Felles gjeld når dere går fra hverandre: solidaransvar, boliglån og avtaler banken ikke er bundet av

Har dere skrevet under på lånet sammen, hefter dere normalt for hele beløpet hver for dere, også etter bruddet. En avtale mellom dere om hvem som skal betale, binder dere to – men ikke banken.

Det korte svaret: Den som har skrevet under på et lån, hefter for det – og står dere begge som låntakere, kan banken som regel kreve hele lånet av hvem av dere den vil. Det endrer seg ikke når dere flytter fra hverandre, og heller ikke når dere skriver en avtale om at den ene skal overta gjelden. Avtalen gjelder mellom dere to. Banken er bare bundet hvis den selv skriftlig fritar en av dere.

Omvendt hefter du ikke for gjeld bare fordi du var gift eller samboer med den som tok den opp. Det er signaturen som binder, ikke forholdet. For mange som går gjennom et brudd, er dette den viktigste ryddejobben: finne ut nøyaktig hvilke lån du selv står på, og få dem enten nedbetalt, overtatt av den andre med bankens samtykke eller solgt ut.

Hvem hefter for hva?

Utgangspunktet står i ekteskapsloven § 40: «En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.» Har eksen din tatt opp et forbrukslån eller et kredittkort alene, er det hans eller hennes gjeld – ikke din – selv om pengene gikk til felles ferie eller nytt kjøkken.

Det finnes ett unntak for ektefeller som bor sammen. Etter ekteskapsloven § 41 kan en ektefelle inngå «vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna» og leie felles bolig med ansvar for begge. Det gjelder mens dere lever sammen, og det gjelder vanlige avtaler – ikke et forbrukslån på 150 000 kroner. For samboere finnes ingen tilsvarende regel; der gjelder bare det dere selv har skrevet under på.

Har dere derimot signert sammen, er dere samskyldnere. Gjeldsbrevloven § 2 første ledd sier det slik: «Gjev fleire ut eit gjeldsbrev, svarar dei ein for alle og alle for ein, om inkje anna er sagt.» Dette kalles solidaransvar. Banken kan kreve hele restgjelden av én av dere og overlate til dere å gjøre opp innbyrdes.

Finansavtaleloven § 5-17 første ledd krever at en kredittavtale med flere skyldnere skal «angi hvor stor del av det skyldige beløpet kredittyteren kan kreve tilbakebetalt fra hver enkelt samskyldner». Les avtalen din. Står det at hver av dere hefter for hele beløpet, er det det som gjelder.

Avtalen dere lager, binder ikke banken

Ved skilsmisse kan ektefeller fritt avtale hvordan formuen og gjelden skal fordeles (ekteskapsloven § 65). Samboere kan gjøre det samme. Slike avtaler er nyttige, men de har en grense som overrasker mange: Banken har ikke skrevet under på dem.

Tenk deg at Anne og Ole har et felles forbrukslån med 200 000 kroner igjen. I bruddavtalen står det at Ole overtar bilen og forbrukslånet. Ett år senere slutter Ole å betale. Banken sender da kravet til begge – og kan inndrive hele beløpet hos Anne. Avtalen gir Anne et krav mot Ole for det hun må betale. Gjeldsbrevloven § 2 annet ledd gir den som betaler, rett til å kreve tilbake fra de andre det som «skal falle på han etter rettshøvet mellom dei». Har Ole ikke penger, er det kravet lite verdt.

Loven sier det nesten rett ut i finansavtaleloven § 5-17 annet ledd: Banken skal vurdere hver samskyldners kredittevne ut fra ansvaret i låneavtalen, «selv om samskyldnerne seg imellom har avtalt en annen fordeling».

Boligen og boliglånet

Boliglånet er nesten alltid den største felles gjelden. Dere har i praksis tre veier:

1. Den ene overtar boligen og lånet. Banken må godta at den som blir boende, står alene på lånet. Det behandles som en ny lånesøknad, og kravene i utlånsforskriften gjelder fullt ut: samlet gjeld høyst fem ganger årsinntekten, belåningsgrad høyst 90 prosent, og du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng, men minst 7 prosent rente. Ofte øker lånet også, fordi den andre skal kjøpes ut.
2. Dere selger. Salgssummen betaler ned lånet, og resten deles etter avtalen eller reglene om deling. Et frivillig salg gir som regel mer enn et tvangssalg – se hvordan du selger frivillig før det blir tvangssalg.
3. Dere beholder lånet sammen en periode. Det kan være en nødløsning, for eksempel til yngste barn er ferdig på skolen. Da står dere begge fortsatt solidarisk ansvarlige, og dere bør skrive ned hvem som betaler hva, og hva som skjer hvis den ene stopper.

Et lite regnestykke viser hvorfor bankens svar ofte blir nei: Boligen er verdt 4 000 000 kroner, og det felles lånet er 3 000 000. Netto verdi er 1 000 000, og den som blir boende må betale den andre halvparten, 500 000 kroner. Det nye lånet blir da 3 500 000 kroner, og belåningsgraden 87,5 prosent. For å holde seg innenfor femgangeren må den som blir sittende alene, ha en bruttoinntekt på minst 700 000 kroner – og da er annen gjeld ikke regnet med.

