Engangsoppgjør: tilby en sum mot at resten av gjelden strykes

Med et engangsoppgjør betaler du en del av kravet med én gang mot at kreditoren skriftlig ettergir resten. Det krever at du har pengene, at alle kreditorer behandles likt, og at avtalen er på plass før du betaler.

Et engangsoppgjør betyr at du tilbyr kreditoren et beløp nå – for eksempel en fjerdedel av det du skylder – mot at resten av kravet strykes for godt. For kreditoren er det et regnestykke: Penger i dag, uten risiko, kan være verdt mer enn et usikkert inkassoløp over mange år. For deg er det en mulighet til å bli ferdig uten fem år med gjeldsordning. Men det forutsetter tre ting: at du faktisk har pengene, at avtalen er skriftlig og sier at restkravet ettergis, og at du ikke betaler én kreditor på bekostning av de andre hvis du kanskje må søke gjeldsordning senere.

Hvorfor en kreditor kan godta mindre enn det du skylder

En kreditor sammenligner tilbudet ditt med det beste alternativet. Hvis det alternativet er en utleggsforretning som ender med «intet til utlegg», et lite utleggstrekk i mange år eller en gjeldsordning der de får en brøkdel, kan et kontant beløp i dag være et godt kjøp.

For deg som vurderer gjeldsordning, er det nyttig å regne på det samme som kreditoren gjør: Hva ville de fått gjennom en gjeldsordning? I en gjeldsordning betaler du normalt i fem år det du har igjen etter livsopphold og boutgifter, og pengene fordeles forholdsmessig på kreditorene. Det beløpet er ditt viktigste argument.

Eksemplet viser også grensen: Har du en solid inntekt og kan betale mye av gjelden selv, får du sjelden stor rabatt. Engangsoppgjør er mest realistisk når kreditoren allerede har innsett at fullt oppgjør ikke kommer.

Hvor kan pengene komme fra?

Dette er det første spørsmålet du må svare ærlig på. Et tilbud du ikke kan finansiere, er verre enn ingen tilbud, fordi du bruker opp troverdigheten din.

• Gave fra familie. Den ryddigste kilden. Får du pengene som gave, skylder du ingenting tilbake. Skriv gjerne ned at det er en gave, så det ikke blir uklart senere.
• Lån fra familie. Da bytter du bare kreditor. Det kan likevel være lurt hvis det betyr at du slipper renter og inkassokostnader, men det må gjøres skriftlig og realistisk. Se hvordan du gjør et lån fra familie og venner ryddig.
• Salg av eiendeler. Bil, båt, hytteandel eller annet du kan klare deg uten. I en gjeldsordning kunne du uansett blitt pålagt å selge det som overstiger det du får beholde.
• Kjente engangsbeløp: skatt til gode, feriepenger, etterbetaling fra Nav, en sluttpakke.
• Oppsparte midler. Behold en liten buffer. Står du uten reserver, blir neste uforutsette regning et nytt inkassokrav.

Ett krav eller alle samtidig?

Har du bare ett krav, er saken enkel. Har du flere, bør du nesten alltid tilby det samme forholdsmessige beløpet til alle på en gang. Det er to grunner til det.

Den første er praktisk: Bruker du alle pengene på den kreditoren som maser mest, står du igjen med de andre og ingenting å tilby dem.

Den andre er rettslig, og den er viktig for deg som kanskje må søke gjeldsordning hvis oppgjøret ikke lykkes. Når namsfogden vurderer om det vil virke «åpenbart støtende» å åpne gjeldsforhandling, skal det blant annet legges vekt på om du har gjort disposisjoner som ville vært omstøtelige i en konkurs (gjeldsordningsloven § 1-4 annet ledd bokstav c). Etter dekningsloven § 5-5 kan betaling som er gjort senere enn tre måneder før fristdagen omstøtes hvis den blant annet er gjort «med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne», og betalingen ikke framstod som ordinær. Betaling til nærstående kan omstøtes enda lenger tilbake, inntil to år. Et stort engangsbeløp til én kreditor rett før en søknad er nettopp den typen betaling bestemmelsen handler om.

