Nye regler for gjeldsordning fra 1. januar 2025 – alle endringene og hva de betyr for deg

Fra 1. januar 2025 trenger du ikke lenger forsøke en avtale med kreditorene selv før du søker, etterperioden på to år er fjernet, og du kan få gjeldsordning mer enn én gang. Nye regler om kortere periode og en seks ukers meldefrist kom samtidig.

Gjeldsordningsloven fikk sin største endring på mange år 1. januar 2025. Lov 25. juni 2024 nr. 56 fjernet kravet om at du først må ha forsøkt en avtale med kreditorene selv (egenforsøk), opphevet den gamle etterperioden på to år, åpnet for gjeldsordning flere ganger, ga mulighet for kortere gjeldsordning for skyldnere i en særlig belastende situasjon, og innførte en regel om at visse krav som ikke meldes innen seks uker, faller bort. Endringene gjelder saker der gjeldsforhandling er åpnet etter 1. januar 2025 – med ett viktig unntak: Fjerningen av den gamle etterperioden gjaldt også eldre ordninger der toårsperioden fortsatt løp. Under finner du alle endringene, hva som var regelen før, og hva det betyr for deg i dag.

Hvorfor loven ble endret

Ifølge proposisjonen, slik den er gjengitt i innstillingen fra familie- og kulturkomiteen, hadde loven i løpet av 31 år hjulpet over 75 000 personer. Men skyldnerne hadde endret seg: Det var flere sosiale problemer og mer forbruksgjeld enn da loven kom i 1992. Departementet pekte på konkrete problemer:

• Egenforsøket ble ikke praktisert i store deler av landet, og ventetiden hos Navs økonomiske rådgivning var lang flere steder.
• Forbudet mot mer enn én gjeldsordning hadde vist seg å være for strengt i praksis.
• Risikoen for mislighold økte utover i perioden – flest endringssaker kom etter tre år inn i ordningen.
• Glemte og uanmeldte krav som dukket opp underveis, skapte mange endringssaker for namsfogden.

Om den gamle etterperioden skrev departementet at fjerningen «fastsetter et grunnleggende prinsipp om at en gjeldsordning skal være et endelig oppgjør», og at den økonomisk betød lite for kreditorene. Stortinget vedtok endringene. Fremskrittspartiet gikk imot å oppheve egenforsøket, å lempe på regelen om tidligere gjeldsordning og å fjerne den gamle etterperioden, men sto bak resten.

Oversikt: før og nå

1. Egenforsøket er opphevet

Tidligere måtte du, før namsfogden kunne behandle søknaden, ha prøvd å få til en frivillig avtale med kreditorene utenfor loven – et såkalt egenforsøk. Nav-kontorene hadde plikt til å hjelpe til. Dette tok ofte måneder, og departementet fant at kravet i store deler av landet ikke ble praktisert likevel. Nå er § 1-3 andre og tredje ledd opphevet. Du kan sende søknaden direkte til namsfogden når du oppfyller vilkåret om å være varig ute av stand til å betale.

Kommunens plikt til å hjelpe deg hvis du vil forsøke en avtale selv, står fortsatt i § 1-5. Når det likevel kan lønne seg å forsøke selv, er forklart under egenforsøket som ble opphevet.

2. Gjeldsordning kan gis mer enn én gang

Den nye § 1-4 tredje ledd skiller mellom to situasjoner:

«Dersom skyldneren har oppnådd gjeldsordning tidligere og denne er blitt opphevet, kan det åpnes gjeldsforhandling bare hvis endrete omstendigheter gjør at det fremstår som sannsynlig at en ny gjeldsordning vil bli gjennomført. Dersom skyldneren har fullført en gjeldsordning tidligere, kan det bare i særlige tilfeller åpnes gjeldsforhandling før det har gått fem år fra den tidligere gjeldsordningen ble fullført.»

Har du fullført en ordning for mer enn fem år siden, er den tidligere ordningen ingen absolutt hindring. Den skal likevel tas med i vurderingen av om det vil virke støtende å åpne en ny (tredje punktum). Har du fått ordningen opphevet, må noe ha endret seg slik at en ny ordning sannsynligvis vil lykkes. Påstanden om at gjeldsordning er noe du bare kan få «én gang i livet», er altså utdatert. Detaljene står under gjeldsordning flere ganger.

