Skilsmisse eller samlivsbrudd mens du har gjeldsordning – hva skjer nå?

Et samlivsbrudd avslutter ikke gjeldsordningen. Men får du høyere boutgifter alene, kan du be om endring etter gjeldsordningsloven § 6-1 – så lenge perioden løper. Felles lån og kausjoner følger sine egne regler.

Går du fra ektefellen eller samboeren mens du har gjeldsordning, fortsetter ordningen som før. Det er du som har gjeldsordningen, og den gjelder til perioden er over eller ordningen blir endret. Problemet er at budsjettet ble laget for en husholdning som ikke finnes lenger. Bor du alene, får du en høyere livsoppholdssats, men du må ofte bære hele husleien eller boliglånet selv. Klarer du ikke terminbeløpet lenger, er løsningen å be om endring av ordningen. Ikke slutt å betale. Ex-partneren hefter fortsatt for lån og kausjoner hun eller han selv har skrevet under på.

Her går vi gjennom budsjettet, endringsreglene, boligen, felles gjeld og barna – i den rekkefølgen de fleste trenger å avklare dem.

Gjeldsordningen gjelder videre

En gjeldsordning er knyttet til deg som skyldner, ikke til forholdet. Bruddet gjør ikke ordningen ugyldig, og det gir heller ikke kreditorene rett til å avslutte den. Har dere søkt sammen etter gjeldsordningsloven § 2-1 fjerde ledd og fått en felles ordning, gjelder den fortsatt for dere begge. Da må dere avklare med namsfogden hvordan betalingene skal ordnes når dere ikke lenger har felles husholdning.

Det som endrer seg, er grunnlaget for beregningen. Gjeldsordningsloven § 4-3 lar deg beholde det som trengs til underhold av deg selv og dem du har forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med. Når du ikke lenger lever med noen, skal regnestykket ta utgangspunkt i det.

Slik kan budsjettet ditt endre seg

Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 9 644 kroner i måneden for en gift eller samboende skyldner og 11 388 kroner for en enslig. Det er 1 744 kroner mer etter bruddet. Men den store forskjellen ligger som regel i boutgiftene.

Tenk deg en mann som bodde med samboeren i en leilighet til 15 000 kroner i måneden. De delte husleien, og budsjettet hans var 9 644 kroner til livsopphold pluss 7 500 kroner i husleie: 17 144 kroner. Etter bruddet leier han en liten leilighet til 11 000 kroner. Nå trenger han 11 388 + 11 000 = 22 388 kroner i måneden. Med samme lønn mangler han 5 244 kroner hver måned hvis terminbeløpet står uendret.

Det kan også gå motsatt vei. Hadde du en partner uten inntekt som du forsørget, var satsen 19 288 kroner. Etter bruddet kan behovet ditt bli lavere, og da kan økonomien din bli bedre. Det må du si fra om (§ 6-4), se avsnittet om opplysningsplikt nedenfor.

Be om endring – ikke slutt å betale

Gjeldsordningsloven § 6-1 første ledd åpner for endring på skyldnerens begjæring når det i perioden «har inntruffet omstendigheter som skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen». Et samlivsbrudd som gir deg vesentlig høyere utgifter, er et typisk eksempel på det siste. Om endringen blir godtatt, avhenger av en konkret vurdering av den nye økonomien din.

Det finnes to veier:

• Frivillig endring. Namsfogden skal gi deg veiledning. Forslaget sendes kreditorene, og kreditorer som ikke protesterer innen fristen, anses for å ha godtatt det (§ 6-1 fjerde ledd, jf. § 4-12). Endringen er bare gyldig når namsfogden har stadfestet den ved skriftlig beslutning.
• Tvungen endring. Sier en kreditor nei, kan du begjære endringen for tingretten, med et forslag som ikke er i strid med loven. Retten kan ikke stadfeste forslaget hvis det vil virke støtende (§ 6-1 femte ledd). Før retten avgjør saken, skal du og kreditorene få uttale seg, og det holdes rettsmøte hvis noen krever det (§ 6-3).

En tvungen endring må begjæres i gjeldsordningsperioden (§ 6-5). Venter du til perioden er over, er det for sent. Hele framgangsmåten er forklart i artikkelen om endring av gjeldsordningen.

Boligen dere eide sammen

Eide dere boligen sammen, skal den som regel enten selges eller overtas av den ene. Begge deler har betydning for gjeldsordningen.

Hvis boligen selges, er spørsmålet hva som blir igjen til deg etter at lånet er innfridd. Boliglån innenfor boligens verdi pluss 10 prosent er betjent med avtalt rente gjennom perioden (§ 4-8 første ledd bokstav a). Får du et overskudd av salget, er det en ny formue som ikke lå i budsjettet. Mottar skyldneren «et større beløp», kan det helt eller delvis fordeles på kreditorene (§ 6-2 første ledd). Snakk med namsfogden før salget, så dere er enige om hvordan oppgjøret skal håndteres.

