Kan namsfogden trekke i ytelser fra Nav? Sykepenger, AAP, uføretrygd og dagpenger

Ytelser etter folketrygden kan trekkes i på samme måte som lønn. Du skal likevel beholde det du trenger til livsopphold og bolig, og faller inntekten, bør du be om at trekket settes ned.

Ja, det kan tas utleggstrekk i sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd og dagpenger. Mange tror at penger fra Nav er beskyttet, men dekningsloven § 2-7 gjelder uttrykkelig også for «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd». Vernet ligger et annet sted: trekket kan bare tas i det som er igjen etter skatt, livsopphold og boutgifter. Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig. Fordi ytelsene ofte er lavere enn lønna du hadde, blir trekket ofte mindre – eller borte – når du går over på trygd. Men det skjer ikke alltid av seg selv.

Hvilke ytelser kan det trekkes i?

Dekningsloven § 2-7 annet ledd lister opp inntektene som kan trekkes i på samme måte som lønn. For deg som får penger fra Nav, er bokstav e den viktigste, men flere av bokstavene kan være aktuelle:

Hvem som bestemmer trekket, kommer an på kravet. Namsfogden (tidligere kalt namsmannen) bestemmer trekk for private krav som forbrukslån, kredittkort og inkasso. Skatteetaten er innkrevingsmyndighet for skatt og en rekke andre statlige krav, og kan selv beslutte trekk. Nav er bare den som gjennomfører trekket – spørsmål om størrelsen må rettes til den som har bestemt det.

Beregningen er den samme som for lønn

Det spiller ingen rolle om inntekten heter lønn, sykepenger eller uføretrygd: det som kan trekkes, er nettoinntekten minus livsopphold og boutgifter. Satsene fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner for en enslig, 9 644 kroner for en som er gift eller samboende, og tillegg fra 3 645 til 7 020 kroner per barn etter alder. Boutgifter – husleie, renter og avdrag, felleskostnader, kommunale avgifter og boligforsikring – kommer i tillegg, mens strøm skal dekkes av satsen. Hele beregningen, med flere eksempler, står under utleggstrekk i lønn og trygd.

Tenk deg en enslig uføretrygdet som får 23 500 kroner i måneden etter skatt og betaler 9 800 kroner i husleie. Rommet for trekk blir 23 500 − 11 388 − 9 800 = 2 312 kroner. Har hen dokumenterte utgifter til medisiner eller transport på grunn av sykdom, bør de opplyses, fordi satsene kan fravikes etter en konkret vurdering. Du kan regne på din egen situasjon i livsoppholdskalkulatoren.

Når lønn blir til trygd

Det kritiske øyeblikket er overgangen. Et trekk som ble satt mens du hadde full lønn, kan bli altfor høyt når du går over på sykepenger fra Nav, AAP eller dagpenger.

Tenk deg en lagerarbeider som er enslig og betaler 10 500 kroner i husleie. Mens han hadde 34 000 kroner i måneden etter skatt, var det rom for et trekk på inntil 12 112 kroner. Så mister han jobben og får 22 000 kroner i dagpenger etter skatt. Nå er rommet 112 kroner. Fortsetter det gamle trekket uendret, går det rett inn i pengene han skal leve av.

Når du får ny utbetaler, skal den nye utbetaleren pålegges trekkplikt, og namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør reguleres (tvangsfullbyrdelsesloven ny § 7-22). Etter de gamle reglene, som fortsatt gjelder for de fleste, ble ny trekkplikt pålagt etter begjæring fra kreditor, og namsfogden skulle vurdere regulering når den nye inntekten var vesentlig forskjellig (gammel § 7-23). Uansett regelsett: vent ikke på at noen andre tar initiativet. Du kan selv be om at trekket reguleres når økonomien endrer seg. Hvordan, og med hvilke papirer, står i artikkelen om å be om lavere utleggstrekk.

Sykepenger, AAP, dagpenger og uføretrygd – det særegne

Sykepenger. I arbeidsgiverperioden, eller når arbeidsgiveren betaler full lønn under sykdom, er det lønn, og arbeidsgiveren trekker som før. Når Nav betaler sykepengene direkte til deg, må trekket flyttes til Nav. Søsternettstedet vårt om sykepenger har en grundig gjennomgang av utleggstrekk i sykepenger og overgangen fra arbeidsgiver til Nav.