3. Seksukersfristen: krav som ikke meldes, faller bort

Når gjeldsforhandling åpnes, kunngjøres det, og alle kreditorer oppfordres til å melde krav til namsfogden innen seks uker (§ 3-2 første ledd). Nytt fra 2025 er at fristen har en konsekvens: Krav fra finansforetak og krav som innfordres av inkassoforetak, og som ikke allerede er kjent i saken, faller bort når gjeldsordningen fastsettes, hvis de ikke er meldt i tide (§ 3-2 tredje ledd).

Regelen har viktige grenser. Den gjelder ikke krav du selv har oppgitt, og ikke panterett innenfor verdien av bolig eller annet du beholder. Den gjelder ikke hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt har latt være å opplyse om kravet. Og blir gjeldsordningen senere opphevet, kan kravet gjøres gjeldende fullt ut igjen. Den vanlige feilen er å tro at alle krav som ikke meldes, forsvinner – det gjør de ikke. Les om seksukersfristen og hvilke krav den gjelder.

4. Kortere periode ved særlig belastende forhold

Hovedregelen er fortsatt fem år. Men § 5-2 andre ledd bokstav a har fått en ny og mer konkret ordlyd. Retten skal legge vekt på om det foreligger sosiale forhold som gjør at en normal periode «vil være særlig belastende for skyldneren», og skal da blant annet se på alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har pågått, og om skyldneren har måttet selge bolig i forbindelse med gjeldsordningen.

Begrunnelsen var at flere ordninger skulle bli gjennomført: Jo lenger en ordning varer for en skyldner som allerede står i en tung situasjon, desto større er risikoen for at den sprekker. Loven setter ingen fast kortperiode – det finnes ikke noen regel om «tre år». Hvordan du ber om kortere periode, og hva du bør dokumentere, står under kortere gjeldsordning enn fem år.

5. Etterperioden er fjernet

Før 2025 var du ikke helt ferdig når de fem årene var over. I to år etterpå kunne kreditorene kreve ordningen omgjort hvis økonomien din ble vesentlig bedre, for eksempel ved arv eller en stor gevinst. Denne etterperioden sto i § 6-2 fjerde ledd og ble opphevet. Nå er gjeldsordningen et endelig oppgjør når perioden er over og du har gjort det du skal.

Det som fortsatt gjelder etter perioden, er adgangen til å oppheve ordningen hvis du har vært uredelig eller grovt har tilsidesatt pliktene dine. En kreditor må i så fall begjære det innen ett år etter at perioden er over (§ 6-2 tredje ledd og § 6-5). Les mer om at etterperioden er fjernet, og om hva som gjelder for arv under gjeldsordning mens perioden pågår.

De mindre endringene

I tillegg kom flere endringer som merkes mindre, men som betyr noe i praksis:

• Kunngjøring: Åpningen kunngjøres nå i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon (§ 3-2 første ledd).
• Elektroniske uttalelser: Kreditorene kan sende skriftlige uttalelser til tingretten elektronisk i saker om tvungen gjeldsordning (§ 5-3 andre ledd), og samtykket ditt til at namsfogden kan hente opplysninger, kan gis elektronisk (§ 2-1 tredje ledd).
• Frivillig endring: Det er presisert at en frivillig endring av ordningen bare er gyldig når namsfogden har stadfestet den ved skriftlig beslutning, og namsfogden skal nekte hvis endringen vil virke urimelig (§ 6-1 fjerde ledd).
• Opplysningsplikt: Skjer det noe som kan gi kreditorene rett til omgjøring – for eksempel en større arv i perioden – skal du innen rimelig tid opplyse både kreditorene og namsfogden (§ 6-4).
• Frister: § 6-5 har fått ny ordlyd og samler fristene. Tvungen endring og omgjøring må begjæres i perioden; omgjøring dessuten innen to måneder etter at kreditoren fikk opplysningen etter § 6-4. Opphevelse må begjæres innen ett år etter periodens slutt.
• Løsøreregisteret: Når en gjeldsordning er registrert, slettes kunngjøringen og registreringen av åpningen. Etter at perioden er over, kan opplysningene bare brukes av namsmyndighetene til å sjekke om du har hatt gjeldsordning før (§ 7-1 første ledd).

