En gjeldsordning er en ordning for deg som har så store gjeldsproblemer at du ikke klarer å betale tilbake det du skylder. Gjeldsordningsloven gir deg mulighet til å inngå en avtale med kreditorene dine for å nedbetale så mye gjeld som mulig over en begrenset periode, vanligvis fem år, før restgjelden slettes. Dette kan gi deg en ny start økonomisk, men prosessen krever nøye planlegging og dokumentasjon.

For å få en gjeldsordning må du oppfylle bestemte kriterier. Du må være varig ute av stand til å betale gjelden din, og det må ikke virke støtende for andre at du får en slik ordning. Tidligere måtte du forsøke å løse gjeldsproblemene selv eller via en gjeldsrådgiver, men etter endringer i gjeldsordningsloven fra 1. januar 2025 er dette kravet fjernet. Dette gjør det enklere å søke direkte.

Hvem kan søke om gjeldsordning?

Gjeldsordningsloven gjelder først og fremst for privatpersoner. Hvis du driver næring, kan du bare få gjeldsordning hvis gjelden knyttet til næringen utgjør en liten del av totalgjelden, vanligvis rundt 10 %. Det er ingen krav til minsteinntekt eller et bestemt gjeldsbeløp, så du kan søke uansett hva gjeldsproblemene skyldes, inkludert skattegjeld eller annen offentlig gjeld.

Du må kunne vise at du ikke har mulighet til å betale gjelden din innen rimelig tid. Namsmannen vil vurdere økonomien din, inkludert inntekter, utgifter og formue. Hvis du for eksempel mottar trygd eller sosialhjelp, kan du fortsatt få gjeldsordning hvis vilkårene er oppfylt. Samtidig må gjeldsordningen ikke virke urimelig for kreditorene eller samfunnet. For eksempel kan ny gjeld eller store skattekrav føre til at søknaden avslås hvis namsmannen mener det virker støtende.

Steg for steg: Slik søker du om gjeldsordning

Å søke om gjeldsordning krever at du sender en grundig søknad til namsmannen. Her er en oversikt over prosessen steg for steg:

  • Steg 1: Kartlegg økonomien din
    Få oversikt over all gjeld, inntekter og faste utgifter. Du kan sjekke ubetalte regninger hos inkassobyråer i inkassoregisteret eller via tjenester som « Mine ubetalte krav hos Statens innkrevingssentral».
  • Steg 2: Fyll ut søknadsskjemaet
    Last ned eller hent søknadsskjemaet hos din lokale namsmann eller på nettsidene til politiet. Fyll ut skjemaet så nøyaktig som mulig med informasjon om inntekter, utgifter, formue og gjeld. Signer skjemaet før du sender det inn.
  • Steg 3: Samle dokumentasjon
    Legg ved all nødvendig dokumentasjon (se oversikt nedenfor). Dette hjelper namsmannen med å vurdere saken din raskt og korrekt.
  • Steg 4: Send søknaden
    Søknaden sendes til namsmannen i området der du bor, enten per post eller ved personlig oppmøte. Fra 2025 kan søknaden sendes digitalt når en teknisk løsning er på plass, men inntil videre må du bruke papirskjema.
  • Steg 5: Forhandlinger med kreditorer
    Namsmannen vurderer om du oppfyller vilkårene for å starte gjeldsforhandlinger. Hvis saken godkjennes, varsles kreditorene, og det starter en forhandlingsperiode på opptil fire måneder. Namsmannen hjelper deg med å lage et forslag til en frivillig gjeldsordning.
  • Steg 6: Frivillig eller tvungen ordning
    Hvis kreditorene godtar forslaget, får du en frivillig gjeldsordning. Hvis ikke, kan du be tingretten om en tvungen gjeldsordning, som retten avgjør.
  • Steg 7: Følg betalingsplanen
    Når ordningen er godkjent, må du følge en betalingsplan i opptil fem år, eller kortere hvis du har særlig belastende sosiale forhold. Restgjelden slettes når perioden er over, forutsatt at du har fulgt avtalen.

