Lovendringer om gjeld og gjeldsordning – hva gjelder nå, og hva kommer?

Reglene om gjeld er endret mer de siste to årene enn på lenge, og mange nettsider beskriver fortsatt regler som ikke lenger gjelder – eller regler som ennå ikke gjelder. Denne siden samler endringene som betyr noe for deg som har gjeld, med status per 10. oktober 2026. For hver endring står det om den er i kraft, vedtatt, men ikke i kraft, eller bare foreslått.

Skillet er viktig. En lov Stortinget har vedtatt, gjelder ikke før den er satt i kraft, ofte ved at Kongen i statsråd bestemmer en dato. Og flere av endringene gjelder bare saker som er startet etter at endringen trådte i kraft.

I kraft: endringene i gjeldsordningsloven 1. januar 2025

Lov 25. juni 2024 nr. 56 skulle gjøre gjeldsordning enklere og raskere. Forarbeidene viste til at kravet om egenforsøk ikke ble praktisert i store deler av landet, og at forbudet mot mer enn én gjeldsordning var for strengt. Endringene er:

• Egenforsøket er opphevet. Du må ikke lenger ha prøvd å få til en avtale med kreditorene selv før du søker. Se egenforsøket er opphevet.
• Gjeldsordning flere ganger. En tidligere gjeldsordning er ikke lenger en absolutt sperre. Har du fullført en, kan ny gjeldsforhandling før det har gått fem år bare åpnes i særlige tilfeller (§ 1-4 tredje ledd). Se gjeldsordning flere ganger.
• Seksukersfrist for kreditorene. Ukjente krav fra finansforetak og krav som drives inn av inkassoforetak, faller bort når gjeldsordningen er fastsatt, hvis de ikke er meldt innen seks uker etter kunngjøringen (§ 3-2 tredje ledd). Se seksukersfristen.
• Kortere periode ved særlig belastende forhold. I en tvungen ordning kan perioden bli kortere enn fem år når sosiale forhold – alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, eller at du har måttet selge boligen – gjør en full periode særlig belastende (§ 5-2). Loven har ingen fast minstelengde. Se kortere gjeldsordning.
• Etterperioden er fjernet. Kreditorene kan ikke lenger kreve ordningen omgjort fordi økonomien din blir bedre de to første årene etter at perioden er over. Se etterperioden er fjernet.
• Mindre endringer: kreditorene kan uttale seg elektronisk i saker om tvungen ordning (§ 5-3), en frivillig endring av ordningen gjelder først når namsfogden har stadfestet den skriftlig (§ 6-1), og opplysningene i Løsøreregisteret kan etter perioden bare brukes av namsmyndighetene (§ 7-1).

Hvem endringene gjelder for: Etter overgangsregelen gjelder de nye reglene saker der gjeldsforhandling er åpnet 1. januar 2025 eller senere. At etterperioden er fjernet, gjelder likevel også eldre ordninger der toårsperioden ikke var ute da loven trådte i kraft. Alle endringene er forklart samlet i endringene i gjeldsordningsloven fra 2025.

I kraft: namsfogden fra 1. juli 2026

Lov 19. juni 2026 nr. 45 innførte kjønnsnøytrale betegnelser. Fra 1. juli 2026 heter namsmannen namsfogden i gjeldsordningsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, dekningsloven, politiloven og andre lover. Det er bare navnet som er endret: oppgavene, fristene og kontorene er de samme. Søknadsskjemaet for gjeldsordning og enkelte offentlige nettsider bruker fortsatt det gamle ordet, så du kan møte begge. Se hva namsfogden gjør.

I kraft: innkrevingsloven og Innkrevingsmyndigheten

Innkrevingsloven (lov 25. april 2025 nr. 12) trådte i kraft 1. januar 2026. Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og Skatteetatens innkreving av skatt og avgift ble samlet i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Den krever inn blant annet skatt, bøter, misligholdte studielån, barnebidrag og feilutbetalinger fra Nav.

