Ny inkassolov – hva endres for deg som skylder, og når gjelder den?

Den nye inkassoloven (LOV-2026-05-22-19) er vedtatt, men ikke satt i kraft. Per 10. oktober 2026 er det fortsatt inkassoloven av 1988 og satsene for 2026 som gjelder når noen krever deg for en ubetalt regning.

Kort svar: Stortinget har vedtatt en ny inkassolov, men den gjelder ikke ennå. Loven ble kunngjort 22. mai 2026 og skal tre i kraft «fra den tiden Kongen bestemmer». Per 10. oktober 2026 er ingen ikrafttredelsesdato fastsatt. Får du et inkassovarsel i dag, er det altså inkassoloven fra 1988, inkassoforskriften og satsene for 2026 som avgjør hva du kan bli krevd for.

Den nye loven er likevel verdt å kjenne til. Den gir skyldnere flere og tydeligere rettigheter, og den viser hvilken retning inkassobransjen må bevege seg. Under går vi gjennom status, de viktigste endringene sett fra deg som skylder penger, og hva du skal holde deg til fram til loven faktisk gjelder.

Status per 10. oktober 2026

Loven har fått nummeret LOV-2026-05-22-19 og heter «Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)». Forslaget kom i Prop. 3 L (2025–2026) fra Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomiteen avga Innst. 192 L (2025–2026), og Stortinget behandlet saken 21. og 28. april 2026.

Lovdata har merket den gamle loven med at den «oppheves ved lov 22 mai 2026 nr. 19 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer)». Den merknaden betyr bare at opphevelsen er vedtatt – ikke at den har skjedd. Ser du nettsider eller brev som skriver at «den nye inkassoloven gjelder fra 2026», stemmer det ikke per i dag.

Hvorfor kom det en ny lov?

Inkassoloven er fra 1988. Ifølge justiskomiteens innstilling bygger den nye loven i stor grad på en rapport fra en arbeidsgruppe i 2020, og bakgrunnen var blant annet at inndrivingen i dag foregår på en helt annen måte enn da loven ble skrevet: langt flere saker, mye automatisering og kommunikasjon på SMS, e-post og app i stedet for brev. Samtidig gjennomfører loven reglene om inndriving i EU-direktiv 2021/2167 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere – direktivet som handler om foretak som kjøper opp og driver inn misligholdte lån. Også de reglene venter på ikrafttredelse.

Komiteen beskriver tre siktemål: at inndrivingen skal være forsvarlig, at reglene skal bli klarere og lettere tilgjengelige, og at det skal gjøres færre feil. For deg som skylder penger, er det særlig det siste som merkes.

De viktigste endringene for deg som skylder

Her er endringene som får mest å si for en vanlig skyldner. Vi viser bevisst ikke til paragrafnumrene i den nye loven – de er helt andre enn i dag, og de gjelder ikke før loven trer i kraft.

Bare inkassoforetak sender inkassovarsel

I dag kan både kreditor selv og inkassoforetaket sende inkassovarsel, og kreditor kan sende sin egen betalingsoppfordring med gebyr på 113 kroner. Etter den nye loven er inkassovarsel og betalingsoppfordring et ansvar for inkassoforetaket. Komiteen oppsummerer det slik at fordringshavere ikke lenger skal sende inkassovarsler og betalingsoppfordringer. Hvilke gebyrer kreditor selv skal kunne ta før saken går til inkasso, avgjøres i den nye forskriften.

Varslene må si mer

Et inkassovarsel skal etter den nye loven blant annet opplyse om hvem den opprinnelige kreditoren var hvis kravet er solgt, hva kravet gjelder, fakturanummer og fakturadato, hovedkrav og tilleggskrav hver for seg, og hvilke kostnader du kan risikere hvis du ikke betaler. Varselet skal også gi kort informasjon om hvordan du tar kontakt ved betalingsvansker, fremmer innsigelser, klager til foretaket og bringer saken inn for nemnd. Betalingsfristen er fortsatt minst 14 dager fra varselet ble sendt.

Dette er en reell forbedring for alle som har fått et brev fra et ukjent inkassoselskap om «et krav fra 2019» uten å skjønne hva det gjelder. Mange slike saker handler om krav som er solgt videre, og i dag må skyldneren ofte selv grave fram hvor kravet kommer fra.

Faste tider for når du kan bli kontaktet

Elektroniske og muntlige henvendelser fra inkassoforetak skal bare skje mellom kl. 08.00 og 21.00 mandag til fredag og mellom kl. 09.00 og 15.00 lørdag – ikke på søndager, helligdager og høytidsdager. Inkassoforetaket skal være tilgjengelig på telefon, og telefonnummer og telefontider skal stå i varslene. Bare inkassoforetak kan oppsøke en skyldner fysisk, og da etter skriftlig varsel der det står at du kan reservere deg mot besøk.

Svar innen en uke

Inkassoforetak skal svare på henvendelser fra skyldnere snarest og senest innen en uke. Klarer de ikke det, skal du innen samme frist få et foreløpig svar som sier når svaret kommer og hvordan du skal forholde deg til betalingsfristene i mellomtiden. Ber du om det, skal foretaket veilede deg om betalingsvansker eller henvise deg til noen som kan hjelpe. Inngår du en avtale om utsettelse eller avdrag, har du krav på skriftlig oversikt over forfallsdatoer og beløp.

Innsigelse stopper kostnadene

Dette er kanskje den viktigste endringen. I dag kan kostnadene falle bort hvis du hadde innsigelser «som det var rimelig grunn til å få vurdert» (inkassoloven 1988 § 17 andre ledd). Etter den nye loven kan kostnadene ikke kreves erstattet når du har fremsatt en innsigelse mot kravet – med unntak for innsigelser som er åpenbart grunnløse, og for kostnader som påløper etter at innsigelsen er avgjort eller trukket. Har du ventet med innsigelsen lenger enn du burde, kan kostnader som påløp i mellomtiden likevel kreves.

