Misligholdt studielån – fra purring i Lånekassen til innkreving i Skatteetaten

Ikke betal sent – søk utsettelse. Alle kan utsette studielånet 36 ganger uten å oppgi grunn, også etter purring og oppsigelse. Blir lånet sagt opp, krever Skatteetaten inn hele gjelden med forsinkelsesrente, men du kan fortsatt rydde opp ved å betale det forfalte beløpet.

Klarer du ikke å betale studielånet, er det viktigste du kan gjøre å søke om betalingsutsettelse hos Lånekassen – helst før betalingsfristen. Alle kan utsette regningen inntil 36 ganger, altså tre år til sammen, uten å oppgi noen grunn. Lar du derimot regningene ligge, går det fort: To purringer med gebyr, så vedtak om oppsigelse. Da overtar Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, det løper forsinkelsesrente på hele lånet, og du kan få trekk i lønna. Selv da er det ikke for sent: Betaler du det forfalte beløpet eller får utsettelse, kan oppsigelsen trekkes tilbake.

Opplysningene om frister og gebyrer i denne artikkelen er hentet fra Lånekassens sider 10. oktober 2026. Gebyrer og rutiner kan endres, så sjekk alltid brevet du har fått.

Slik går det når du ikke betaler

Lånekassen beskriver selv gangen slik. Tallene gjelder per 10. oktober 2026:

Lånekassen skriver selv at purregebyrene er høyere enn andre steder. Når lånet først er sagt opp, betaler du forsinkelsesrente på hele lånet i stedet for vanlig rente. Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent i året fra 1. juli til 31. desember 2026 – langt over den vanlige studielånsrenten.

Betalingsutsettelse: det første du bør gjøre

Lånekassen kaller betalingsutsettelse det første du bør gjøre når du ikke kan betale. Reglene er enkle:

• Du kan utsette inntil 36 regninger i løpet av hele nedbetalingstiden, uten å oppgi grunn.
• Du kan utsette regninger du allerede har fått, og regninger som kommer senere.
• Du kan søke selv om du har fått purring, og selv om lånet er sagt opp.
• Søker du før fristen, slipper du purregebyr.
• Kan du betale en del, kan du søke utsettelse og betale inn det du klarer – men du bruker likevel én av de 36 utsettelsene.

Utsettelse er ikke gratis. Rentene løper i perioden, og nedbetalingstiden blir én måned lengre for hver utsatt regning. Men det er langt billigere enn purregebyrer og forsinkelsesrente på hele lånet.

Sletting av renter ved lav inntekt

Er du arbeidsledig, syk, mottar arbeidsavklaringspenger eller har lav inntekt av andre grunner som Lånekassen godkjenner, kan du ha rett til å få slettet renter. Det gjelder renter som allerede er lagt til lånet – du kan ikke søke om at framtidige renter ikke skal påløpe. Du må både være i en godkjent situasjon og ha inntekt under Lånekassens grenser. Inntektsgrensene og de godkjente situasjonene står på lanekassen.no.

Ifølge Lånekassen kan du søke om sletting av renter inntil tre år tilbake. Søker du i løpet av 2026, kan du få slettet renter tilbake til 1. januar 2023. I perioder du får slettet renter, kan du også utsette betalingen uten å bruke av kvoten på 36 utsettelser. Har du brukt opp kvoten, kan du få flere utsettelser hvis det er sannsynlig at du får slettet renter for samme periode. Søk da om sletting av renter først, deretter utsettelse.

Får du uføretrygd, kan du ha rett til å få slettet hele eller deler av gjelden. Lånekassen har også egne slettordninger, blant annet for lærere, for dem som bor og arbeider i Finnmark og Nord-Troms, og for dem som bor i utvalgte kommuner.