• Nye utleggsregler innføres gradvis. Per oktober 2026 gjelder det nye regelverket bare skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal), og bare når visse andre vilkår er oppfylt. Etter de nye reglene løper et utleggstrekk til gjelden er betalt, og like prioriterte krav dekkes forholdsmessig. Se utleggstrekk.
• Sikringstrekk i gjeldsforhandlingsperioden besluttes av namsfogden, men gjennomføres nå av Innkrevingsmyndigheten (gjeldsordningsloven § 3-3).
• Ettergivelse av skatt følger nå innkrevingsloven §§ 17–20. Kapittel 15 i skattebetalingsloven er opphevet.
• Motregning i skatt til gode etter innkrevingsloven § 21 trer i kraft 1. januar 2027. Du kan da kreve at beslagsfrihet tas hensyn til, og fristen for det er én måned etter at du er varslet.

Mer i innkrevingsloven forklart.

Vedtatt, ikke i kraft: ny inkassolov

Lov 22. mai 2026 nr. 19 om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav skal erstatte inkassoloven av 1988 og gjennomfører EUs direktiv om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere. Kongen bestemmer når loven trer i kraft, og bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid. Per 10. oktober 2026 er ingen dato fastsatt.

Blant endringene er faste tider for når inkassoforetak kan kontakte deg (kl. 08–21 på hverdager og 09–15 på lørdager), og at det ikke kan kreves kostnader etter at du har kommet med en innsigelse. Ingen av disse reglene gjelder ennå. Inntil videre er det inkassoloven av 1988 og paragrafnumrene i den som gjelder. Se ny inkassolov.

Vedtatt, ikke i kraft: ny rekonstruksjonsordning

Lov 19. juni 2026 nr. 48 flytter rekonstruksjon av foretak inn i konkursloven, som da skal hete lov om rekonstruksjonsforhandling og konkurs. Den nye ordningen bygger på en rekonstruksjonsplan der kreditorene deles i klasser og stemmer klassevis. Hoveddelen er ikke satt i kraft, og ingen dato er fastsatt.

Én del av loven gjaldt straks: den midlertidige rekonstruksjonsloven fra 2020 har siden 19. juni 2026 ingen sluttdato, og gjelder til den nye ordningen trer i kraft. Konkurslovens gamle regler om gjeldsforhandling for foretak kan ikke brukes så lenge den midlertidige loven gjelder. I rekonstruksjoner som er åpnet fra 1. juli 2026, har skatte- og avgiftskrav fortrinnsrett og bindes ikke av tvangsakkorden. Se rekonstruksjon av selskaper.

Satsene som er endret

• Livsoppholdssatsene justeres 1. juli hvert år. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig (11 046 kroner fra 1. juli 2025) og 9 644 kroner for gift eller samboende (9 354 kroner). Barnetillegget er fra 3 645 til 7 020 kroner etter alder. Se livsoppholdssatsene.
• Inkassosatsen er 750 kroner fra 1. januar 2026 (700 kroner i 2025). Det gir purregebyr og inkassovarselgebyr på 38 kroner, gebyr for betalingsoppfordring fra kreditor selv på 113 kroner og avdragsgebyr på 1 125 kroner. Se maksimalsatsene for 2026.
• Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent fra 1. juli til 31. desember 2026, opp fra 12,00 prosent i første halvår. Finanstilsynet fastsetter den hvert halvår.
• Rettsgebyret er 1 345 kroner fra 1. januar 2026. Forliksrådet koster 1,54 rettsgebyr, 2 071 kroner.
• Grunnbeløpet i folketrygden er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Det avgjør hvor verdifull bil du kan beholde i en gjeldsordning.

Statsbudsjettet for 2027, som ble lagt fram 7. oktober 2026, er et forslag. Satser for 2027 er ikke vedtatt.

Foreslått: pantesikret gjeld i gjeldsregistrene

I dag viser gjeldsregistrene bare usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort. Et forslag om å ta med boliglån og annen pantesikret gjeld var på høring med frist 3. juli 2025, men per oktober 2026 er ingen lovendring vedtatt. Se Gjeldsregisteret.