Overgangsregelen: hvilke regler gjelder for deg?

Overgangsregelen står i del III nr. 2 i endringsloven:

«Endringene i del I gjelder for saker hvor gjeldsforhandling åpnes etter at loven er trådt i kraft. Opphevelsen av § 6-2 fjerde ledd gjelder likevel også for eldre saker, så lenge toårsperioden ikke er utløpt når loven trer i kraft.»

Det avgjørende tidspunktet er altså når gjeldsforhandlingen ble åpnet – ikke når du sendte søknaden, og ikke når ordningen ble vedtatt eller stadfestet. Noen tenkte eksempler:

• Søknad sendt i november 2024, gjeldsforhandling åpnet i februar 2025: De nye reglene gjelder, også preklusjonsregelen og den nye regelen om kortere periode.
• Gjeldsforhandling åpnet i oktober 2024, ordning stadfestet i 2025: De gamle reglene gjelder for saken, blant annet for spørsmålet om uanmeldte krav. Etterperioden vil likevel ikke gjelde når perioden en gang er over, fordi den er opphevet for alle ordninger der toårsperioden ikke var utløpt.
• Ordning fullført i juni 2023: Den gamle etterperioden ville løpt til juni 2025. Den løp fortsatt 1. januar 2025 og falt derfor bort.
• Ordning fullført i september 2022: Den gamle etterperioden var allerede utløpt i september 2024 og ble ikke berørt – men den er uansett over.

Konsekvensen per i dag er enkel: Ingen gjeldsordning har lenger en løpende etterperiode, fordi regelen er opphevet.

Dette ble ikke endret

Det er like viktig å vite hva som står som før. Du må fortsatt være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine (§ 1-3 første ledd). Søknaden kan fortsatt avslås hvis det «åpenbart vil virke støtende» å åpne, for eksempel fordi mye av gjelden er ny, eller fordi en betydelig del er skattegjeld du kan klandres for (§ 1-4). Hovedregelen om fem år står, og en tvungen ordning kan fortsatt bli lengre – inntil ti år (§ 5-2). Reglene om hva du kan beholde av inntekt, bolig og bil er de samme. Og pantegjeld innenfor verdien av bolig du beholder, slettes fortsatt ikke.

Barnets beste – en føring fra Stortinget

Komiteen brukte innstillingen til å understreke at barnets beste skal vektlegges når det treffes vedtak om gjeldsordning, med henvisning til barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Komiteen skrev at namsmyndighetene i alle slike saker skal drøfte hvordan vedtaket slår ut for barn. Dette ble ikke tatt inn i lovteksten, men det er en klar føring fra lovgiveren. Et forslag fra SV om å holde barnetrygden utenfor livsoppholdsberegningen fikk ikke flertall. Har du barn, er det derfor grunn til å be namsfogden forklare hvordan barnas behov er vurdert i budsjettet ditt.

Endringer som har kommet etter 2025

Loven er endret igjen etter dette, men på mer tekniske punkter:

• 1. januar 2026: Innkrevingsloven trådte i kraft. Sikringstrekket i gjeldsforhandlingsperioden gjennomføres nå av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten (§ 3-3).
• 1. juli 2026: Det som tidligere het «namsmannen» i loven, heter nå «namsfogden» – en ren navneendring (LOV-2026-06-19-45). Kontorene og oppgavene er de samme.
• Vedtatt, ikke i kraft: Den nye barnelova endrer en henvisning i § 4-3 om samværsutgifter når den trer i kraft. Det er en henvisningsendring uten praktisk betydning for satsene.

Alle endringer som angår gjeld og gjeldsordning, samler vi på siden om lovendringer om gjeld. Vil du lese loven kapittel for kapittel med de nye reglene på plass, se gjeldsordningsloven forklart.