Gir en innsigelse grunn til tvil om kravet, skal inndrivingen stanses mens saken undersøkes. Holder kreditor fast på kravet, skal tvisten bringes inn til rettslig avgjørelse – typisk forliksrådet – i stedet for at inkassobrevene bare fortsetter. Inkassoforetaket kan heller ikke kreve deg for kostnadene ved å behandle innsigelser og klager.

Feil kan koste kreditor salæret

Bryter kreditor eller inkassoforetaket reglene i lovens kapittel om inndrivingen overfor deg, kan kostnadene ikke kreves dekket. Unntaket er feil som ikke kunne ha fått noen konsekvenser for deg, og feil som skyldes forhold på din side. Komiteen la til grunn at rene bagateller – for eksempel en feil rentesats i teksten når selve utregningen er riktig – ikke automatisk skal føre til at salæret faller bort.

Flere krav fra samme kreditor drives inn samlet

Har du flere ubetalte regninger fra samme kreditor hos samme inkassoforetak, skal de som hovedregel drives inn samlet, med én felles betalingsoppfordring. Poenget er å hindre at et teleabonnement eller en strømregning blir til fem separate inkassosaker med fem rekker av kostnader. Du kan selv be om at kravene behandles hver for seg.

Barn og personer med verge

Kostnader ved inndriving av krav du pådro deg mens du var mindreårig, kan ikke kreves dekket. Er skyldneren mindreårig, skal inndrivingen som hovedregel rettes mot vergen. Har en voksen skyldner verge eller fremtidsfullmakt som omfatter inkasso, gjelder egne regler om hvem foretaket skal henvende seg til.

Strengere tilsyn med bransjen

Finanstilsynet får hjemmel til å ilegge inkassoforetak og ledende personer overtredelsesgebyr. Bevillingene deles i to typer – én for foretak som driver inn for andre (fremmedinkasso) og én for foretak som kjøper opp krav etter forfall (oppkjøpsinkasso) – og samme foretak kan ikke ha begge. Det stilles også høyere krav til kvalifikasjoner, rutiner og oppdragsavtaler.

Dette endres ikke

Noe står fast. Retten til å klage til en inkassonemnd er videreført, og en forbruker kan fortsatt ikke avtale seg bort fra den. Mens tvisten ligger i nemnda, kan den ikke bringes inn for domstolene, og nemndsbehandlingen avbryter fortsatt ikke foreldelsen av hovedkravet. Gjelden din blir heller ikke mindre av den nye loven: Har du skyldt penger og ikke betalt, skal kravet fortsatt betales, og veien videre går som før gjennom forliksråd, dom og namsfogden.

Reglene om betalingsanmerkninger står i kredittopplysningsloven, ikke i inkassoloven, og påvirkes ikke direkte. En anmerkning kommer fortsatt først når inkassoforetaket har tatt rettslige skritt, eller når du bryter en nedbetalingsavtale – se hvordan betalingsanmerkninger oppstår og forsvinner.

Hva gjelder for deg i dag?

Inntil den nye loven trer i kraft, er dette reglene du skal måle inkassobrevene dine mot:

• Inkassovarselet skal gi deg minst 14 dager til å betale, regnet fra varselet ble sendt (inkassoloven 1988 § 9).
• Betaler du innen fristen i inkassovarselet, kan det ikke kreves inkassosalær (§ 17 tredje ledd).
• Per krav kan det kreves høyst to varselgebyrer à 38 kroner pluss ett gebyr på 113 kroner for kreditors egen betalingsoppfordring (inkassoforskriften § 1-3, 2026-satser).
• Maksimalsatsen for salær er et samlet tak for alle utenrettslige inndrivingskostnader – gebyrene spiser av taket og kommer ikke i tillegg (inkassoforskriften § 2-1). For et forbrukerkrav på mellom 10 001 og 50 000 kroner er taket 1 200 kroner i enkle saker og 2 400 kroner i tyngre saker, i enkelte tilfeller med tillegg for merverdiavgift.
• Avtaler du nedbetaling med mer enn fire avdrag, kan taket økes med 1 125 kroner (inkassoforskriften § 2-4).
• Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent fra 1. juli til 31. desember 2026. På lån og kreditter som allerede hadde rente, kan långiveren i stedet fortsette å kreve den avtalte renten.

Du kan sjekke et konkret krav med kalkulatoren for inkassosalær, og lese mer om maksimalsatsene og det samlede taket. Er du uenig i selve kravet, er det dagens lov du skal vise til når du bestrider inkassokravet.

Når kommer loven?

Ingen dato er offisielt fastsatt per 10. oktober 2026. Loven åpner for at bestemmelsene settes i kraft til forskjellig tid, og den bygger på at satsene for salær og gebyrer fastsettes i en ny forskrift. Vi har ikke funnet noen kongelig resolusjon om ikrafttredelse på Lovdata, og vi skriver ikke en dato før den er vedtatt. Når det skjer, oppdaterer vi denne siden og oversikten over lovendringer om gjeld og gjeldsordning.

Har du inkassosaker nå, skal du ikke vente på den nye loven. Ta kontakt med inkassoforetaket, be om en oversikt over kravet, og vurder en avdragsordning hvis du ikke kan betale alt. Er gjelden blitt for stor til å håndtere, kan kommunens økonomiske rådgivning eller Navs telefon for økonomi og gjeld (55 55 33 39, hverdager kl. 9–15) hjelpe deg gratis. Den eldre artikkelen om hva som skjer når du ikke betaler forbrukslånet beskriver starten av inkassoløpet.