Skatteetaten krever inn – innkrevingsloven forklart for deg som skylder

Fra 1. januar 2026 krever én innkrevingsmyndighet i Skatteetaten inn skatt, bøter, studielån, bidrag og de fleste Nav-krav. Innkrevingsloven gir ett samordnet utleggstrekk som løper til gjelden er betalt – men de nye utleggsreglene innføres gradvis og gjelder foreløpig bare i Nord-Norge.

Skylder du penger til staten – skatt, bøter, misligholdt studielån, barnebidrag eller penger fra Nav – er det nå én instans som krever dem inn: Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Reglene står i innkrevingsloven, som trådte i kraft 1. januar 2026. Den største endringen for deg som skylder, er at krav fra flere kreditorer kan samles i ett trekk i lønn eller trygd, og at trekket løper til gjelden er betalt. Men de nye utleggsreglene innføres gradvis. Per 10. oktober 2026 gjelder de bare for skyldnere som bor i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal), og som ikke allerede har trekk etter gamle regler.

Under forklarer vi hva loven betyr i praksis: hvem som krever inn hva, hvordan varsel og trekk fungerer, hvordan du klager, og hvorfor to personer med lik gjeld kan ha helt ulike regler akkurat nå.

Én innkrevingsmyndighet

Fra 1. januar 2026 ble tre enheter slått sammen: Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skatteinnkrevingen i Skatteetaten. Den nye enheten heter Innkrevingsmyndigheten. Brev og nettsider med de gamle navnene finnes fortsatt, men instansene er historie.

Ifølge Skatteetaten krever Innkrevingsmyndigheten inn skatter og avgifter og, på vegne av blant andre politiet, Lånekassen, Statens vegvesen og Nav, «bøter, erstatninger, tvangsmulkter, studielån, barnebidrag og feilutbetalte ytelser fra Nav». Den håndterer også pengene i trekk som namsfogden har besluttet. Skatteetaten skriver selv at overgangen til nye systemer skjer gradvis fram til 2029.

Slik er arbeidsdelingen når du vil klage: Mener du at kravet er feil, klager du til den som fastsatte det – Nav, Lånekassen, politiet eller Skatteetaten som skattemyndighet. Gjelder klagen innkrevingen – betalingsavtale, trekk, utlegg – går den til Innkrevingsmyndigheten. Oversikten over offentlige kreditorer og innkrevere viser hvem du kontakter for hva.

Hva loven sier – de viktigste paragrafene

Lovens formål står i § 1: Den skal «legge til rette for en effektiv innkreving, som ivaretar hensynet til skyldneren». Noen bestemmelser er særlig viktige for deg som skylder:

• § 4: Inkassoloven gjelder ikke. Innkrevingsmyndigheten følger forvaltningsloven, ikke inkassoloven. Du får derfor ikke inkassovarsel og inkassosalær fra Skatteetaten, men varsel etter innkrevingsloven.
• § 5: Du kan ha fullmektig. Du har rett til å la deg bistå eller representere av en fullmektig på alle trinn. Det kan være en gjeldsrådgiver i kommunen, et familiemedlem eller en advokat.
• § 10 og § 39: Opplysningsplikt med straff. Du må gi opplysninger og dokumentasjon når Innkrevingsmyndigheten krever det. Den som gir «uriktig eller ufullstendig opplysning» eller unnlater å gi pliktig opplysning, kan straffes med bot eller fengsel inntil to år.
• § 15: Renter. Der ingen annen lov fastsetter noe annet, løper forsinkelsesrente fra 30 dager etter at du er varslet om at renter vil påløpe.
• §§ 17–20: Betalingsavtale og ettergivelse. Gjennomgått i artikkelen om skattegjeld.
• § 21: Motregning i skatt til gode trer først i kraft 1. januar 2027.
• §§ 23–26: Utlegg. Innkrevingsmyndigheten kan selv ta utlegg uten å gå via namsfogden, men skal varsle deg minst tre uker før.

Varsel, utlegg og trekk – slik går det for seg

1. Faktura og purring. Kravet sendes til deg med betalingsfrist.
2. Varsel om utlegg. Før Innkrevingsmyndigheten tar utlegg, skal du få et varsel med oppfordring om å uttale deg innen en dato som ligger minst tre uker fram (§ 25). Svar på varselet. Opplysninger om husstand, boutgifter og andre faste utgifter påvirker hvor stort trekket blir.
3. Beslutning. Etter fristen kan det besluttes utleggspant, utleggstrekk eller «intet til utlegg» (§ 23). En beslutning om trekk skal inneholde en nøyaktig beregning av kravet og prioriteten (§ 26). Trekket registreres i Løsøreregisteret (§ 35).
4. Trekket gjennomføres. Arbeidsgiveren eller Nav trekker beløpet og betaler det til Innkrevingsmyndigheten, som fordeler pengene mellom kreditorene.

