Lag et budsjett som faktisk holder – med SIFOs referansebudsjett, livsoppholdssatsene og en mal

Et budsjett holder når det bygger på det du faktisk bruker, ikke det du skulle ønske du brukte. Før regnskap i en måned, ta med de årlige utgiftene, og bruk SIFOs referansebudsjett og namsfogdens livsoppholdssatser som kontrollpunkter.

Et budsjett som holder, er et budsjett som stemmer med livet ditt. De fleste budsjetter sprekker av samme grunn: de er laget av tall vi håper på, ikke tall vi har. Derfor er rådet enkelt. Start med det du faktisk bruker – hent tallene fra nettbanken for de siste månedene, eller før regnskap i en måned. Ta med de uregelmessige utgiftene, som tannlege, bursdager og bilforsikring, fordelt på tolv måneder. Og bruk to offentlige målestokker som kontroll: SIFOs referansebudsjett fra OsloMet, som viser hva et vanlig forbruk koster, og livsoppholdssatsene som namsfogden bruker ved trekk i lønn og gjeldsordning, som viser hvor stramt det kan bli.

Under får du metoden steg for steg, en mal med postene du trenger, et regneeksempel og de vanligste grunnene til at budsjetter sprekker.

To målestokker – og hva de egentlig måler

SIFOs referansebudsjett: et «akseptabelt» forbruk

Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet lager hvert år et referansebudsjett, og det er oppdatert med 2026-tall. Det viser hva det koster å leve på et «akseptabelt forbruksnivå» for ulike husholdninger – et forbruk folk flest kan godta, som gjør det mulig å følge kostrådene og delta i vanlige fritidsaktiviteter. Du kan regne ut ditt eget med SIFOs kalkulator for referansebudsjettet.

To ting er viktige å vite. For det første omfatter budsjettet ikke bolig, strøm og andre boutgifter, og heller ikke tobakk, alkohol, ferie og «uteliv». Det må du legge til selv. For det andre er det et langtidsbudsjett: det forutsetter at du setter av penger hver måned til å kjøpe nytt når vaskemaskinen eller sykkelen går i stykker. SIFO skriver selv at budsjettet er beregnet for husholdninger som allerede lever på et rimelig forbruksnivå, og at den beste måten å lage et budsjett på er å føre regnskap over eget forbruk en tid. Bruk det altså som en veileder, ikke som fasit.

Livsoppholdssatsene: det namsfogden lar deg beholde

Ved utleggstrekk i lønn og ved gjeldsordning bruker namsfogden statlige satser for hva en husholdning trenger til livsopphold. Fra 1. juli 2026 er grunnsatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig og 9 644 kroner for hver av to som er gift eller samboere. For barn kommer et tillegg: 3 645 kroner for barn 0–5 år, 4 835 kroner for 6–10 år, 6 102 kroner for 11–14 år og 7 020 kroner fra 15 år (forskrift om livsoppholdssatser, endret med virkning fra 1. juli 2026). Satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering.

Boutgiftene kommer i tillegg, og det samme gjør barnehage og SFO. Men legg merke til en detalj mange overser: strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgift etter forskriften (§ 3 tredje ledd). De skal dekkes av livsoppholdssatsen. En vinter med høye strømpriser spiser derfor direkte av matpengene. Les mer om livsoppholdssatsene for 2026, eller regn på din egen husstand med livsoppholdskalkulatoren.

Forskjellen mellom de to målestokkene er poenget. SIFO viser et vanlig forbruk; livsoppholdssatsene viser et nøkternt minimum. Ligger ditt eget forbruk langt over SIFO, er det rom for å kutte. Ligger det nær livsoppholdssatsene, er det lite å hente, og problemet er inntekten eller gjelden – ikke forbruket.

