til underhold (§ 4-3), at kreditorene kan kreve omgjøring ved vesentlig forbedret økonomi (§ 6-2), og at du har plikt til å opplyse om forhold som kan gi rett til omgjøring (§ 6-4). Politiet skriver at har du overskudd i økonomien, skal du betale det til kreditorene. Bygger det seg opp et beløp som er mer enn en buffer for kjente utgifter, bør du derfor spørre namsfogden før du lar det stå. Gjem det aldri bort – det kan føre til at ordningen oppheves.

Når budsjettet ikke går opp

Går det ikke rundt måned etter måned selv om du har kuttet det du kan, er det et signal om at noe i grunnlaget er feil eller har endret seg. Da finnes det flere veier:

• Snakk med namsfogden. Politiet ber deg kontakte namsfogden ved uventede utgifter. Har betalingsevnen blitt svekket av forhold du ikke kunne forutse, kan ordningen endres etter § 6-1.
• Søk sosialhjelp. Gjeldsordning er ikke til hinder for økonomisk stønad fra Nav (gjeldsordningsloven § 1-6). Nav skriver at du kan søke om hjelp til nødvendige utgifter, også tannlege, briller og høytidsfeiring. Se sosialhjelp når pengene ikke strekker til.
• Få hjelp til å se på tallene. Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning, 55 55 33 39, er gratis og åpen hverdager kl. 9–15. Kontaktinformasjon til kommunale rådgivere finner du i kontaktregisteret.

Det verste du kan gjøre, er å la terminbeløpet stå ubetalt uten å si fra. Vanlige betalingsproblemer er ikke i seg selv grunn til å oppheve en gjeldsordning – terskelen er uredelighet eller grov pliktforsømmelse (§ 6-2) – men politiet er tydelig på at du kan miste ordningen om du ikke betaler det du skal.