Kan gjeldsordningen bli kortere enn fem år? Vilkårene, dokumentasjonen og hvordan du ber om det

Ja, perioden kan bli kortere enn fem år – for eksempel når alder, sykdom, familiesituasjon eller et tvunget boligsalg gjør fem år særlig belastende. Loven har ingen fast kortperiode. Du må be om det og dokumentere hvorfor.

Hovedregelen er at en gjeldsordning varer i fem år, regnet fra den dagen gjeldsforhandlingen ble åpnet. Men loven åpner for kortere perioder. Etter en lovendring 1. januar 2025 skal det legges vekt på om sosiale forhold gjør at en normal periode «vil være særlig belastende» for deg – og loven nevner selv alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, og om du har måttet selge boligen. To andre forhold kan også trekke i retning av kortere tid: at kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av gjelden, og at du lenge har betalt etter en egen avtale med kreditorene. Det finnes ingen fast «kortversjon» på tre år eller noen annen lengde. Hvor kort perioden blir, avhenger av en konkret vurdering, og du må selv be om det og dokumentere grunnene.

Hva loven sier

Reglene står i gjeldsordningsloven § 5-2, som gjelder tvungne gjeldsordninger i tingretten. Første ledd slår fast at perioden «skal være på fem år», men at en annen lengde kan stadfestes når det foreligger «tungtveiende grunner». Andre ledd lister opp hva det særlig skal legges vekt på når retten vurderer en kortere periode:

«a. det foreligger sosiale forhold som medfører at en normal gjeldsordningsperiode vil være særlig belastende for skyldneren. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på skyldnerens alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har pågått, og om skyldneren har måttet selge bolig i forbindelse med gjeldsordningen,»

Bokstav b gjelder når kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av gjelden din. Bokstav c gjelder når du i lengre tid har oppfylt en utenrettslig gjeldsordning. Uttrykket «blant annet» betyr at listen ikke er uttømmende – også andre forhold kan telle.

For frivillige gjeldsordninger sier § 4-2 at perioden «normalt» skal være fem år. Der er det kreditorene som må godta forslaget. Det er likevel naturlig å bygge på momentene i § 5-2 også når et frivillig forslag lages, fordi en tvungen gjeldsordning i tingretten er alternativet hvis en kreditor sier nei.

Hvorfor regelen ble endret i 2025

Bakgrunnen var erfaringer med hvordan gjeldsordninger faktisk går. Departementet viste til at risikoen for mislighold og behovet for endringer øker utover i perioden, og at flest endringssaker kommer etter tre år inn i ordningen. Ifølge Innst. 391 L (2023–2024) ville en oppmyking for sosialt utsatte skyldnere øke sjansen for at ordningen blir gjennomført, og samtidig avlaste namsfogden og Nav for endringssaker.

I stortingsbehandlingen omtalte Fremskrittspartiets medlem forslaget som en mulighet til tre års gjeldsordning i enkelte tilfeller, og viste til at det på den tiden ble fastsatt flere ordninger med mer enn fem års varighet enn med kortere. «Tre år» står likevel ikke i lovteksten. Påstander om at kortere periode «betyr tre år», er derfor upresise.

De ulike grunnene forklart

Alder

Fem år betyr noe annet for en 68-åring enn for en 28-åring. For en eldre skyldner kan en lang periode på livsoppholdsnivå utgjøre en stor del av den tiden som er igjen, og muligheten for økt inntekt er ofte liten. Loven setter ingen aldersgrense, men alder er nevnt uttrykkelig. Les mer om gjeldsordning for pensjonister og uføre.

Helse

Alvorlig eller langvarig sykdom, rusproblemer under behandling eller psykiske plager som forverres av økonomisk press, kan gjøre fem år særlig tungt. Dokumentasjon fra lege eller behandler er avgjørende. Det holder ikke å skrive at du er sliten – det må komme fram hvordan helsen påvirker din evne til å stå i en lang ordning.

Familiesituasjon

Aleneforsørgere, familier med barn med særlige behov og husstander med omsorgsoppgaver kan være i en situasjon der fem år på stramt budsjett går hardt utover barna. Stortingskomiteen understreket i samme innstilling at barnets beste skal vektlegges når det treffes vedtak om gjeldsordning.

