Inkassosalær 2026 – maksimalsatsene, det samlede taket og avdragsgebyret

Inkassosalæret har et samlet tak som avhenger av hvor stort kravet er. For et forbrukerkrav på inntil 10 000 kroner er taket 600 kroner i en enkel sak i 2026 – og purregebyrene er med i det beløpet, de kommer ikke i tillegg.

Et inkassobyrå kan ikke kreve hva det vil for å drive inn et krav. Inkassoforskriften setter en maksimalsats for hvert krav, og den gjelder for alle utenrettslige inndrivingskostnader til sammen: purregebyr, gebyr for inkassovarsel, gebyr for betalingsoppfordring og inkassosalær. Taket regnes som en multippel av inkassosatsen, som er 750 kroner i 2026. For et forbrukerkrav på 2 501–10 000 kroner er taket 600 kroner i en enkel sak og 1 200 kroner i en tyngre sak. Er kravet et lån eller et annet krav fra virksomhet uten merverdiavgift, kommer et tillegg på 25 prosent.

Reglene står i inkassoforskriften kapittel 2 og hviler på inkassoloven § 20. Inkassoloven av 1988 gjelder fortsatt; den nye inkassoloven fra 2026 er vedtatt, men ikke satt i kraft, og har ikke endret satsene. Les om status i omtalen av den nye inkassoloven.

Maksimalsatsene for forbrukere i 2026

Tabellen viser det høyeste beløpet du som forbruker kan avkreves i utenrettslige inndrivingskostnader for ett krav. Kronebeløpene er regnet ut med inkassosatsen på 750 kroner; forskriften oppgir bare multiplikatorene.

Multiplikatorene er 0,25 – 0,35 – 0,4 – 0,8 – 1,6 – 3,6 – 7,2 ganger inkassosatsen for enkle saker, og det dobbelte for tyngre saker. Har du pådratt deg gjelden i næringsvirksomhet, for eksempel i et enkeltpersonforetak, er satsene halvannen gang så høye (inkassoforskriften § 2-1 andre ledd).

Taket er samlet – gebyrene spiser av det

«En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av § 2-2 til § 2-6.»

«Andre kostnader ved utenrettslig inndriving» er blant annet gebyrene for purring og inkassovarsel (38 kroner hver i 2026) og gebyret kreditor kan ta for en betalingsoppfordring som kreditor sender selv (113 kroner). Har kreditor krevd 76 kroner i gebyrer før saken gikk til et inkassobyrå, og kravet er på 6 000 kroner, kan byrået i en enkel sak kreve høyst 600 − 76 = 524 kroner i salær. Står det 600 kroner i salær og i tillegg 76 kroner i gebyrer på oppstillingen, er kravet 76 kroner for høyt.

Dette er den feilen som oftest går igjen når folk – og nettsider – regner på inkassokostnader. Det finnes ikke et «inkassosalær» og deretter gebyrer på toppen. Det finnes ett tak per krav. Hvordan gebyrene for purring og varsel oppstår, står i gjennomgangen av purring og inkassovarsel.

Hva som regnes som «kravet»

Hvilken rad i tabellen som gjelder, avhenger av kravets størrelse. Forskriften definerer det slik: hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten renter påløpt etter forfall og uten inndrivingskostnader (§ 2-2 tredje ledd). Avtales det et nytt og senere forfall, er det den nye datoen som legges til grunn. Og renter som har påløpt etter at kreditor engasjerte inkassobyrået, skal det «aldri» tas hensyn til.

Det betyr at et krav ikke kan krype over i et høyere sjikt fordi forsinkelsesrenten løper. Et forbrukslån som sto med 49 000 kroner i hovedstol og renter ved forfall, blir værende i sjiktet «t.o.m. 50 000 kr», selv om saldoen med forsinkelsesrente senere passerer 50 000. Finansklagenemnda har behandlet nettopp spørsmålet om et foretak hadde beregnet salær av for høyt hovedkrav (avgjørelse 2025-240, omtalt på nemndas temaside for inkasso).

Enkel eller tyngre sak?

Utgangspunktet er enkel sak. Saken blir tyngre når du har oversittet betalingsfristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager (§ 2-3 første ledd). Da dobles taket. Men de høyere satsene kan bare brukes hvis betalingsoppfordringen oppfyller kravene i inkassoloven § 10, og hvis den ble sendt etter at du hadde oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager i en purring eller et inkassovarsel (§ 2-3 tredje ledd). Mangler det et lovlig varsel i rekken, kan det ikke tas tyngre salær.

