Gjeldsordning som pensjonist eller ufør – kortere periode, bolig og kausjon

Fast og lav inntekt gjør det ofte lettere å vise at gjeldsproblemet er varig. Fra 2025 kan alder og helse dessuten gi en kortere gjeldsordning enn fem år – men boligen og et eventuelt kausjonsansvar krever egen oppmerksomhet.

Ja, pensjonister og uføretrygdede kan få gjeldsordning, og på flere punkter står de sterkere enn yngre søkere. Når inntekten er en pensjon eller en uføretrygd som neppe vil øke vesentlig, er det lettere å vise at du er varig ute av stand til å betale gjelden – det sentrale vilkåret i gjeldsordningsloven § 1-3. Siden 1. januar 2025 har loven også fått en uttrykkelig regel om at alder, helse og andre sosiale forhold kan gi en kortere periode enn de normale fem årene. Det som oftest skaper vanskelige spørsmål, er boligen, et kausjonsansvar for barn eller barnebarn, og hva som skjer med boliglånet etter at ordningen er over.

Hvorfor fast inntekt teller i din favør

Namsfogden – kontoret som het namsmannen fram til 1. juli 2026 – beregner hvor lang tid det vil ta å betale gjelden med det du realistisk kan betale. For en 30-åring er det alltid et spørsmål om inntekten kan stige. For en alderspensjonist er svaret som regel nei; inntekten er kjent og forutsigbar, og den kan bli lavere når for eksempel en tjenestepensjon faller bort eller en ektefelle dør. Det samme gjelder i stor grad for den som har varig uføretrygd.

Annerledes er det for deg som mottar arbeidsavklaringspenger. Ytelsen er tidsbegrenset, og framtiden kan gå begge veier – tilbake i arbeid eller over på uføretrygd. Da kan namsfogden mene at det er for tidlig å si om problemet er varig. Den eldre artikkelen vår om å være varig ute av stand til å betale viser hvordan vurderingen gjøres.

Et regneeksempel

Tenk deg en enslig alderspensjonist som får 24 000 kroner utbetalt i måneden etter skatt, har 9 500 kroner i boutgifter og 600 000 kroner i usikret gjeld fra kredittkort, forbrukslån og et kausjonsansvar.

Over fem år blir det 186 720 kroner, eller om lag 31 prosent av gjelden. Resten faller bort når ordningen er oppfylt. Uten gjeldsordning ville 3 112 kroner i måneden knapt dekket rentene på en slik gjeld.

Livsoppholdssatsen dekker vanlige forbruksutgifter, inkludert strøm, oppvarming og kollektivtransport, men ikke boutgiftene. Gift og samboende skyldnere får 9 644 kroner hver. Satsene kan fravikes etter en konkret vurdering – for eksempel ved dokumenterte, nødvendige helseutgifter. Får du bare minstenivået i pensjon, er det ikke sikkert det blir noe igjen til kreditorene i det hele tatt. Da gjelder det som står i artikkelen om gjeldsordning med lav eller ingen betalingsevne.

Kortere periode enn fem år

En gjeldsordning varer normalt i fem år, regnet fra åpningen av gjeldsforhandlingene. Ved tvungen gjeldsordning kan tingretten stadfeste en kortere periode når det er «tungtveiende grunner». Fra 1. januar 2025 sier § 5-2 andre ledd bokstav a at det blant annet skal legges vekt på om

«det foreligger sosiale forhold som medfører at en normal gjeldsordningsperiode vil være særlig belastende for skyldneren. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på skyldnerens alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har pågått, og om skyldneren har måttet selge bolig i forbindelse med gjeldsordningen»

For pensjonister og uføre er dette ofte de sentrale momentene. En 78-åring med dårlig helse som har slitt med gjeld i ti år, er et typisk eksempel på at fem år kan være «særlig belastende». Bakgrunnen for endringen var blant annet at risikoen for mislighold og behovet for endringer øker utover i perioden; flest endringssaker kommer etter tre år, ifølge departementet (gjengitt i Innst. 391 L (2023–2024)).

