Når gjelden er solgt til et inkassoselskap – dette endres, og dette består

Når en bank eller butikk selger et misligholdt krav, får du en ny kreditor – men ikke et større krav. Innsigelsene du hadde, følger med, kostnadene har samme tak, og foreldelsesfristen begynner ikke på nytt fordi kravet er solgt.

Har du fått brev om at et krav er «overdratt» eller «kjøpt» av et inkassoselskap, har kravet fått en ny eier. Det er lovlig, og det skjer ofte med forbrukslån, kredittkort og regninger som har vært til inkasso en stund. For deg betyr salget først og fremst at du skal betale til en annen. Kravet blir ikke større av at det er solgt. Alle innsigelser du hadde mot den opprinnelige kreditoren, kan du bruke mot den nye. Den nye eieren må følge inkassoloven, med de samme gebyrgrensene og det samme samlede taket for kostnader. Og den nye eieren bestemmer selv over kravet – det kan gjøre det enklere å forhandle.

Hva betyr det at kravet er solgt?

Kreditorer selger misligholdte krav, ofte samlet i store porteføljer, til selskaper som kjøper krav og driver dem inn for egen regning. Inkassoloven regner dette som inkassovirksomhet: «oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse» (§ 2). Det skiller seg fra vanlig inkasso, der byrået driver inn kravet på vegne av den opprinnelige kreditoren, som fortsatt eier det.

Skillet har betydning. I vanlig inkasso må byrået ofte spørre oppdragsgiveren før det kan gå med på nedskriving eller lange avtaler. Når kravet er kjøpt, er det ingen oppdragsgiver å spørre. Hvor mye en kjøper betaler for kravene, er ikke offentlig, og vi har ikke funnet pålitelige tall på det. Men den nye eieren kan selv avgjøre om et forslag fra deg er godt nok.

Slik ser du forskjellen

Står det i brevet at selskapet krever inn «på vegne av» eller «for vår oppdragsgiver», er kravet ikke solgt. Står det at kravet er «overdratt til oss», «kjøpt» eller at selskapet krever inn «på egne vegne», har kravet ny eier. Betalingsoppfordringen skal uansett oppgi fordringshaverens navn (inkassoloven § 10 andre ledd bokstav a). Er du i tvil, spør skriftlig: «Eier dere kravet, eller driver dere det inn for en annen?»

Kan banken selge lånet mitt uten å spørre meg?

Det kommer an på hvem som kjøper. Finansavtaleloven § 2-13 andre ledd sier at når et finansforetak er kreditor for et lån eller en kreditt, kan kravet bare overdras hvis du «særskilt samtykker». Samtykket kan tidligst gis 30 dager før overdragelsen. Men kravet om samtykke gjelder ikke når kravet selges til et offentlig organ eller til et finansforetak som etter finansforetaksreglene kan tilby tilsvarende kreditt til forbrukere i Norge. Uansett skal den som selger, varsle deg om overdragelsen, med mindre den fortsetter å opptre som kreditor overfor deg på vegne av kjøperen (§ 2-13 tredje ledd).

For vanlige regninger – fra en nettbutikk, et teleselskap eller et treningssenter – gjelder ikke denne samtykkeregelen. Slike krav kan selges uten at du blir spurt.

Innsigelsene dine følger med

Det viktigste vernet er at du ikke stiller dårligere fordi kravet har skiftet eier.

«Ved overdragelse eller pantsetting av pengekrav som nevnt i § 2-13 første ledd kan skyldneren overfor erververen eller panthaveren gjøre gjeldende de samme innsigelser og motkrav som skyldneren kunne gjøre gjeldende overfor avhenderen, med mindre noe annet er fastsatt i lov.»

Regelen gjelder kredittavtaler og kausjonsavtaler. For andre krav fører gjeldsbrevlova § 25 til samme resultat: Den som får et enkelt gjeldsbrev overdratt, får ikke bedre rett enn den som solgte det. Var renten beregnet feil, var varen mangelfull, eller hadde du betalt en del som ikke er trukket fra, kan du si det til den nye eieren akkurat som til den gamle. Loven forbyr dessuten kreditor å få deg som forbruker til å skrive under på en veksel eller en annen skylderklæring som kan avskjære innsigelsene dine ved et salg (finansavtaleloven § 2-14 andre ledd).

