Slik får du oversikt over all gjelden din – registrene, kreditorene og en mal du kan bruke

Det finnes ikke ett sted som viser all gjelden din. Du må hente den fra flere kilder: gjeldsregistrene for forbrukslån og kredittkort, Skatteetaten for offentlige krav, inkassobyråene, egne lånepapirer for boliglån og billån – og posten din.

Det første steget ut av gjeldsproblemer er å vite nøyaktig hva du skylder, og til hvem. Det høres enkelt ut, men det finnes ikke ett register som viser alt. Gjeldsregistrene viser bare usikret gjeld som kredittkort og forbrukslån. Boliglånet og billånet står ikke der, og heller ikke skattegjeld, inkassosaker eller regninger fra mobilselskapet. En fullstendig oversikt må derfor settes sammen fra flere kilder. Det tar gjerne en kveld eller to, men det er det mest lønnsomme arbeidet du gjør: med en ferdig liste kan du prioritere riktig, forhandle med kreditorene, få hjelp fra Nav – og søke gjeldsordning hvis det blir nødvendig.

Under får du en kildeliste, en metode som fungerer, en mal du kan kopiere inn i et regneark, og en brevmal for å be kreditorene om en saldooppgave.

Hvorfor ingen ser hele bildet

Gjeld registreres på ulike steder fordi reglene er laget for ulike formål. Gjeldsregistrene er laget for at bankene skal kunne sjekke usikret gjeld før de gir nye lån. Etter gjeldsinformasjonsloven omfatter de gjeld og ubenyttede kredittrammer «som ikke er sikret ved registrert panterett», og det er finansforetakene som rapporterer (§§ 2 og 10). Betalingsanmerkninger ligger hos kredittopplysningsbyråene og viser bare krav som har gått langt i inndrivingen. Offentlige krav – skatt, bøter, misligholdt studielån, tilbakebetaling til Nav – krever Skatteetaten inn. Og pantelån finnes bare hos banken som har gitt dem.

Et forslag om å utvide gjeldsregistrene med pantesikret gjeld har vært på høring (med frist 3. juli 2025), men per oktober 2026 er ingen lovendring vedtatt. Boliglån og billån vises altså fortsatt ikke.

Kildene – hva hver av dem viser

1. Gjeldsregistrene – forbrukslån og kredittkort

Det finnes tre gjeldsinformasjonsforetak. Du har rett til å se dine egne opplysninger, og innsyn er gratis (gjeldsinformasjonsloven §§ 12 og 14). Logg inn med BankID hos ett av dem; adressene står i oversikten over gjeldsregistrene. Nav skriver at det bare er kredittkort og forbrukslån som vises i disse registrene. Legg merke til to ting: et kredittkort med null i saldo men åpen ramme står fortsatt der, fordi ubenyttet ramme også er en gjeldsopplysning. Og et lån som er sendt til inkasso eller solgt, kan forsvinne fra registeret – men gjelden finnes fortsatt, hos inkassobyrået. Hvordan registeret fungerer, er forklart i artikkelen om Gjeldsregisteret.

2. Skatteetaten – de offentlige kravene

Fra 1. januar 2026 ble Statens innkrevingssentral og de andre innkrevingsenhetene slått sammen til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Den krever inn skatt og avgifter, og på vegne av andre blant annet bøter, erstatninger, misligholdte studielån, barnebidrag og feilutbetalte ytelser fra Nav. Logg inn på tjenesten Se dine personlige krav og betalinger hos Skatteetaten. For bidragskrav og andre krav fra Nav, Helfo og Garantikassen for fiskere må du ta kontakt med Skatteetaten direkte. Sjekk også den siste skattemeldingen og skatteoppgjøret: restskatt står der.

Har du et studielån som ikke er misligholdt, ser du det hos Lånekassen. Et misligholdt lån som er sendt til innkreving, ligger hos Skatteetaten. Kommunale krav – eiendomsskatt, vann og avløp, renovasjon – krever kommunen inn selv, og de har ofte pant i boligen. Oversikten over offentlige kreditorer og innkrevere viser hvem du skal kontakte.

3. Inkassobyråene – sakene som har gått videre

Krav som er sendt til inkasso, forsvinner ofte ut av synsfeltet: brevene kommer fra et selskap du aldri har handlet med, og den opprinnelige kreditoren er nevnt med liten skrift. Gå gjennom alle brev fra inkassobyråer de siste årene, og logg inn på byråenes egne sider der det er mulig. En del inkassoselskaper er også koblet til den private tjenesten Inkassoregisteret, som har en gratis versjon for privatpersoner. Den er nyttig, men ikke et offentlig register, og den viser bare saker fra selskaper som er koblet til. Du trenger ikke de betalte versjonene. Kontaktinformasjon til byråene står i oversikten over inkassobyråer med bevilling.

Vær særlig oppmerksom på gjeld som er solgt. Banker kan selge misligholdte lån til inkassoselskaper, og da er det kjøperen som er kreditor. Kravet kan være registrert under et nytt saksnummer og et annet navn enn du husker. Se når gjelden er solgt.

4. Kredittopplysningsbyråene – betalingsanmerkningene

Du har rett til gratis innsyn i opplysningene kredittopplysningsbyråene har om deg, og til å få vite hva som er utlevert de siste seks månedene, til hvem og fra hvilke kilder (kredittopplysningsloven § 17). Det gir deg oversikt over betalingsanmerkninger – altså krav der kreditor har tatt rettslige skritt, eller der du har brutt en nedbetalingsavtale. Byråene finner du i oversikten over kredittopplysningsbyråene.