Arbeidsavklaringspenger. AAP er en ytelse etter folketrygdloven kapittel 11 og kan trekkes i. Inntekten kan variere fra periode til periode hvis du jobber litt ved siden av, så legg ved flere utbetalingsoversikter når du dokumenterer inntekten. På søsternettstedet vårt om AAP finner du en egen artikkel om utleggstrekk i arbeidsavklaringspenger, med brevmal for å be om regulering.

Dagpenger. Dagpenger ved arbeidsløshet kan trekkes i. Arbeidsløshet er dessuten et av forholdene som kan gi grunnlag for utsettelse av en utleggssak som ennå ikke er avgjort: er du i forbigående betalingsvansker på grunn av arbeidsløshet, kan namsfogden etter begjæring utsette saken når du betaler en femtedel av kravet og resten i månedlige avdrag (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-12).

Uføretrygd. Uføretrygd er ofte en varig inntekt, og et trekk i den kan derfor vare lenge – etter de nye reglene, som innføres gradvis, til gjelden er betalt. Får du for mye utbetalt fordi du har hatt arbeidsinntekt ved siden av, kan Nav kreve tilbake det som er utbetalt for mye og avregne det i framtidige ytelser (folketrygdloven § 12-14). Det er en egen ordning, ikke et utleggstrekk.

Når Nav selv har et krav mot deg

Har du fått utbetalt for mye fra Nav, kan Nav kreve det tilbake. Et vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg, og kravet «kan innkreves ved trekk i fremtidige trygdeytelser eller innkreves av Innkrevingsmyndigheten» (folketrygdloven § 22-15). Det betyr at et slikt krav kan merkes på to måter: som et trekk Nav gjør i ytelsene dine, eller som et utleggstrekk eller utleggspant besluttet av Skatteetaten.

Skillet er viktig når du skal klage. Er du uenig i at du har fått for mye, klager du på vedtaket til Nav. Gjelder klagen selve innkrevingen – for eksempel at trekket er for høyt – går den til Skatteetaten. Mer om dette står i artikkelen om krav fra Nav om tilbakebetaling, og kontaktinformasjonen finner du blant de offentlige innkreverne.

Ytelser der rettstilstanden er uklar

På mange nettsider står det kategorisk at barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte og sosialhjelp er beslagsfrie. Vi har ikke funnet en bestemmelse i dekningsloven, barnetrygdloven, kontantstøtteloven eller sosialtjenesteloven som uttrykkelig sier det. Sosialhjelp er dessuten ikke en folketrygdytelse, men økonomisk stønad fra kommunen. Hvordan slike ytelser behandles, beror derfor på namsfogdens konkrete vurdering. Får du en av dem, bør du opplyse om det og om hva pengene går til – særlig utgifter til barna. Les mer om grensene under beslagsfrihet etter dekningsloven.

Penger fra Nav som står på konto

Når ytelsen først er utbetalt og står på kontoen din, er den ikke lenger en ytelse, men et bankinnskudd. Det kan ikke tas utleggspant i ytelsen i det øyeblikket den utbetales (tvangsfullbyrdelsesloven ny § 7-16), og penger på konto er vernet så langt de trengs til underhold av deg og husstanden fram til neste utbetaling, normalt høyst to måneder (dekningsloven § 2-5). Det som er spart opp utover dette, kan derimot tas. En større etterbetaling fra Nav som blir stående urørt, kan altså bli et formuesgode som kreditor kan få utlegg i.

Når trygd og gjeld ikke går i hop

For mange som går over på varig trygd, er det ikke trekket som er problemet, men at gjelden aldri blir mindre. Lever du på uføretrygd eller AAP og har gjeld du ikke ser noen ende på, kan en gjeldsordning være riktig. Hvordan reglene slår ut når inntekten er en ytelse, er forklart under gjeldsordning for pensjonister og uføre.

Navs telefon for økonomi og gjeld (55 55 33 39, hverdager kl. 9–15) og kommunens gratis gjeldsrådgivning kan hjelpe deg å finne ut hvem som har bestemt trekket, og sette opp regnestykket som viser hva du trenger å beholde.