Hvor grensen går, er en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak. Har du flere kreditorer og vurderer gjeldsordning, snakk med en gjeldsrådgiver før du betaler noe stort.

Rekkefølgen: avtale først, betaling etterpå

Den vanligste og dyreste feilen er å betale før avtalen er bekreftet skriftlig. Da risikerer du at innbetalingen bare blir trukket fra kravet, og at resten fortsatt kreves inn.

1. Send et skriftlig tilbud med beløp, betalingsfrist og vilkårene dine. Bruk gjerne formuleringene i brevmalene våre som utgangspunkt.
2. Vent på skriftlig aksept som sier at beløpet godtas som fullt og endelig oppgjør, og at restkravet ettergis.
3. Betal til kontonummeret i bekreftelsen, merket med saksnummer eller KID.
4. Be om kvittering på at kravet er gjort opp og saken avsluttet.

Dette må stå i avtalen

• Hvilket krav det gjelder: saksnummer, opprinnelig kreditor og beløp.
• Beløpet du skal betale og siste frist.
• At beløpet aksepteres som fullt og endelig oppgjør, og at resten av kravet – hovedstol, renter, salær, gebyrer og omkostninger – ettergis.
• At kravet ikke overdras eller selges videre.
• At kreditoren melder kravet som oppgjort til kredittopplysningsbyråene.
• Hvis dere er flere som skylder: hva som gjelder for medskyldneren eller kausjonisten. Står det ikke noe, kan det være uklart om kreditoren kan gå videre mot den andre.

Formuleringer som «saken settes i bero» eller «henlegges» betyr ikke at kravet er borte. Be om ny ordlyd hvis det ikke står at restkravet ettergis. Søsternettstedet vårt har en grundig sjekkliste for hvordan du sikrer avtalen skriftlig.

Betalingsanmerkning, gjeldsregister og foreldelse

Betalingsanmerkningen. Når en fordring er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven § 24). Er kravet gjort opp ved et avtalt engangsoppgjør, bør kreditoren bekrefte nettopp det. Opplysningen kan likevel ligge i et historisk arkiv i inntil ti år fra første registrering (§ 25), men den skal ikke brukes i nye kredittvurderinger. Be inkassoselskapet bekrefte at oppgjøret er meldt, og bestill gjerne innsyn hos kredittopplysningsbyråene noen uker etterpå. Innsyn er gratis.

Gjeldsregisteret. Er kravet et forbrukslån eller en kredittkortgjeld som står i gjeldsregistrene, skal det slettes når gjelden er innfridd og kredittrammen avviklet (gjeldsinformasjonsloven § 15). Har du et kredittkort med null i saldo, men åpen ramme, ligger rammen fortsatt inne – be om at kortet avsluttes.

Foreldelse. Et tilbud om betaling er en erkjennelse av kravet og avbryter foreldelsen (foreldelsesloven § 14). Gjelder tilbudet et svært gammelt krav som aldri har vært til dom eller utlegg, sjekk først om det kan være foreldet. Foreldelseskalkulatoren gir en første vurdering.

Skatt. Om ettergitt gjeld kan få skattemessige følger, avhenger blant annet av hva gjelden gjelder. Er gjelden knyttet til næringsvirksomhet, eller gjelder det store beløp, bør du avklare det med Skatteetaten før du signerer.

Engangsoppgjør eller gjeldsordning?

Det er heller ikke enten–eller. Får du til et engangsoppgjør med noen kreditorer, men ikke alle, kan resten fortsatt bli en sak for en gjeldsordning – men husk det som er sagt om ekstraordinære betalinger over. Mer om hvem som kvalifiserer, står i den eldre artikkelen om gjeldsordning, og i forklaringen av hva det betyr å være varig ute av stand til å betjene gjelden.

Om selve forhandlingen – hvordan du argumenterer, hva du gjør med motbud – har søsternettstedet vårt en egen artikkel om redusert engangsoppgjør. Vil du ha hjelp, er Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 gratis, og du finner kommunens rådgivere via kontaktregisteret.