Livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026: hva du får beholde til mat, klær og strøm i gjeldsordningen

Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, med tillegg for barn og samvær. Boutgiftene kommer i tillegg – men strøm må dekkes av satsen.

Livsoppholdssatsen er beløpet du får beholde hver måned til mat, klær, strøm, telefon, kollektivtransport og alt det andre som ikke er bolig. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig. For hvert barn du forsørger, kommer det et tillegg på mellom 3 645 og 7 020 kroner, avhengig av alderen. Husleie eller boliglån kommer i tillegg til satsen. Det du har igjen når livsopphold og boutgifter er trukket fra inntekten etter skatt, er i utgangspunktet det som går til kreditorene.

Satsene står i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning, og de brukes både av namsfogden (tidligere kalt namsmannen) når en gjeldsordning skal settes opp, og når det tas utleggstrekk i lønn. De er et felles utgangspunkt – ikke et tak og ikke en garanti. Det er den konkrete gjeldsordningen din som bestemmer hva du faktisk beholder.

Satsene fra 1. juli 2026

Tallene under er hentet fra forskriften slik den lyder etter endringen som trådte i kraft 1. juli 2026 (FOR-2026-06-24-1259). Alle beløp er per måned.

Grunnsatsen for en gift eller samboende er lavere enn for en enslig fordi to voksne deler på en del faste utgifter. Forsørger du en ektefelle eller samboer som ikke har egen inntekt, får du dobbel samboersats – 19 288 kroner.

Bor det fire eller flere personer i husstanden, gjøres det et fradrag på 20 prosent i barnetillegget fra og med person nummer fire. Fradraget tas i tillegget for de yngste barna, fordi små barn koster minst og fordi en stor familie får stordriftsfordeler.

Samværsklassene er de samme som brukes når barnebidrag fastsettes. Har du mindre samvær enn samværsklasse 1, gis det ikke tillegg. Fra og med barn nummer tre du har samvær med, trekkes 20 prosent fra tillegget for de yngste. Samværstillegget løper så lenge foreldrene har underholdsplikt etter barneloven § 68.

Slik regnes livsoppholdet ut – tre tenkte eksempler

Satsene legges sammen for hele husstanden. Her er tre tenkte husstander, regnet med satsene fra 1. juli 2026:

• Enslig uten barn: 11 388 kroner i måneden, eller 136 656 kroner i året.
• Enslig mor eller far med to barn på 8 og 12 år: 11 388 + 4 835 + 6 102 = 22 325 kroner. Husstanden har tre personer, så det blir ikke noe fradrag.
• Enslig forsørger med tre barn på 4, 9 og 15 år: Her er det fire personer i husstanden. Det yngste barnet er person nummer fire, og tillegget for henne settes ned med 20 prosent, fra 3 645 til 2 916 kroner. Summen blir 11 388 + 2 916 + 4 835 + 7 020 = 26 159 kroner.

Har du samvær med barn som bor hos den andre forelderen, legges samværstillegget oppå. En far med samvær etter samværsklasse 2 med en sønn på 9 år får 1 690 kroner ekstra i måneden. Vil du regne på din egen husstand, kan du bruke livsoppholdskalkulatoren.

Hva satsen skal dekke – og hva den ikke dekker

Forskriften § 3 sier at satsene skal dekke «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport». Boligutgifter er ikke med. I praksis betyr det at alt dette skal betales av satsen:

• mat, drikke og hygieneartikler
• klær og sko
• strøm og oppvarming
• innboforsikring
• mobil, internett og TV
• kollektivtransport
• fritid, gaver, frisør og småting til hjemmet

Det siste punktet er det mange glemmer. Satsen er ikke et matbudsjett; den skal også dekke bursdagsgaven, den nye vinterjakken og vaskemiddelet. Det er derfor den kan føles stram, særlig for en enslig med høye strømregninger om vinteren.

«Som boligutgifter regnes husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader i boligsammenslutninger og andre nødvendige utgifter som gjelder boligen. Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter.»

Barnetillegget dekker barnets vanlige forbruk, men ifølge forskriften § 4 ikke barnets andel av boligutgiftene og ikke barnepass som barnehage og skolefritidsordning. Politiet ber da også om dokumentasjon på barnehage, SFO/AKS, barnebidrag og medisinske utgifter som ikke dekkes av frikortet når du søker. Slike utgifter regnes altså ved siden av satsen.

Boutgiftene kommer i tillegg

Husleie, renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter, festeavgift og boligforsikring holdes utenfor satsen og godtas i tillegg. Det betyr ikke at alle boutgifter godtas uansett nivå. Gjeldsordningsloven § 4-4 gir plikt til å selge en eid bolig dersom salg gir kreditorene best dekning og boligen er større eller dyrere enn husstanden rimelig trenger. Bor du i en dyr leiebolig, kan namsfogden på samme måte spørre om det finnes rimeligere alternativer. Hvordan dette vurderes, går vi gjennom i boutgifter i gjeldsordningen, og om du eier, i muligheten for å beholde boligen.

