Utleggstrekk i lønn og trygd: slik beregnes det, og hvor mye du får beholde

Utleggstrekk kan bare tas i den delen av inntekten etter skatt som overstiger det du trenger til livsopphold og bolig. Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, med tillegg for barn.

Utleggstrekk betyr at en del av lønna, pensjonen eller ytelsen fra Nav blir trukket før pengene kommer inn på kontoen din, og sendt videre til kreditorene. Trekket kan bare tas i den delen av inntekten etter skatt som er større enn det du og husstanden din trenger til livsopphold og bolig. Utgangspunktet fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner i måneden for en enslig, med tillegg for hvert barn du forsørger. Husleie eller boliglån kommer i tillegg. Er det ingenting igjen når dette er trukket fra, kan det ikke tas trekk.

Denne gjennomgangen viser hvordan beregningen gjøres, hva som skjer når flere kreditorer vil ha trekk samtidig, og hvorfor to personer med lik gjeld kan ha helt ulike regler for trekket sitt akkurat nå.

Hva er et utleggstrekk – og hvem bestemmer det?

Utleggstrekk er én av to måter å ta utlegg på. Den andre er utleggspant i noe du eier. Trekket besluttes av en namsmyndighet etter at kreditor har begjært utlegg og du har fått minst tre uker til å uttale deg. Gangen i den saken er beskrevet under utleggsforretning.

• Namsfogden (tidligere kalt namsmannen) bestemmer trekk for private krav, som forbrukslån, kredittkort og inkassosaker, og gjennomfører trekk for kommunale krav.
• Skatteetaten er innkrevingsmyndighet for skatt, avgifter og en rekke andre statlige krav – blant annet bøter, studielån, barnebidrag og tilbakebetalingskrav fra Nav – og kan selv beslutte trekk.

Det er arbeidsgiveren, Nav eller pensjonsutbetaleren som gjennomfører trekket i praksis. De kalles trekkpliktige. Har du spørsmål om størrelsen, er det namsmyndigheten som har bestemt trekket du skal kontakte – ikke lønningskontoret.

Regelen i dekningsloven § 2-7

«Utlegg kan tas i form av utleggstrekk i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand.»

To ting i denne setningen er avgjørende. «Etter fradrag av forskuddstrekk» betyr at trekket regnes av nettoinntekten. Og «det som med rimelighet trengs» er en skjønnsmessig vurdering, der livsoppholdssatsene er utgangspunktet, men ikke et fasitsvar.

Regelen gjelder tilsvarende for blant annet annet arbeidsvederlag, tjenestepensjon, annen pensjon og livrente, underholdsbidrag du har krav på til deg selv, ytelser etter folketrygden, erstatning for personskade, midler som er samlet inn offentlig til deg og æresgaver i penger (§ 2-7 annet ledd). Sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og uføretrygd omfattes; detaljene om disse står under trekk i Nav-ytelser. Feriepenger regnes som lønn og kan også trekkes i.

Er du selvstendig næringsdrivende, kan trekket i betaling for oppdrag være inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Du kan selv samtykke til en høyere prosent (§ 2-7 tredje ledd).

Livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026

Satsene står i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning. De samme satsene brukes i gjeldsordninger, og de justeres 1. juli hvert år.

Har du samvær med barn som ikke bor fast hos deg, finnes egne samværstillegg fra 386 til 4 038 kroner i måneden, etter samværsklasse og barnets alder. Bor det fire eller flere i husstanden, reduseres barnetillegget med 20 prosent fra og med person nummer fire, og reduksjonen tas i tillegget for de yngste barna. Alle tallene er samlet under livsoppholdssatsene for 2026.

Hva satsen dekker: mat, klær, hygiene, telefon, kollektivtransport og andre vanlige forbruksutgifter – også strøm, oppvarming og innboforsikring, som etter forskriften ikke regnes som boutgifter.

Hva som kommer i tillegg: boutgifter, det vil si husleie, renter og avdrag på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, felleskostnader og nødvendig vedlikehold. Barnehage og SFO dekkes ikke av barnetillegget og kan føres opp særskilt. Har du særlige utgifter, for eksempel til medisiner, kan de også tas med hvis du dokumenterer dem. Opplyser du ikke om boutgiftene, setter namsfogden av et beløp etter satser for området du bor i.

Satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering», og en fravikelse skal begrunnes (forskriften § 2). Bor du i utlandet, regner namsfogden om satsene etter kostnadsnivået der du bor.

Tre regneeksempler

Alle eksemplene er tenkte og bruker satsene fra 1. juli 2026. Beløpene er per måned. Vil du regne på din egen situasjon, kan du bruke livsoppholdskalkulatoren.

1. Enslig uten barn. En butikkmedarbeider har 32 000 kroner etter skatt og betaler 11 000 kroner i husleie.

2. Enslig med to barn på 4 og 9 år. Hun har 36 500 kroner etter skatt, betaler 13 500 kroner i husleie og 1 800 kroner i barnehage.

