Kausjonister og medlåntakere når hovedskyldneren får gjeldsordning

Kausjonister og medlåntakere hefter fortsatt for den delen av lånet som ikke blir dekket gjennom gjeldsordningen din. Banken må vente til gjeldsforhandlingsperioden er over, og kausjonisten kan ikke kreve pengene tilbake fra deg etterpå.

Når du får gjeldsordning, gjelder den deg – ikke dem som har kausjonert for deg eller tatt opp lån sammen med deg. En kausjonist eller medlåntaker hefter fortsatt for det som er igjen av lånet når gjeldsordningen har gjort sitt. Banken kan ikke gå på kausjonisten så lenge gjeldsforhandlingsperioden løper, men når den er over, kan kravet rettes mot kausjonisten. Betaler kausjonisten, får han eller hun i utgangspunktet et krav mot deg, men politiet skriver at kausjonister og samskyldnere ikke kan kreve at du betaler dem tilbake etter at du er ferdig med gjeldsordningen. Tapet blir sittende hos kausjonisten. Det er ofte det vanskeligste med hele gjeldsordningen, og det er derfor viktig at alle involverte vet hva som skjer.

Her går vi gjennom rettighetene og fristene for kausjonisten og medlåntakeren, hva du som skyldner bør gjøre, og hva som gjelder hvis det er du som har kausjonert for andre.

Hvorfor kausjonisten ikke blir fri

En kausjon er et selvstendig løfte til banken om at lånet skal bli betalt. Gjeldsordningen endrer hva du skylder, men den endrer ikke hva kausjonisten har lovet. Politiet oppsummerer det slik: Er noen kausjonist eller samskyldner for et krav, har de fortsatt ansvar for det som er igjen av kravet når du er ferdig med gjeldsordningen.

Det samme gjelder medlåntakere. Har dere tatt opp et lån sammen, er dere normalt solidarisk ansvarlige. Banken kan kreve hele restbeløpet fra den andre. Gjeldsordningsloven sier uttrykkelig at når et krav faller bort fordi det ikke er meldt innen seksukersfristen, har det «ingen virkning overfor de andre skyldnerne» (§ 3-2 femte ledd). Mer om fristen står i artikkelen om seksukersfristen for å melde krav.

Slik påvirkes kausjonisten steg for steg

Gjeldsforhandlingsperioden er fire måneder fra åpningen (§ 3-4). Den kan forlenges med inntil én måned hvis en frivillig ordning er på vei, og med to måneder hvis du begjærer tvungen gjeldsordning. Ved anke kan den løpe til saken er avgjort, men aldri mer enn ett år (§ 5-1). Har du stilt sikkerhet som vil gi banken full dekning, gjelder en egen regel: Da kan banken først gå på kausjonisten tre måneder etter at den har begjært tvangsdekning i sikkerheten (finansavtaleloven § 6-10 fjerde ledd, jf. tredje ledd). Mer om hva som skjer i perioden, står under åpning av gjeldsforhandling.

Hvor mye kan kausjonisten måtte betale?

Kausjonisten hefter for den delen av kravet som ikke blir dekket gjennom ordningen, men aldri mer enn kausjonsavtalen sier. Finansavtaleloven har flere regler som begrenser ansvaret for en kausjon for lån fra bank eller annet finansforetak:

• Ansvaret synker etter nedbetalingsplanen. Kausjonsansvaret reduseres som om lånet var blitt nedbetalt etter avtalen, også om du ikke har betalt (§ 6-7 andre ledd). Det gjelder ikke hvis banken har varslet om mislighold i tide etter § 6-3 første ledd (§ 6-7 tredje ledd).
• Ansvarstiden er begrenset. Normalt til ti år fra kausjonsavtalen ble inngått, og fem år for rammekreditt og liknende (§ 6-7 fjerde ledd). Har du misligholdt lånet før det, og banken har varslet kausjonisten riktig, faller ansvaret ikke bort.
• Kausjonisten kan stoppe rentene. Ved vesentlig mislighold kan kausjonisten innfri ansvaret helt eller delvis (§ 6-9). Varsel kan unnlates når skyldneren har søkt gjeldsforhandling.

Et tenkt eksempel

Tenk deg at faren din har kausjonert for et forbrukslån der restgjelden er 300 000 kroner, uten beløpsbegrensning. Gjennom gjeldsordningen din får banken i alt 45 000 kroner over fem år (tenkte tall – dividenden varierer mye fra sak til sak). Banken kan da kreve faren din for de resterende 255 000 kronene, forutsatt at kausjonsansvaret ikke er redusert etter reglene over. Betaler han, kan han ifølge politiet ikke kreve deg for beløpet etter at du er ferdig med ordningen.