Slik brukes satsen når gjeldsordningen settes opp

Gjeldsordningsloven § 4-3 gir deg rett til å beholde så mye av inntekten at det dekker det som «med rimelighet trengs til underhold» av deg og dem du forsørger. Satsene er departementets anslag på hva det er. Regnestykket i gjeldsordningen ser i forenklet form slik ut:

1. Inntekt etter skatt (lønn, trygd, pensjon, barnetrygd og annet).
2. Minus livsopphold etter satsene.
3. Minus godkjente boutgifter.
4. Minus andre godkjente faste utgifter, for eksempel barnehage, SFO, betalt barnebidrag og nødvendige medisinske utgifter.
5. Det som er igjen, er betalingsevnen – beløpet som fordeles på kreditorene.

Tenk deg en enslig med 32 000 kroner i måneden etter skatt og 11 500 kroner i husleie. Når livsoppholdet på 11 388 kroner og husleien er trukket fra, er det 9 112 kroner igjen. Det er utgangspunktet for hva kreditorene får hver måned i en tenkt gjeldsordning – før eventuelle andre faste utgifter er trukket fra. Loven krever at forslaget skal bygge på en «virkelighetsnær vurdering» av betalingsevnen, og at terminbeløpet normalt skal være fast gjennom hele perioden (§ 4-2). Hvordan du setter opp tallene i søknaden, viser vi steg for steg i budsjettet i søknaden.

Satsene brukes også før du får gjeldsordning. Forskriften skal legge til rette for en virkelighetsnær vurdering av om du er «varig ute av stand» til å betale gjelden din (§ 1 i forskriften, jf. gjeldsordningsloven § 1-3). Er overskuddet etter livsopphold og bolig stort nok til å betale ned gjelden innen rimelig tid, oppfyller du ikke det økonomiske vilkåret. Det kan du lese mer om i artikkelen om hva som menes med varig ute av stand til å betjene gjelden.

Når satsene fravikes – opp eller ned

Forskriften § 2 sier at satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at fravikelse skal begrunnes. Det er altså ingen automatikk i noen retning.

Opp: Har du dokumenterte, nødvendige utgifter som ikke passer inn i en normal husholdning, kan du be om at satsen settes høyere. Loven selv peker på samværsutgifter, og at det skal tas rimelig hensyn til sykdom og uførhet i husstanden når det gjelder eiendeler (§ 4-5). Det finnes ingen fast liste over hva som godtas. Det du kan gjøre, er å dokumentere utgiften og forklare hvorfor den er nødvendig – kvitteringer, legeerklæringer, avtaler.

Ned: Satsen kan også settes lavere, for eksempel hvis deler av forbruket ditt dekkes på annen måte. Får du det, skal namsfogden begrunne hvorfor.

Bil er et typisk grensetilfelle. Satsen dekker kollektivtransport, ikke bilhold. Har du rett til å beholde en bil etter gjeldsordningsloven § 4-5 – fordi du trenger den til jobb, utdanning eller av andre velferdsmessige grunner – er det et spørsmål for den konkrete vurderingen om noe av bilkostnaden skal godtas i tillegg. Reglene om selve bilen står i artikkelen om å beholde bilen under en gjeldsordning.

Satsene i en gjeldsordning som allerede løper

Har du allerede en vedtatt eller stadfestet gjeldsordning, er det ordningen – ikke den nyeste satstabellen – som avgjør hva du betaler. Terminbeløpet skal etter § 4-2 være fast gjennom hele perioden med mindre det endres etter reglene i kapittel 6. Om den årlige justeringen 1. juli slår inn hos deg, avhenger derfor av hvordan ordningen din er formulert. Står det ingenting om justering, bør du spørre namsfogden før du endrer innbetalingene på egen hånd.

Blir det umulig å leve på det ordningen gir, fordi noe uforutsett har skjedd, er riktig vei å be om endring etter § 6-1 – ikke å slutte å betale. Se endring av gjeldsordningen og uforutsette utgifter under gjeldsordning.

Samme satser ved utleggstrekk – men andre regler rundt

Forskriften brukes også når namsfogden eller Skatteetaten tar utleggstrekk i lønn eller trygd etter dekningsloven § 2-7. Satsene er de samme, men resten av regelverket er annerledes: Ved utleggstrekk løper trekket inntil kravene er betalt, og det er ingen sletting av restgjeld. Er du i den situasjonen, er det utleggstrekk i lønn og trygd du bør lese.

Hvordan satsen står seg mot vanlig forbruk

Livsoppholdssatsen er laget for å være nøktern, ikke romslig. Til sammenligning lager Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet et referansebudsjett for et «rimelig» forbruksnivå, men med et annet innhold – blant annet er strøm ikke med der. Hvordan referansebudsjettet er bygget opp, og hva det ikke inneholder, er forklart på søsternettstedet vårt Økonomihjelpen. Poenget er ikke at satsen er «feil», men at den forutsetter et stramt og planlagt forbruk. Hvordan en måned faktisk kan se ut innenfor satsen, viser vi i budsjett under gjeldsordning.