Studielån i gjeldsordning: slik behandles gjelden til Lånekassen

Studielånet er med i gjeldsordningen på linje med forbrukslån og kredittkort, og det som ikke blir betalt, faller bort når ordningen er oppfylt. Stor studiegjeld kan likevel gi en lengre periode enn fem år, og Lånekassens egne ordninger bør ofte prøves først.

Ja, studielånet ditt kan være med i en gjeldsordning. Gjeldsordningsloven har ingen særregel for gjeld til Lånekassen, så lånet behandles som vanlig usikret gjeld: Lånekassen får samme prosentandel av det du betaler som de andre kreditorene, og når du har oppfylt ordningen, faller resten av studielånet bort sammen med den øvrige usikrede gjelden.

To forhold gjør likevel studielån til et eget tema. For det første kan stor studiegjeld føre til at gjeldsordningsperioden blir lengre enn fem år. For det andre har Lånekassen egne ordninger for deg som ikke klarer å betale, og de kan i mange tilfeller løse problemet uten gjeldsordning – eller gjøre at gjeldsordningen blir mindre inngripende.

Studielån er vanlig gjeld i gjeldsordningen

Gjeldsordningen skal omfatte alle forpliktelsene dine (§ 4-8). Studielån er ikke blant unntakene som skal ha full dekning – som bøter, erstatning for straffbare handlinger og bidrag til private – og det er heller ikke sikret med pant. Det betyr at studielånet inngår i potten av usikret gjeld som deles forholdsmessig.

I gjeldsforhandlingsperioden på fire måneder etter åpningen kan Lånekassen, som alle andre kreditorer, ikke kreve eller motta betaling, og eventuelt utleggstrekk erstattes av sikringstrekk (§ 3-4). Renter løper videre, men forfaller ikke til betaling i denne perioden. Hvordan renter og omkostninger behandles i selve ordningen, avgjøres av forslaget: En gjeldsordning kan gå ut på at kreditorene helt eller delvis gir avkall på renter og omkostninger (§ 4-2), og renter kan gis dårligere dekning enn hovedstolen (§ 4-8 bokstav f).

Stor studiegjeld kan gi lengre periode

Normalperioden er fem år. I en tvungen gjeldsordning kan tingretten stadfeste en annen lengde når det foreligger tungtveiende grunner, og loven nevner uttrykkelig at det ved vurderingen av en lengre periode skal legges vekt på om skyldneren «har studiegjeld av betydelig størrelse» (§ 5-2 tredje ledd bokstav a). En periode over åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller, og perioden kan aldri overstige ti år.

Bakgrunnen er at studielån er tatt opp for å gi deg en utdanning som skal gi inntekt i mange år, og at gjelden normalt betales over lang tid. Loven sier ikke hvor stor studiegjelden må være for å være «betydelig», og det er et moment i en helhetsvurdering, ikke en automatisk regel. Gjeldsordningsperioden regnes alltid fra åpningen av gjeldsforhandlingen. Hvordan tingretten behandler saken, er forklart under tvungen gjeldsordning i tingretten.

I en frivillig gjeldsordning bestemmer kreditorene, og der er perioden «normalt» fem år (§ 4-2). Lånekassen – representert ved Innkrevingsmyndigheten – kan da si nei til et forslag den mener gir for lite, eller foreslå en annen løsning.

Hvem du forholder deg til: Lånekassen eller Skatteetaten

Så lenge studielånet ikke er sagt opp, er det Lånekassen som er motparten din. Betaler du ikke og søker heller ikke utsettelse, vil Lånekassen etter hvert si opp lånet. Da overtar Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten innkrevingen på vegne av Lånekassen. Før 1. januar 2026 var det Statens innkrevingssentral som gjorde dette; nå er oppgavene samlet i Skatteetaten.

Ifølge Lånekassen skjer det tre ting når lånet er sagt opp:

• Du betaler forsinkelsesrente i stedet for vanlig rente – og den beregnes av hele lånet, også det som ennå ikke hadde forfalt.
• Innkrevingsmyndigheten kan ta utleggstrekk i lønn eller trygd og pant i eiendeler, og du kan få betalingsanmerkning.
• Du kan ikke få nytt lån og stipend så lenge lånet er oppsagt.