Varselet har også en rettslig virkning du bør kjenne til: For krav som drives inn etter innkrevingsloven, avbrytes foreldelsen når du får varselet (foreldelsesloven § 17 nr. 3), og det løper en ny foreldelsesfrist på ti år. Mer om dette i artikkelen om foreldelse av gjeld.

Det samordnede utleggstrekket

Før 2026 kunne en person ha flere trekk fra ulike namsmyndigheter samtidig. Etter de nye reglene samles kravene i ett trekk. Skatteetaten forklarer at det samlede utleggstrekket kan bestå av flere krav fra ulike myndigheter, og at Innkrevingsmyndigheten fordeler innbetalingen til kreditorene. Også namsfogdens trekk for private kreditorer betales inn til Innkrevingsmyndigheten etter de nye reglene.

Prioritetsrekkefølgen i det nye trekket er: a) bidrag, b) erstatning og oppreisning for straffbar handling, c) bøter, d) skatt og offentlige avgifter, e) andre krav. Krav i en høyere gruppe dekkes før krav i en lavere.

Livsoppholdet skal fortsatt holdes utenfor. Trekket kan bare tas i den delen av inntekten som overstiger «det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand» (dekningsloven § 2-7). Hvor mye som tas, og hvordan du kan få det redusert, står i artiklene om utleggstrekk og om å be om lavere trekk.

Hvem omfattes av de nye reglene nå?

Loven trådte i kraft 1. januar 2026, men lovendringene om utlegg kommer «gradvis til anvendelse». Hvem som omfattes, bestemmes i utrullingsforskriften. Per 10. oktober 2026 gjelder de nye utleggsreglene bare når skyldneren på det aktuelle tidspunktet

• er registrert bosatt eller har forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland, unntatt Bindal kommune,
• ikke har løpende utleggstrekk eller utleggssak etter tidligere regler,
• ikke har fortrolig eller strengt fortrolig adresse, og
• ikke har visse særskilte kravtyper hos Innkrevingsmyndigheten.

Alle andre følger foreløpig de gamle reglene. Gamle trekk som ikke er overført til ny ordning, skal avsluttes senest to år etter 1. januar 2027. For kommunale krav (eiendomsskatt, vann og avløp, renovasjon) gjelder nye regler for beslutninger tatt etter 31. desember 2026. Hvilket regelverk som gjelder for deg, framgår av varselet eller trekkbeslutningen. Du kan også logge inn hos namsmyndighetene og se kravene i trekket. Utviklingen følger vi på siden om lovendringer.

Slik klager du

• Uenig i kravet: Klag til den som fastsatte det, innen klagefristen i vedtaket.
• Uenig i utlegg eller trekk: Klagen behandles etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 og avgjøres av tingretten der du bor (innkrevingsloven § 38). Du kan klage fra varselet er sendt. Over et trekk kan du klage så lenge det løper.
• Uenig i størrelsen på trekket: Be om ny beregning. Endret økonomi – ny husleie, flere barn, lavere inntekt – kan gi lavere trekk.
• Frist for å prøve selve kravet: Er fristen for å gå til søksmål om fastsettingen ute, kan kravet bare prøves i klagesak om innkrevingen hvis du klager innen tre måneder etter det første innkrevingstiltaket (§ 37).

Hva betyr dette for deg som har eller søker gjeldsordning?

Innkrevingsloven endret også gjeldsordningsloven fra 1. januar 2026. Når gjeldsforhandling åpnes, meldes sikringstrekket nå til Innkrevingsmyndigheten, som gjennomfører det som utleggstrekk. Skatteetaten skriver selv at du kan søke gjeldsordning hvis du har stor gjeld til andre kreditorer i tillegg til Skatteetaten. Offentlige krav som bøter og bidrag har særregler i ordningen – se artiklene om bøter og gebyrer, krav fra Nav og misligholdt studielån.

Trenger du hjelp til å forstå et varsel eller et trekk, er den økonomiske rådgivningen hos Nav gratis (telefon 55 55 33 39, hverdager 9–15), og rådgiveren kan opptre som din fullmektig.