Nødvendig dokumentasjon

For at namsmannen skal kunne behandle søknaden din, må du sende inn følgende dokumenter:

  • Dokumentasjon på inntekter, som lønnsslipper eller trygdeutbetalinger, inkludert inntekter til ektefelle eller samboer.
  • Kopier av skattemeldinger og skatteoppgjør for deg og ektefelle/samboer fra de tre siste årene.
  • Oversikt over faste utgifter, som husleie, strøm, barnehage, SFO, barnebidrag eller medisinske kostnader som ikke dekkes av frikort.
  • Oversikt over all gjeld, inkludert lån, inkassosaker og krav fra offentlige myndigheter.
  • Sluttinnberetning fra konkursbehandling, hvis du tidligere har vært under konkurs.
  • Annen relevant dokumentasjon, som legeerklæringer eller sosiale rapporter, hvis du søker kortere gjeldsordningsperiode på grunn av belastende forhold som alvorlig sykdom eller omsorg for barn med spesielle behov.

Jo bedre dokumentert søknaden er, desto raskere kan namsmannen behandle saken. Manglende dokumenter kan føre til at søknaden blir avvist eller forsinket.

Behandlingstid og prosess

Behandlingstiden for en gjeldsordning varierer avhengig av flere faktorer. Når du sender inn søknaden, vil namsmannen først vurdere om du oppfyller vilkårene for å starte gjeldsforhandlinger. Dette tar vanligvis noen uker, men kan ta lenger tid hvis namsmannen har stor saksmengde eller trenger mer dokumentasjon fra deg.

Hvis gjeldsforhandlinger åpnes, varsles kreditorene via en kunngjøring i Brønnøysundregisteret. Kreditorene har seks uker på å melde sine krav. Forhandlingsperioden kan vare i opptil fire måneder, der namsmannen hjelper deg med å forhandle med kreditorene. Hvis kreditorene svarer raskt, kan prosessen gå raskere, men forsinkelser fra kreditorer eller uenigheter kan forlenge tiden.

Hvis saken må til tingretten for en tvungen gjeldsordning, avhenger behandlingstiden av domstolens kapasitet. I 2024 mottok for eksempel Oslo tingrett 35 søknader om gjeldsforhandling, en økning fra tidligere år, noe som kan tyde på økt press på systemet. Normalt tar hele prosessen fra søknad til endelig avgjørelse mellom seks måneder og ett år, forutsatt at alt går uten store problemer. Komplekse saker eller manglende dokumentasjon kan forlenge prosessen til over ett år.

Hva skjer under gjeldsordningen?

Når gjeldsordningen er godkjent, må du leve sparsommelig i perioden ordningen varer. Du får beholde penger til nødvendige levekostnader og en nøktern bolig, men alt overskudd går til å betale gjeld. Hvis økonomien din endrer seg, for eksempel ved økte utgifter eller lavere inntekt, kan du be namsmannen om å endre avtalen. Hvis du ikke følger betalingsplanen, kan kreditorene be om at ordningen oppheves, så det er viktig å kontakte namsmannen raskt ved problemer.

For personer med særlig belastende sosiale forhold, som alvorlig sykdom eller omsorg for barn med spesielle behov, kan gjeldsordningsperioden kortes ned til for eksempel tre år. Namsmannen vurderer dette basert på dokumentasjonen du sender inn, som legeerklæringer eller sosiale rapporter.

Hva om du har hatt gjeldsordning før?

Hvis du tidligere har hatt en gjeldsordning som ble opphevet, kan du søke på nytt hvis omstendighetene dine har endret seg, slik at det er sannsynlig at du kan gjennomføre en ny ordning. Har du fullført en gjeldsordning tidligere, må det vanligvis ha gått minst fem år før du kan søke igjen. Tidligere var det kun mulig å få gjeldsordning en gang, men dette er når endret i de siste endringer i gjeldsordningsloven.

Namsmannen vil vurdere om ny gjeld virker støtende, spesielt hvis den er oppstått kort tid etter den forrige ordningen. Hvis det har gått 10–15 år, vil den tidligere ordningen ha mindre betydning.

Å søke om gjeldsordning er en mulighet til å få kontroll over økonomien igjen, men det krever at du er ærlig og grundig i søknaden. Ta kontakt med namsmannen eller en økonomisk rådgiver hos NAV, som er gratis, hvis du trenger hjelp til å komme i gang. De kan veilede deg gjennom prosessen og sikre at du har alt du trenger for å søke.