Betaler du ingenting og søker ikke om betalingslettelser på tre år, kan lånet bli permanent oppsagt. Da mister du alle rettigheter hos Lånekassen, også retten til å søke utsettelse. Lånekassen skriver at du får varsel før det skjer, og at du bør ta kontakt hvis du får et slikt brev. Hva du kan gjøre i den situasjonen, er forklart under misligholdt studielån.

Det er også Innkrevingsmyndigheten som behandler søknader om betalingsavtale, avtale om gjeldsordning og sletting (ettergivelse) av studielån på vegne av Lånekassen. Lånekassen oppgir telefon 75 14 90 00 til Innkrevingsmyndigheten. Er lånet ennå ikke overført, skal du ifølge Lånekassen be om å få snakke med dem som jobber med ettergivelser og si at det gjelder et «629-krav». Hvordan innkrevingen er organisert, er forklart under innkrevingsloven.

Prøv Lånekassens egne ordninger først

Lånekassen skriver selv at du som en løsning på gjeld til Lånekassen normalt må undersøke om du har rett til betalingsutsettelse før en betalingsavtale, gjeldsordning eller sletting blir vurdert. Det er fordi Lånekassen har ordninger som andre långivere ikke har:

• Betalingsutsettelse: Du kan utsette regningen 36 ganger, som tilsvarer tre år, uten å oppgi grunn.
• Sletting av renter: Har du hatt lav inntekt og vært i en situasjon som gir rett til det – for eksempel arbeidsledig, syk eller på arbeidsavklaringspenger – kan Lånekassen slette rentene for perioden. Du kan få utsettelse i samme periode, slik at lånet blir «frosset».
• Sletting ved uførhet: Har du blitt ufør, kan du få hele eller deler av gjelden slettet.

Hvis studielånet er den største gjelden din og du kan få renter slettet og betalingene utsatt, kan det endre vurderingen av om du er varig ute av stand til å betale. Loven sier at vurderingen skal ses «i forhold til forpliktelsenes art», og et studielån med lang nedbetalingstid og egne lettelsesordninger er en annen type forpliktelse enn et dyrt forbrukslån. Har du derimot mye annen gjeld i tillegg, er gjeldsordning ofte den eneste måten å få en samlet løsning på.

To veier: avtale med Innkrevingsmyndigheten eller gjeldsordning etter loven

Lånekassen skriver at du som varig er ute av stand til å betale, kan søke Innkrevingsmyndigheten om gjeldsordning, og at gjeldsordningsloven og innkrevingsloven gjelder som utfyllende regelverk. Det er viktig å skille mellom to ting:

1. En avtale med Innkrevingsmyndigheten om studielånet (og eventuelle andre statlige krav) er en avtale utenfor rettssystemet – en utenrettslig gjeldsordning. Den forutsetter normalt at du kommer til enighet med alle kreditorene dine.
2. Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven søker du hos namsfogden (som het namsmannen i loven fram til 1. juli 2026). Den omfatter all gjelden din, og hvis en kreditor sier nei, kan tingretten stadfeste en tvungen ordning.

Siden 1. januar 2025 er det ikke lenger et vilkår at du har forsøkt den første veien før du søker den andre. Kommunens økonomirådgivning i Nav (55 55 33 39) kan hjelpe deg å vurdere hva som passer best, og hjelpe med dokumentasjonen.

Unge med studielån og annen gjeld

Mange med stor studiegjeld er unge, og det har betydning for vurderingen. Er du nyutdannet og venter en klart høyere inntekt om få år, kan namsfogden mene at betalingsproblemene ikke er varige ennå. Er du derimot syk, ufør eller har en utdanning du ikke kan bruke, ser det annerledes ut. De særlige spørsmålene for unge er samlet under gjeldsordning for unge, og alle vilkårene finner du i sjekklisten over vilkårene.

Etter gjeldsordningen

Har du oppfylt en tvungen gjeldsordning, skal du ved periodens slutt være fri for den gjelden som var omfattet, med unntak av pantegjeld innenfor verdien av det du har beholdt (§ 5-2 fjerde ledd). Studielånet som ikke ble betalt i perioden, er da borte. I en frivillig ordning følger dette av avtalen. Hvilken annen gjeld som behandles på samme måte, ser du i oversikten over hvilken gjeld som omfattes.

Lånekassens egne regler for nye lån og stipend etter en gjennomført gjeldsordning har vi ikke funnet beskrevet på Lånekassens sider. Skal du studere igjen, bør du spørre Lånekassen direkte.