Hvordan du formulerer en innsigelse, står i veiledningen om å bestride et inkassokrav. Send den til den som eier kravet nå.

Hvem skal du betale til?

Til den nye eieren, fra du har fått melding om salget. Har du betalt til den gamle kreditoren fordi du ikke visste om salget, er du likevel fri for det beløpet, så lenge du var i god tro og så aktsom som du burde være (gjeldsbrevlova § 27). Har du et motkrav mot den gamle kreditoren – for eksempel penger til gode – kan du som hovedregel bruke det til motregning mot den nye eieren hvis du hadde det før du fikk vite om salget (§ 26).

Står det et selskap du aldri har hørt om, og ber det deg betale til en konto som ikke tilhører et kjent inkassoforetak eller finansforetak, skal du sjekke før du betaler. Et selskap som kjøper og driver inn forfalte krav, må ha bevilling for det, med mindre det er et finansforetak med rett til å drive finansieringsvirksomhet (inkassoloven § 4 andre og fjerde ledd). Bevilling kan du sjekke i Finanstilsynets virksomhetsregister.

Dette endres ikke ved salget

Gebyrreglene i inkassoforskriften kapittel 1 knytter seg til «samme pengekrav», og taket i kapittel 2 gjelder hva «en fordringshaver» kan kreve samlet. Etter vår vurdering gir et eierskifte derfor ikke grunnlag for en ny runde med salær oppå det som allerede er krevd for samme krav. Ser du salær eller gebyrer to ganger, be om en forklaring – og vurder å klage. Kontroller oppstillingen med sjekklisten for inkassokrav.

Gamle krav som dukker opp hos en ny eier

Krav som er solgt, kan være flere år gamle. Det betyr ikke at de er foreldet. Den alminnelige fristen er tre år, men ti år for lån og gjeldsbrev, og en dom eller en utleggsforretning som endte med «intet til utlegg», gir en ny frist på ti år (foreldelsesloven §§ 2, 5 og 21). Purringer og brev fra den nye eieren avbryter ikke foreldelsen. Det gjør derimot et løfte fra deg om å betale, eller en innbetaling (§ 14).

Har du fått brev om et krav du ikke har hørt om på lenge, bør du derfor finne ut av foreldelsen før du ringer og lover noe. Mer om dette i artiklene om gammel gjeld som dukker opp igjen og foreldelse av gjeld. Et krav som ikke kan drives inn med tvang, kan bare gi ny betalingsanmerkning i fire år til hvis det tas nye rettslige skritt (kredittopplysningsloven § 22).

Forhandlingsrommet

Den nye eieren kan selv bestemme om kravet skal skrives ned, om renten skal stoppes, eller om et engangsbeløp skal godtas som fullt oppgjør. Ingen kan love deg at det skjer, og ingen offentlig kilde viser hva slike selskaper pleier å godta. Men det er ingen oppdragsgiver å spørre, så svaret kan komme raskere.

• Har du en sum tilgjengelig, kan du tilby et engangsoppgjør mot at resten strykes. Få det skriftlig at beløpet er «fullt og endelig oppgjør», før du betaler.
• Trenger du tid, kan du be om nedbetaling. Med mer enn fire avdrag kan kostnadstaket øke med 1 125 kroner i 2026.
• Har kravet ført til betalingsanmerkning, be om bekreftelse på at oppgjøret meldes, slik at anmerkningen ikke lenger brukes (kredittopplysningsloven § 24). Se slette betalingsanmerkning.

Ny inkassolov – ikke i kraft ennå

Stortinget har vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19) som blant annet gjennomfører EUs direktiv om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere – reglene for nettopp kjøp og salg av misligholdte lån. Loven trer i kraft når Kongen bestemmer, og per 10. oktober 2026 er det ikke fastsatt noen dato. Til da gjelder reglene som er beskrevet her. Følg med på status under ny inkassolov.

Er du uenig i hvordan den nye eieren behandler saken, kan du klage på inkassoselskapet – først til selskapet, deretter til Finansklagenemnda Inkasso hvis selskapet er tilsluttet. Vår eldre artikkel om hva som skjer når du ikke betaler forbrukslånet beskriver de første trinnene før et krav eventuelt blir solgt.