Hvis ex-partneren overtar boligen, står du fortsatt ansvarlig for et felles boliglån til banken har løst deg fra det. Banken er ikke bundet av hvem av dere som overtar boligen i bodelingen. Sørg for at overtakelsen gir en skriftlig frigjøring fra lånet, og at oppgjøret for din andel går riktig for seg overfor kreditorene.

Hvis du overtar boligen, må boutgiftene stå i forhold til husstanden. Du har plikt til å selge hvis salg gir kreditorene best dekning og boligen overstiger husstandens rimelige behov (§ 4-4). Den vurderingen gjøres ved etableringen av ordningen. Hvordan namsfogden ser på det når husstanden blir mindre, er forklart under når boligen må selges i gjeldsordningen.

Bodeling og skifte

For ektefeller er utgangspunktet etter ekteskapsloven § 58 at felleseiet deles likt etter at hver har gjort fradrag for gjeld. Skjæringstidspunktet er normalt den dagen begjæringen om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren, eller da samlivet ble brutt hvis det skjedde først (§ 60). Gjeld du stifter etter dette tidspunktet, kan du ikke kreve fradrag for.

Gjelden din i gjeldsordningen blir ikke ex-ektefellens gjeld i bodelingen. Men verdier du får ut av et skifte, er formue. Er beløpet stort, gjelder det samme som ved boligsalg: Det kan kreves fordelt på kreditorene, og du har plikt til å opplyse om det. Samboere har ikke ekteskapslovens delingsregler. Der er utgangspunktet hvem som eier hva. Husstandsfellesskapsloven kan gi rett til å overta felles bolig og innbo i visse tilfeller.

Bodelingen må aldri brukes til å flytte verdier unna kreditorene, for eksempel ved at du gir avkall på din del. Det kan være uredelighet som gir grunnlag for å oppheve ordningen (§ 6-2 tredje ledd). En skjev bodeling bør begrunnes og helst skje med råd fra advokat eller rettshjelp.

Felles lån, kausjon og regress

Har dere tatt opp lån sammen, hefter dere begge for hele lånet. Gjeldsordningen din gjelder ditt ansvar. Den fritar ikke ex-partneren. Politiet skriver at kausjonister og samskyldnere fortsatt har ansvar for det som er igjen av kravet når du er ferdig med gjeldsordningen, og at de ikke kan kreve at du betaler dem tilbake etterpå. Banken kan med andre ord kreve ex-partneren for den delen som ikke blir dekket gjennom ordningen din.

Det kan gi en vond situasjon etter et brudd, og det er lurt å være åpen om det tidlig. Står ex-partneren som kausjonist for et av lånene dine, gjelder finansavtalelovens regler: Banken kan rette krav mot kausjonisten når gjeldsforhandlingsperioden er utløpt (finansavtaleloven § 6-10 fjerde ledd). Reglene for kausjonister og medlåntakere ved gjeldsordning har vi samlet for seg. Er det du som sitter igjen med ansvaret etter bruddet, har søsternettstedet vårt Økonomihjelpen en artikkel om gjeld og kausjon etter et brudd skrevet for nettopp den situasjonen.

Hvordan felles gjeld ved samlivsbrudd fordeles når ingen av dere har gjeldsordning, følger mer av avtalene og bodelingen enn av gjeldsordningsloven.

Barna

Barna påvirker budsjettet på tre måter etter et brudd:

• Bor barna hos deg, får du barnetillegg i livsoppholdet: fra 3 645 kroner for barn under 6 år til 7 020 kroner for barn fra 15 år (fra 1. juli 2026). Barnehage og SFO kommer i tillegg som egne utgifter.
• Har du samvær, skal det tas hensyn til rimelige utgifter til samværet (§ 4-3). Forskriften gir et samværstillegg etter samværsklasse og barnets alder, fra 386 kroner i klasse 1 til 4 038 kroner i klasse 4.
• Betaler du barnebidrag, føres løpende bidrag opp som en egen utgift i budsjettet. Bidragsgjeld til den andre forelderen skal etter loven gis full dekning (§ 4-8 første ledd bokstav d), mens gjeld til det offentlige for bidrag behandles annerledes.

Satsene og hvordan de virker sammen, står i artikkelen om barn, barnebidrag og barnetrygd i gjeldsordningen.

Opplysningsplikt også når det går din vei

Blir økonomien din bedre etter bruddet, for eksempel fordi du ikke lenger forsørger noen, eller fordi du får et oppgjør fra bodelingen, må du si fra. Gjeldsordningsloven § 6-4 pålegger deg å opplyse kreditorene og namsfogden «innen rimelig tid» om omstendigheter som kan gi dem rett til omgjøring. Kreditorene må i så fall begjære omgjøring innen to måneder etter at de har fått opplysningene (§ 6-5).

Hjelp i en tung tid

Et brudd og en stram gjeldsordning samtidig er mye å bære. Namsfogden kan hjelpe deg med nytt budsjett, og kommunens økonomiske rådgivning og Navs telefontjeneste for økonomi og gjeld (55 55 33 39, hverdager 9–15) er gratis. Blir det for tungt, er fastlegen et godt sted å begynne. Du kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Mer om sammenhengen mellom økonomi og helse finner du under gjeld og psykisk helse.