I praksis betyr det at det er fire uker etter fristen i betalingsoppfordringen som avgjør prisen. Tar du kontakt og får en avtale før det, har kreditor bare grunnlag for enkel sats på det tidspunktet. Hele rekkefølgen av brev og frister står i inkasso steg for steg.

Tillegget for merverdiavgift

Maksimalsatsene i tabellens to første kolonner er ikke alltid det endelige taket. Forskriften har en egen regel for krav som ikke kommer fra mva-pliktig virksomhet:

«Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.»

Den generelle satsen er 25 prosent (Skatteetaten, 2026). Omsetning av finansieringstjenester er unntatt fra merverdiavgiftsloven (§ 3-6 bokstav b), så for et misligholdt forbrukslån eller en kredittkortgjeld vil tillegget normalt gjelde. For en regning fra en nettbutikk, et teleselskap eller en håndverker gjelder det normalt ikke. Står det et høyere beløp enn tabellens første kolonne på kravet ditt, kan forklaringen altså være mva-tillegget – spør byrået om grunnlaget hvis du er usikker.

Avdragsgebyret: 1 125 kroner ved mer enn fire avdrag

Avtaler du en avdragsordning med mer enn fire avdrag, forhøyes maksimalsatsen med 1,5 ganger inkassosatsen, det vil si 1 125 kroner i 2026 (§ 2-4 første ledd). Forhøyelsen gjelder ikke hvis kreditor har brakt saken inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller hvis ordningen avtales etter at en av disse har behandlet saken. Kan du gjøre opp på fire avdrag, kommer ikke dette tillegget. Mer om hvordan avtalen fungerer, og hva som skjer hvis du ikke klarer den, står under avdragsordning med inkassobyrået.

Taket forhøyes også med gebyret for å forkynne et konkursvarsel (§ 2-4 andre ledd), men det er sjelden aktuelt for privatpersoner.

Unntaket: faktiske kostnader «i særlige tilfeller»

Kreditor kan bare gå over maksimalsatsene i «særlige tilfeller» og «i rimelig utstrekning». Det skal blant annet legges vekt på hvor nødvendige og høye kostnadene var, og om du kan klandres for at de ble så høye. Et slikt krav må begrunnes skriftlig overfor deg (§ 2-5). Ser du et salær over tabellen uten noen skriftlig begrunnelse, har du god grunn til å be om forklaring.

Når det ikke kan kreves salær i det hele tatt

Inkassoloven § 17 gir deg tre viktige vern:

• Du betalte innen fristen i inkassovarselet. Da kan kreditor ikke kreve erstatning for vederlag til inkassobyrået (§ 17 tredje ledd).
• Du hadde en innsigelse det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen startet. Da kan kostnadene ikke kreves – selv om de påløp før du protesterte, med mindre du burde ha protestert tidligere (§ 17 andre ledd).
• Reglene om varsler er brutt. Har du ikke fått inkassovarsel eller lovlig betalingsoppfordring, kan det ikke kreves salær (§ 17 fjerde ledd). Det samme gjelder brudd på god inkassoskikk.

Satsen som gjelder, er inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes (§ 2-2 fjerde ledd). Betaler du et gammelt krav i 2026, er det 2026-satsen som brukes, selv om saken startet i 2024. Inkassosatsen for 2027 er ikke fastsatt per 10. oktober 2026.

Regneeksempel: kredittkortgjeld på 30 000 kroner

Tenk deg en kredittkortgjeld på 30 000 kroner inkludert renter fram til forfall. Kortselskapet sender inkassovarsel med gebyr på 38 kroner, og saken går til et inkassobyrå. Du er forbruker, og kravet stammer fra en finansieringstjeneste uten merverdiavgift.

Forskriften sier ikke uttrykkelig om mva-tillegget også skal legges på avdragsforhøyelsen; vi har regnet uten. I tillegg kommer renten. Kredittkortselskapet kan kreve den avtalte renten videre i stedet for forsinkelsesrenten på 12,25 prosent, og renten er ikke en del av taket. Det er derfor ofte renten, ikke salæret, som blir den store kostnaden over tid.

Er salæret for høyt, skriv til byrået og be om retting. Får du ikke medhold, kan du klage til Finansklagenemnda – nemnda behandler gratis tvister om inkassokostnader for forbrukere. Vår eldre artikkel om mislighold av forbrukslån nevner ikke salæret; tabellen over viser hva det kan bli.