Kausjonistens krav mot deg

Den som betaler som kausjonist, trer etter alminnelige regler inn i bankens krav mot deg. Det kalles regress. Kausjonisten kan også i visse tilfeller kreve deg før han eller hun selv har betalt (finansavtaleloven § 6-13). Men kravet stammer fra et kausjonsansvar som fantes da gjeldsforhandlingen ble åpnet, og politiet skriver at kausjonister eller samskyldnere ikke kan kreve at du betaler dem tilbake etterpå.

For kausjonisten betyr det at det lønner seg å melde seg til namsfogden tidlig og å følge med på forslaget. Loven sier at forslaget «skal inneholde en bestemmelse som avgjør eventuelle medforpliktedes stilling» (§ 4-2 fjerde ledd). Er kausjonisten uenig i forslaget, kan han eller hun si fra innen fristen. I en tvungen ordning er det tingretten som avgjør, se tvungen gjeldsordning i tingretten.

Hensynet til kausjonisten kan påvirke lengden på perioden

I en tvungen gjeldsordning er perioden normalt fem år. Loven peker på to forhold knyttet til medforpliktede som kan trekke i hver sin retning:

• Utgjør kausjonsansvar en vesentlig del av din gjeld, er det et moment for kortere periode (§ 5-2 andre ledd bokstav b).
• Vil ordningen virke særlig urimelig overfor medforpliktede, er det et moment for lengre periode (§ 5-2 tredje ledd bokstav c). En lengre periode kan gi banken mer gjennom ordningen og dermed mindre å kreve fra kausjonisten.

Det er momenter i en helhetsvurdering, ikke automatiske regler. Mer om når perioden kan bli kortere, står under kortere gjeldsordning enn fem år.

Når det er du som har kausjonert for andre

Har du selv kausjonert for noen, og søker gjeldsordning, er kausjonsansvaret en del av gjelden din selv om det ikke har forfalt ennå. Loven har en egen regel:

«Dersom skyldneren ved åpning av gjeldsforhandling er forpliktet etter et kausjonsløfte, men kausjonsforpliktelsen ikke er forfalt, skal det avsettes midler til dekning av denne fordringen som om kravet var forfalt.»

Blir det klart i perioden at kausjonen ikke vil forfalle, eller har den ikke forfalt når perioden er over, fordeles de avsatte midlene på de andre kreditorene. Mange søkere med kausjonsgjeld har kausjonert for barn eller tidligere partnere. Kausjonsansvar som utgjør en vesentlig del av gjelden, er som nevnt et moment for kortere periode.

Medlåntaker på boliglånet

Den vanligste situasjonen er et felles boliglån med ektefelle eller samboer. Beholder du boligen i gjeldsordningen, skal lånet innenfor boligens verdi pluss 10 prosent betjenes med avtalt rente, og den delen av pantegjelden består også etter perioden (§ 4-8 første ledd bokstav a og § 5-2 fjerde ledd). Pantegjeld utover dette behandles som usikret og faller bort for deg når ordningen er gjennomført (§ 7-2). Men medlåntakeren hefter fortsatt for hele lånet overfor banken.

Hva det betyr for husholdningen, er nærmere forklart under samboer, ektefelle og gjeldsordning. Går dere fra hverandre, se samlivsbrudd under gjeldsordning.

Råd til deg som er kausjonist eller medlåntaker

1. Finn fram kausjonsavtalen og se hva ansvaret omfatter: hele lånet, et maksbeløp eller pant i en bestemt eiendel.
2. Be banken skriftlig om en oppstilling av hva du hefter for i dag. Du har rett til opplysninger (finansavtaleloven § 6-4).
3. Undersøk om banken har varslet deg om mislighold i tide. Har den ikke det, kan ansvaret være redusert.
4. Vurder å innfri tidlig for å stoppe renter og kostnader, hvis du har mulighet.
5. Blir ansvaret for tungt, kan du selv søke hjelp. Kommunens økonomiske rådgivning hjelper også kausjonister, og Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Se gratis gjeldsrådgivning i kommunen og Nav.

Og til deg som skyldner: Fortell det selv, før brevet fra banken kommer. Kausjonisten får uansett vite det, og det er bedre at beskjeden kommer fra deg. Det kan også være klokt å vurdere om nye lån med kausjon fra familien er riktig før du søker; mer om det står under lån fra familie og venner.