5. Banken, lånepapirene og posten

Boliglån, billån og andre lån med pant finner du i nettbanken eller i låneavtalene. Noter restgjeld, rente, månedsbeløp og hva som er stilt som sikkerhet. Gå deretter gjennom posten og e-posten: regninger, purringer, inkassovarsler og brev fra namsfogden eller forliksrådet. Det er ofte her de små, glemte kravene dukker opp – mobilabonnement, strøm, legeregninger, bompenger, parkeringsgebyrer og delbetalinger i nettbutikker.

Slik gjør du det: en metode som fungerer

1. Samle alt i én eske eller mappe. Uåpnede konvolutter også. Åpne dem nå, én etter én. Det er tungt for mange, men fristene løper uansett om brevene er åpnet eller ikke.
2. Lag én rad per krav i regnearket under. Ett lån kan ha flere saker hos inkasso – da får hver sak sin rad.
3. Hent tallene fra kildene i rekkefølgen over: gjeldsregisteret, Skatteetaten, inkassobyråene, kredittopplysning, nettbanken, posten.
4. Merk hva som er sikret og hva som er usikret. Krav med pant i bolig eller bil skal behandles annerledes enn kredittkortet.
5. Merk hvor langt hvert krav har kommet: betaler som avtalt, purring, inkasso, forliksråd/dom, utlegg, trekk i lønn.
6. Be om saldooppgave der tallene er uklare (brevmal lenger ned).
7. Kontroller kravene. Er salæret høyere enn maksimalsatsene, renten feil eller kravet foreldet? Gå gjennom sjekklisten for inkassokrav.
8. Summer. Samlet gjeld, og hva kreditorene krever i måneden. Først da vet du om problemet kan løses med en avtale, eller om du trenger mer.

Regnearkmal: kolonnene du trenger

Kopier kolonnene inn i Excel, Google Regneark eller på papir. Hver kolonne har en grunn: den gjør det mulig å prioritere, kontrollere og forhandle.

Et eksempel: oversikten for en tenkt husstand

Tenk deg en enslig mor med to barn som har satt opp oversikten sin. Tallene er oppdiktet, men typiske i sammensetning:

Oversikten forteller mer enn summen. Av 2,2 millioner er det bare 236 300 kroner som er usikret gjeld – men det er den som har gått til inkasso og nå vokser med salær og forsinkelsesrente. Restskatten haster mest, fordi Skatteetaten selv kan beslutte utlegg og trekk. Boliglånet og billånet går foreløpig som de skal, og må fortsatt prioriteres øverst. Neste steg er et realistisk budsjett som viser hvor mye som faktisk er igjen til de usikrede kravene, og en prioritering etter hvilke regninger som skal betales først.

Brevmal: be om saldooppgave

Er du usikker på hva du skylder, kan du be kreditoren eller inkassobyrået om en skriftlig oppstilling. Send den på e-post eller via byråets nettside, og behold en kopi.

Til [kreditor / inkassobyrå]
Saksnummer: [nummer]

Jeg ber om en skriftlig oversikt over kravet dere har mot meg, med opplysning om:
– opprinnelig kreditor og hva kravet gjelder
– hovedstol, renter (sats og fra hvilken dato) og hvert gebyr og salær for seg
– innbetalinger som er registrert
– om kravet er tvangsgrunnlag, er brakt inn for forliksråd eller namsfogd, eller er solgt

Jeg ønsker å få oversikt over økonomien min og ta kontakt om en løsning. Dette brevet er ikke en erkjennelse av kravet.

Med vennlig hilsen
[navn, fødselsdato, adresse]

Setningen om at brevet ikke er en erkjennelse er med fordi en erkjennelse av gjelden avbryter foreldelsen og gir en ny frist (foreldelsesloven § 14). Er kravet gammelt, bør du sjekke om gjelden er foreldet før du lover å betale.

Når du har oversikten: hva nå?

Med listen i hånden står du mye sterkere. Du kan se om problemet er forbigående – en restanse som kan ordnes med en betalingsavtale – eller om gjelden samlet er større enn du kan betjene over tid. I det siste tilfellet er gjeldsordning etter gjeldsordningsloven et alternativ. Søknaden til namsfogden krever nettopp en slik oversikt: en liste over kreditorene og et eget gjeldsskjema per gjeldspost, i tillegg til dokumentasjon på inntekt, boutgifter og skattemeldingene for de tre siste årene. Arbeidet du gjør nå, er altså ikke bortkastet uansett hvilken vei du velger. Hva som ellers må med, står i dokumentasjonslisten til søknaden.

Du trenger ikke gjøre dette alene. Nav-kontoret har økonomi- og gjeldsrådgivere som kan hjelpe deg å sette opp oversikten og ta kontakt med kreditorene. Ring 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15) for gratis veiledning og for å bestille time. Nav ber deg ta med utskrift fra gjeldsregisteret og Inkassoregisteret, saldo på kontoer, lønn og Nav-utbetalinger for de tre siste månedene og skattemeldingene for de tre siste årene – men skriver også at det går fint om du ikke klarer å skaffe alt. Vil du vite raskt om gjeldsordning kan være aktuelt, prøv testen «Kan jeg få gjeldsordning?».