Steg for steg: slik lager du budsjettet

1. Finn netto inntekt. Det som faktisk kommer inn på konto i måneden: lønn etter skatt, trygd, barnetrygd, bostøtte, mottatt barnebidrag. Er inntekten ujevn, bruk et lavt snitt, ikke de beste månedene. Feriepenger og skatt til gode er ikke månedsinntekt.
2. Hent de faste utgiftene fra nettbanken. Husleie eller boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter, strøm, forsikringer, barnehage og SFO, mobil og internett, transport, abonnementer.
3. Før regnskap over de variable utgiftene i en måned. Mat, klær, apotek, fritid, gaver. Ta bilde av kvitteringene, eller bruk kategoriene i nettbanken. Tallene etter én måned er ofte en overraskelse – særlig småkjøp på kort og Vipps.
4. Legg inn de uregelmessige utgiftene. Gå gjennom fjorårets kontoutskrifter måned for måned og skriv opp alt som ikke kommer hver måned: tannlege, briller, bilforsikring, EU-kontroll, julegaver, konfirmasjon, skoletur. Del summen på tolv.
5. Sett av en buffer. Selv et lite beløp hver måned hindrer at en ødelagt vaskemaskin blir en ny regning på kreditt.
6. Trekk fra – og se hva som er igjen til gjeld. Først nå vet du hva du realistisk kan betale kreditorene. Bruk gjeldsoversikten din til å sammenligne med det kreditorene krever.
7. Følg opp hver måned. Sammenlign budsjett og faktisk forbruk. Viser tallene seg å være feil, er det tallene du skal endre – ikke deg selv du skal skjelle ut.

Malen: postene du trenger

Et regneeksempel

Tenk deg en enslig mor med to barn på 8 og 12 år i en leid leilighet. Samlet netto inntekt, med barnetrygd og bidrag, er 40 500 kroner i måneden. Hun har ført regnskap i en måned og gått gjennom fjorårets kontoutskrifter:

Kreditorene hennes krever til sammen 8 900 kroner i måneden. Budsjettet viser svart på hvitt at det mangler 3 150 kroner – hver måned. Det er nyttig kunnskap: det betyr at en avtale med kreditorene må bygge på 5 750 kroner, ikke på det de krever, og at det ikke hjelper å «stramme seg inn» uten å endre noe annet.

Sammenlign med namsfogdens regnestykke. Livsoppholdssatsen for henne og barna er 11 388 + 4 835 + 6 102 = 22 325 kroner. Med husleie og SFO i tillegg blir det 38 725 kroner. Ved et utleggstrekk eller i en gjeldsordning ville namsfogden altså regne med at hun kunne betale om lag 1 775 kroner i måneden – mindre enn hennes eget budsjett. Grunnen er at satsen ikke har egne poster for strøm og innboforsikring; de må dekkes innenfor beløpet. Det sier noe om hvor stramt et liv på livsoppholdssatsen er.

Hvorfor budsjetter sprekker

• Glemte årsutgifter. Den vanligste grunnen. Bilforsikringen, tannlegen og julen kommer hvert år, men ikke hver måned.
• For optimistisk matbudsjett. Et matbudsjett satt etter ønske i stedet for kvitteringer holder sjelden. Se matbudsjett for deg med gjeld for realistiske grep.
• Brutto i stedet for netto. Lønnen før skatt er ikke penger du har.
• Ingen buffer. Uten en liten reserve blir hver uforutsett utgift en ny regning – eller et nytt lån.
• Strømmen som snitt. En sommermåned er ikke et godt utgangspunkt for vinteren. Bruk årsforbruket.
• Abonnementene. Strømmetjenester, apper og medlemskap som trekkes automatisk. Gå gjennom kontoutskriften linje for linje, og kutt de faste utgiftene du ikke bruker.

Budsjett når du søker gjeldsordning

Søker du gjeldsordning, skal søknaden inneholde et budsjett. Skjemaet har egne punkter for inntekter, boligutgifter, gjeldsbetjening, løpende bidrag og fradragsberettigede utgifter, og namsfogden beregner livsoppholdet etter satsene. Ditt eget budsjett er likevel nyttig: det viser hva du faktisk bruker, og det kan dokumentere særlige utgifter som namsfogden bør ta hensyn til, for eksempel helseutgifter eller lang reisevei. Hvordan budsjettet settes opp i søknaden, står i budsjettet i søknaden om gjeldsordning.

Får du ikke budsjettet til å gå opp, eller ser du at gjelden aldri blir nedbetalt med det som er igjen, er det ikke et tegn på at du har mislyktes – det er informasjon. Nav har gratis økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15), og en rådgiver ved Nav-kontoret kan sette opp budsjettet sammen med deg. Du finner kontoret ditt i oversikten over gratis gjeldsrådgivning i kommunen.