Hvor lenge gjeldsproblemene har vart

Har du levd med inkasso, utleggstrekk og betalingsanmerkninger i mange år før du søkte, har du i praksis allerede levd på et minimum lenge. Det kan tale for at selve gjeldsordningen bør være kortere. Gamle trekkvedtak, inkassobrev og kontoutskrifter med trekk er nyttig dokumentasjon.

Du har måttet selge boligen

Har namsfogden pålagt deg å selge boligen fordi den overstiger husstandens rimelige behov (§ 4-4), har du allerede gitt fra deg mye. Loven sier uttrykkelig at dette skal telle. Se når boligen må selges.

Kausjonsansvar

Mange som søker gjeldsordning, har ikke tatt opp gjelden selv, men kausjonert for barn, en ektefelle eller en tidligere partner. Når kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av gjelden, er det et eget moment for kortere periode (§ 5-2 andre ledd bokstav b). Se kausjonister og medlåntakere ved gjeldsordning.

Du har betalt etter en egen avtale

Har du i lengre tid oppfylt en utenrettslig gjeldsordning – en avtale med kreditorene utenfor loven – er det et moment for kortere tid (bokstav c). Egenforsøk er ikke lenger et krav for å søke, men har du betalt etter en slik avtale, teller det fortsatt. Se egenforsøket som ble opphevet.

Et tenkt regnestykke

Tenk deg en enslig kvinne på 63 år som er uføretrygdet. Mesteparten av gjelden hennes er et kausjonsansvar for et lån sønnen tok opp, og hun har måttet selge boligen sin. Etter livsopphold og husleie har hun 1 200 kroner i måneden å betale med.

Forskjellen mellom fem og tre år er 28 800 kroner for kreditorene samlet. For henne er forskjellen to år med livsoppholdsnivå i en alder der helse og inntekt neppe blir bedre. Her peker tre av momentene i loven – alder, solgt bolig og kausjonsansvar – samme vei. Hvilken lengde som blir resultatet, er likevel opp til kreditorene i en frivillig ordning eller tingretten i en tvungen. Eksempelet viser bare hvordan avveiningen ser ut.

Slik ber du om kortere periode

1. Si det tidlig. Fortell namsfogden allerede i søknaden eller i den første samtalen at du ønsker en kortere periode, og hvorfor. Namsfogden har plikt til å veilede deg og hjelpe deg med forslaget (§ 2-2).
2. Knytt grunnene til lovens ord. Skriv konkret hvilke forhold som gjør fem år «særlig belastende» for deg, og bruk lovens kategorier: alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, boligsalg, kausjon, tidligere avtale.
3. Legg ved dokumentasjon – se listen under.
4. Sjekk forslaget. Periodens lengde skal stå i forslaget til gjeldsordning. Står det fem år selv om du har bedt om kortere, spør hvorfor.
5. Hvis en kreditor sier nei: Begjær tvungen gjeldsordning i tide. Da er det tingretten som vurderer om det finnes tungtveiende grunner.

Når perioden heller kan bli lengre

Det motsatte kan også skje. Retten kan stadfeste en lengre periode enn fem år, blant annet når du har stor studiegjeld, beholder en bolig med lite pantegjeld i forhold til verdien, når ordningen er særlig urimelig overfor medskyldnere, eller når mye av betalingen går til bøter eller erstatning for straffbare forhold (§ 5-2 tredje ledd). Står du i en slik situasjon, bør du være forberedt på at kreditorene kan be om lengre tid.

Gjelder det saker fra før 2025?

Den nye ordlyden i bokstav a gjelder saker der gjeldsforhandling er åpnet etter 1. januar 2025. For eldre saker gjelder reglene slik de var da saken ble åpnet. Er du i en løpende ordning og situasjonen har blitt vesentlig verre – for eksempel ved alvorlig sykdom – kan du be om endring av ordningen etter § 6-1 hvis betalingsevnen er svekket. Hva en slik endring kan gå ut på, må vurderes i hver sak; snakk med namsfogden. Se også alle endringene i gjeldsordningsloven fra 2025.

Står du i en tung situasjon, er det helt greit å si fra om det. Kjenner du at bekymringene tar overhånd, kan fastlegen hjelpe, og Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er åpen hele døgnet. Mer om gjeld og psykisk helse finner du her på nettstedet.