Når banken sier nei, er det ingen rettighet å få «skrevet om» lånet; banken kan ikke tvinges til å frigi en samskyldner. Det finnes heller ingen rett til avdragsfrihet. Men mange banker vil diskutere lengre løpetid eller en midlertidig avdragsutsettelse. Hvordan det fungerer, står i artikkelen om refinansiering med sikkerhet i bolig. Den som har gjeldsproblemer og vil bli boende, finner mer om mulighetene i beholde boligen ved gjeldsordning.

På søsternettstedet vårt Økonomihjelpen går artikkelen om felles lån når dere går fra hverandre trinn for trinn gjennom gjeldsovertakelse, tinglysing og hvem som betaler mens oppgjøret pågår.

Gjelden i skilsmisseoppgjøret

For ektefeller er det to ulike spørsmål som ofte blandes: hvem kreditor kan kreve (svaret ligger i låneavtalen), og hvordan gjelden påvirker delingen mellom dere (svaret ligger i ekteskapsloven). Ved likedeling gjør hver av dere først fradrag for egen gjeld før det som er igjen, deles (ekteskapsloven § 58). Har dere gjeld som begge er ansvarlige for, kan hver kreve at den andres del blir betalt før delingen, eller at den andre setter av midler eller stiller sikkerhet når gjelden ikke har forfalt (§ 64).

§ 64 er en av de mest praktiske reglene for den som er redd for å bli sittende igjen med eksens del. Bruk den i forhandlingene: Be om at felles forbrukslån og kredittkort blir innfridd av oppgjøret før noe annet deles ut.

Samboere har ikke disse reglene. Der eier hver det den har kjøpt, og felles gjeld er felles fordi dere har skrevet under på den. Dere bør likevel lage en skriftlig avtale om hvem som betaler hva – den gir dere i det minste et tydelig regresskrav.

Det andre ofte glemmer: kredittkort, billån og kausjon

• Felles forbrukslån og kredittkort fungerer som boliglånet, bare med mye høyere rente. Betal dem ned først om dere kan. En kredittkonto med ubenyttet ramme blir dessuten liggende i gjeldsregistrene til den er avsluttet – si opp kort dere ikke trenger.
• Billånet følger låneavtalen, ikke bilen. Den som står som låntaker, hefter, uansett hvem som kjører.
• Kausjon for eksens lån gjelder til kreditor fritar deg. Har du kausjonert, gjelder egne regler om varsling og ansvar – se kausjonister og medlåntakere ved gjeldsordning.
• Husleiekontrakt der dere begge står som leietakere: Si fra til utleier skriftlig når en av dere flytter, og be om ny kontrakt.

Lag en liste over alt. Gjeldsregistrene viser usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort, men ikke boliglån og billån – de må du finne i egne avtaler. Fremgangsmåten står i guiden om å skaffe oversikt over all gjelden.

Når eksen slutter å betale

Finansavtaleloven gir samskyldnere en viktig beskyttelse. Banken skal varsle deg skriftlig når lånet misligholdes (§ 5-18 annet ledd), og du kan når som helst kreve å få vite hvor mye hver av dere hefter for og hvilken rente som gjelder (§ 5-19).

Kommer varselet for sent, krymper ansvaret ditt. Etter § 5-21 tredje ledd reduseres en samskyldners ansvar for avdrag, renter og gebyrer som forfalt tidligere enn tre måneder før varselet, dersom banken sendte varselet senere enn tre uker etter at misligholdet startet. Har banken latt et lån stå ubetalt i et halvt år uten å si fra til deg, bør du derfor sjekke datoene før du betaler.

Får du et slikt varsel, bør du handle raskt. Ubetalte krav går videre til inkasso, og etter rettslige skritt kan det bli en betalingsanmerkning i ditt navn også. Betal det du kan for å holde lånet à jour, og krev deretter eksen for hans eller hennes del.

Gjeldsordning etter et brudd

Har bruddet gjort gjelden umulig å bære, kan gjeldsordning bli aktuelt. To regler er viktige for deg som har felles gjeld:

For det første kan dere bare søke sammen så lenge dere bor sammen med felles husholdning og «i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld» (gjeldsordningsloven § 2-1 fjerde ledd). Etter bruddet må dere normalt søke hver for dere. Les mer om når ektefeller og samboere kan søke sammen.

For det andre hjelper eksens gjeldsordning ikke deg. Får den ene av dere gjeldsordning, faller bare hans eller hennes ansvar bort. Politiet skriver at kausjonister og samskyldnere fortsatt har ansvar for det som er igjen av kravet når skyldneren er ferdig. Banken kan altså kreve resten av deg – og du kan ikke kreve eksen for det etterpå. Det kan være et argument for å søke selv, samtidig. Hva som skjer når bruddet kommer midt i en løpende ordning, står i samlivsbrudd og skilsmisse under gjeldsordning.

Få hjelp – gratis

Et samlivsbrudd er tungt nok uten at økonomien raser. Nav-kontoret har økonomi- og gjeldsrådgivere som kan sette opp et budsjett, kontakte bankene og vurdere om gjeldsordning er realistisk. Du kan ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15), eller finne gratis gjeldsrådgivning i din kommune. For juridiske spørsmål om skifteavtalen finnes gratis rettshjelp, og fri rettshjelp i noen saker.

Er det vanskelig å ta opp pengene med den du går fra, kan det hjelpe å lese hvordan andre har grepet an samtalen om gjeld. Og kjenner du at bekymringene tar overhånd, er fastlegen et godt sted å begynne. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er alltid åpen.