3. Enslig med tre barn på 2, 7 og 12 år. Han har 41 000 kroner etter skatt, betaler 14 200 kroner i renter og avdrag på boliglånet, 1 900 kroner i barnehage og 2 000 kroner i SFO. Husstanden er på fire personer, så tillegget for den yngste reduseres med 20 prosent, fra 3 645 til 2 916 kroner. Livsoppholdet blir 11 388 + 2 916 + 4 835 + 6 102 = 25 241 kroner. Med boliglån, barnehage og SFO trenger familien 43 341 kroner – mer enn inntekten. Her er det ikke rom for trekk.

Eksempel 2 viser hvor lite som skal til: hadde hun ikke opplyst om barnehagen, ville trekket kunnet bli 1 800 kroner høyere. Det er derfor det nesten alltid lønner seg å svare på varselet om utlegg.

To regelsett i overgangsperioden

Innkrevingsloven endret reglene om utleggstrekk i tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven fra 1. januar 2026. Men de nye reglene tas i bruk gradvis, og overgangen skal etter Skatteetatens plan pågå fram til 2029. Per oktober 2026 gjelder de nye reglene i hovedsak for skyldnere som er registrert bosatt i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal), og som ikke allerede hadde løpende trekk eller utleggssak etter de gamle reglene. Alle andre har fortsatt trekk etter de gamle reglene. Hvilke regler som gjelder for deg, ser du av trekkbeslutningen eller når du logger inn og ser saken din.

Når noen får et samordnet trekk etter de nye reglene, avsluttes de gamle trekkene. Gamle trekk som ikke er overført, skal etter overgangsforskriften avsluttes senest to år etter 1. januar 2027.

Prioriteten når flere krav konkurrerer

Strekker ikke trekket til alle kravene, følger dekningen en fast rekkefølge (ny dekningsloven § 2-8):

1. bidrag som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt, typisk barnebidrag,
2. erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling,
3. bøter,
4. skatt, offentlige avgifter og visse statlige regresskrav,
5. alle andre krav – forbrukslån, kredittkort, inkasso og lignende.

Den gamle § 2-8 har samme rekkefølge, men med statens regress etter voldserstatningsloven som egen bokstav – seks trinn i stedet for fem.

Tenk deg at det er rom for et trekk på 4 000 kroner, og at du har tre krav: 24 000 kroner i restskatt, 60 000 kroner på et forbrukslån og 15 000 kroner på en mobilregning. Etter de nye reglene går hele trekket først til skatten, som er nedbetalt etter seks måneder. Deretter deler de to forbrukskravene forholdsmessig: forbrukslånet får 3 200 kroner og mobilregningen 800 kroner i måneden, og begge er nedbetalt etter knapt 19 måneder. Etter de gamle reglene ville det kravet som først fikk trekk av de to, ha fått alt som var igjen etter skatten, mens det andre måtte vente.

Når trekk ikke kan tas: «gjør hva du evner»

Dekningsloven har en regel mange ikke kjenner. For vanlige forbrukskrav kan utleggstrekk ikke tas dersom du «gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem» (§ 2-7 fjerde ledd). Har du betalingsavtaler med kreditorene som du faktisk overholder, og som tar det du kan avse, kan det være et argument mot trekk. Regelen gjelder ikke for bidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt. Det er namsmyndigheten som vurderer om vilkåret er oppfylt.

Når du skifter jobb eller inntekten endres

Får du ny arbeidsgiver eller går over på en ytelse fra Nav, skal den nye utbetaleren pålegges trekkplikt, og namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør endres (ny tvfl. § 7-22). Etter de gamle reglene kunne den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt etter begjæring fra kreditor (gamle § 7-23). Uansett regelsett kan du selv be om at trekket reguleres når økonomien din endrer seg – og før trekket kan økes, skal du få minst tre uker til å uttale deg. Framgangsmåten, med brevmal, står i artikkelen om å be om lavere utleggstrekk.

Trekk og foreldelse

Et krav som er med i et utleggstrekk, foreldes ikke så lenge trekket består, men kreditor må gi beskjed til Innkrevingsmyndigheten innen ti år om at kravet fortsatt består (foreldelsesloven § 21). Opphører trekket, inntrer ikke foreldelse før tidligst ett år etter (§ 22). Reglene for gamle krav er nærmere forklart under foreldelse av gjeld.

Når trekket ikke strekker til

Et utleggstrekk nedbetaler gjelden sakte, mens renter fortsetter å løpe. Har du flere trekk, eller et trekk som ser ut til å vare i mange år, kan en gjeldsordning være et bedre alternativ. Når namsfogden åpner gjeldsforhandling, blir utleggstrekket avløst av et sikringstrekk, og kreditorene kan ikke ta nye utlegg i de fire månedene forhandlingene varer (gjeldsordningsloven § 3-4). Hva som skjer ved åpning av gjeldsforhandling, er forklart i egen artikkel, og hva en gjeldsordning er, finner du i grunnartikkelen vår.

Du kan få hjelp til å regne på trekket og vurdere alternativene hos kommunens gratis økonomiske rådgivning, eller hos Navs telefon for økonomi og gjeld på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15).