Når lånet er sagt opp

Når lånet er sagt opp, krever Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten inn gjelden på vegne av Lånekassen. Før 1. januar 2026 var det Statens innkrevingssentral som gjorde dette; enhetene er nå slått sammen. Hva det betyr for deg:

• Forsinkelsesrente på hele lånet. Gjelden vokser raskt.
• Tvangsinnkreving. Etter varsel med minst tre ukers frist kan Skatteetaten ta trekk i lønn eller trygd eller ta pant i eiendeler, også i bolig og bankinnskudd. Lånekassen opplyser at en bolig med pant i verste fall kan tvangsselges.
• Betalingsanmerkning. Tvangsinnkreving kan gi betalingsanmerkning, som gjør det vanskelig å få lån andre steder.
• Ingen ny støtte. Du får ikke nytt lån eller stipend fra Lånekassen før du har ryddet opp.

Hvordan Skatteetaten tvangsinnkrever, og hvilke regler som gjelder hvor du bor, står i forklaringen av innkrevingsloven.

Slik kommer du tilbake til vanlig nedbetaling

Ifølge Lånekassen kommer du tilbake til vanlig nedbetaling ved å betale det forfalte beløpet til Innkrevingsmyndighetens konto. Da oppheves oppsigelsen, og saken trekkes tilbake. Du kan også søke betalingsutsettelse etter oppsigelsen, og har du rettigheter hos Lånekassen, kan Lånekassen vurdere å trekke tilbake oppsigelsen eller redusere det forfalte beløpet. Er det tatt pant, beholder Lånekassen pantet til lånet er nedbetalt eller pantet utløper – men du kan skrive til Innkrevingsmyndigheten og be om sletting når du har betalt det du lå etter med.

Permanent oppsagt: tre år uten betaling

Lånekassen skriver at lånet kan bli «permanent oppsagt» hvis du verken betaler noe eller søker om betalingslettelser i tre år. Da mister du alle rettigheter hos Lånekassen, også retten til utsettelse og sletting av renter. Du skal få varsel før gjelden overføres permanent. Har du fått et slikt brev, bør du ta kontakt med en gang. Lånekassen opplyser at gjelden ikke overføres permanent hvis du har betalt et vesentlig beløp det siste året.

Varige betalingsproblemer: avtale, ettergivelse eller gjeldsordning

Hvis du varig ikke klarer å betale, kan du søke om betalingsavtale eller om å få slettet (ettergitt) hele eller deler av lånet. Det er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som behandler slike søknader for Lånekassen. Lånekassen oppgir telefonnummer 75 14 90 00 til Innkrevingsmyndigheten for veiledning, og presiserer at slike løsninger normalt forutsetter at du ikke har rett til utsettelse hos Lånekassen. Ettergivelse etter innkrevingsloven § 19 krever at du er varig ute av stand til å betale på grunn av «særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker», og terskelen er høy.

Studielån i en gjeldsordning etter loven

Har du også annen gjeld, kan en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven være riktig. Studielån holdes ikke utenfor: Loven har ingen særregel for studiegjeld, så den tas med som annen usikret gjeld. Men studiegjeld «av betydelig størrelse» er et moment som kan gi lengre periode enn fem år i en tvungen ordning (gjeldsordningsloven § 5-2 tredje ledd bokstav a). Søknaden sendes til namsfogden der du bor, ikke til Lånekassen eller Skatteetaten. Les mer om studielån i gjeldsordning og om søknadsprosessen.

Lånekassen omtaler på sin side for varige betalingsproblemer også «gjeldsordning» som noe du søker hos Innkrevingsmyndigheten. Det er verdt å være klar over at en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, som omfatter all gjelden din, søkes hos namsfogden. En avtale med Innkrevingsmyndigheten gjelder bare kravene den krever inn.

Bor du i utlandet?

Studielånet må betales også når du bor i et annet land, og Lånekassen har egne regler for tilbakebetaling fra utlandet. Flytting stopper ikke innkrevingen, og en oppsagt gjeld kan bli liggende og vokse med forsinkelsesrente. Søk utsettelse eller avtale før du reiser hvis du ser at økonomien blir trang.

Hvor får du hjelp?

Den gratis økonomiske rådgivningen i kommunen kan hjelpe deg å sette opp budsjett og søknader, også om gjeldsordning. Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Har du flere offentlige krav samtidig, viser oversikten over offentlige innkrevere hvem du kontakter.