Loven sier ikke hvor mye kortere perioden kan bli, og det finnes ingen standardlengde på for eksempel tre år. Det er en konkret vurdering. I en frivillig ordning kan kreditorene godta en kortere periode, men da er det deres samtykke – eventuelt gjennom taushet innen fristen – som avgjør. Reglene om kortere gjeldsordning enn fem år er gjennomgått mer detaljert hos oss.

Boligen: kan du bli boende?

Ja, ofte. Det er ingen hovedregel om at boligen må selges. Plikten til å selge gjelder bare når to vilkår begge er oppfylt: Salget må gi kreditorene best dekning, og boligen må overstige ditt og husstandens rimelige behov (§ 4-4). Vurderingen tar hensyn til hva det vil koste å skaffe en annen bolig som tilfredsstiller rimelige krav til beliggenhet, størrelse og pris.

For eldre er spørsmålet ofte om en stor enebolig er mer enn en enslig pensjonist «rimelig» trenger. Det kan den være. Men regnestykket må også gå opp: Gir et salg lite til kreditorene fordi det meste går med til å skaffe en ny, mindre bolig, er vilkåret om best dekning kanskje ikke oppfylt. Helse, nærhet til familie og hjelpetjenester kan også spille inn i hva som er en rimelig bolig.

Beholder du boligen, fastsetter namsfogden omsetningsverdien sammen med to rettsvitner (§ 4-7). Boliglånet innenfor verdien pluss 10 prosent betjenes med avtalt rente, men uten avdrag i perioden. Det er viktig å forstå hva det betyr: Etter perioden består boliglånet innenfor verdien, og du må fortsette å betale det (§ 5-2 fjerde ledd). Pant utover 110 prosent av verdien behandles som usikret gjeld og faller bort når ordningen er gjennomført. Stiger boligen kraftig i verdi i perioden, kan en kreditor kreve ordningen omgjort (§ 6-2 andre ledd). Den eldre artikkelen om å beholde boligen ved gjeldsordning har flere eksempler.

Har du kausjonert for barn eller barnebarn?

Mange eldre havner i gjeldsproblemer fordi de har stilt som kausjonist for et barns boliglån eller bedrift. Kausjonsansvaret er gjeld som omfattes av gjeldsordningen. To regler er spesielt relevante:

• At kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av gjelden, er et eget moment for kortere periode (§ 5-2 andre ledd bokstav b).
• Har ikke kausjonsansvaret forfalt ennå – fordi barnet fortsatt betaler – skal det avsettes dividende som om kravet var forfalt (§ 4-10).

Får barnet gjeldsordning, gjelder det omvendte: Politiet skriver at kausjonister fortsatt har ansvar for det som er igjen av kravet når skyldneren er ferdig, og at de ikke kan kreve skyldneren for dette etterpå. Hvordan kausjonister og medlåntakere berøres, har vi skrevet mer om.

Bil, hjelpemidler og trekk i pensjonen

Du har rett til å beholde redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler du trenger av blant annet velferdsmessige grunner, men som utgangspunkt ikke utover en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (§ 4-5 første ledd bokstav c). Ved sykdom eller uførhet kan slike ting «i særlige tilfeller» beholdes uten hensyn til verdien (§ 4-5 tredje ledd). Det kan være aktuelt for en tilpasset bil. Se også den eldre artikkelen om å beholde bilen under en gjeldsordning.

Har du allerede utleggstrekk i pensjonen eller uføretrygden, blir det avløst av et sikringstrekk når gjeldsforhandling åpnes (§ 3-4 femte ledd). Pensjon og trygd kan altså trekkes i, men bare i det som overstiger det du trenger til underhold. Hvordan det fungerer, står i artikkelen om trekk i Nav-ytelser.

Hva hvis du dør mens ordningen løper?

Det er et naturlig spørsmål for mange eldre søkere. Gjeldsordningsloven har ingen egen bestemmelse om dødsfall i perioden, og svaret avhenger av arveretten og hvordan dødsboet gjøres opp. Vi har skrevet om dette i en egen artikkel om dødsfall under gjeldsordning. Har du spørsmål om hva som skjer med gjelden i et dødsbo, kan Nav-rådgiveren eller en advokat gi råd i din konkrete sak.