Hvilke regninger bør du betale først når pengene ikke strekker til?

Betal først det som holder deg og familien i hus og i gang: husleie eller boliglån, strøm og mat. Deretter løpende barnebidrag, pantelån på ting du trenger og offentlige krav. Kredittkort og forbrukslån kommer sist – men si fra til dem i stedet for å la være å svare.

Når pengene ikke strekker til, må du velge – og det finnes en fornuftig rekkefølge. Betal først det som gir deg et sted å bo og mat på bordet: husleie eller boliglån, felleskostnader, strøm og mat. Deretter løpende barnebidrag, lån med pant i noe du er avhengig av, som bilen du trenger til jobb, og offentlige krav som skatt, der Skatteetaten selv kan trekke i lønnen din. Usikret gjeld – kredittkort, forbrukslån, delbetalinger og de fleste regninger – kommer sist. Det betyr ikke at du skal ignorere dem. Det betyr at du sier fra og ber om en avtale du klarer, i stedet for å bruke husleiepengene på kredittkortet.

Rekkefølgen bygger på én enkel tanke: hva er konsekvensen hvis akkurat denne regningen ikke blir betalt? Under går vi gjennom den, med et regneeksempel og en plan for kravene som må vente.

Rekkefølgen – og hvorfor

1. Boligen – fordi den kan tas fra deg

Boliglånet og felleskostnadene har pant i boligen. Banken trenger verken dom eller utlegg for å begjære tvangssalg; borettslaget, sameiet og kommunen har lovbestemt pant for sine krav. Ubetalt husleie kan føre til utkastelse gjennom namsfogden. Det er derfor boligkostnadene står øverst: konsekvensen av å la dem ligge er alvorligere enn for noen annen regning. Hva som skjer om det likevel går galt, står i slik unngår du tvangssalg og utkastelse fra leiebolig.

Et viktig vern: banken kan ikke heve boliglånet fordi du har misligholdt et annet lån eller en annen regning (finansavtaleloven § 3-46 fjerde ledd). Holder du boliglånet à jour, er boligen tryggere – selv om kredittkortet går til inkasso.

2. Strøm, mat og medisiner

Dette er livsopphold. Det er også det namsfogden lar deg beholde ved trekk i lønn og i gjeldsordning: fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, med tillegg for barn. Legg merke til at strøm og oppvarming ikke regnes som boutgift i satsene, men skal dekkes av dem. Får du varsel om stenging av strømmen, ta kontakt med Nav-kontoret med en gang; kommunen har plikt til å gi økonomisk stønad til den som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt (sosialtjenesteloven § 18).

3. Løpende barnebidrag

Bidrag har en særstilling i loven. Ved utleggstrekk har krav om bidrag høyeste prioritet (dekningsloven § 2-8 bokstav a). I en gjeldsordning omfattes løpende bidrag ikke av betalingsutsettelsen (gjeldsordningsloven § 3-4 fjerde ledd), og bidragsgjeld til den andre forelderen skal som hovedregel dekkes fullt ut (§ 4-8 bokstav d). Bidrag som ikke betales, forsvinner altså ikke – og det er barnet som merker det.

4. Lån med pant i bilen eller annet du trenger

Er bilen kjøpt med billån, har banken som regel salgspant og kan kreve bilen tilbakelevert uten å gå veien om forliksrådet. Trenger du bilen for å komme deg på jobb, kan det å miste den gjøre alt verre. Er bilen derimot ikke nødvendig, kan det være klokere å selge den selv og bli kvitt både lånet og driftskostnadene. Se tvangssalg av bil og løsøre.

5. Skatt og andre offentlige krav

Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten er sin egen namsmyndighet: den kan selv beslutte utleggspant eller utleggstrekk for krav den krever inn, uten å gå via forliksrådet eller namsfogden (innkrevingsloven § 23). Den krever inn skatt, men også bøter, misligholdte studielån og mange krav fra Nav. Det gjør at ubetalte offentlige krav raskt kan bli trekk i lønnen. Ta kontakt og be om betalingsavtale før det skjer – se skattegjeld – betalingsavtale, trekk og ettergivelse.

6. Forsikring, mobil og transport

Disse er ikke livsviktige på samme måte, men noen av dem holder hverdagen sammen. Innboforsikringen beskytter mot et tap du ellers ikke ville klart å bære. Mobilen trenger du for å bli kontaktet av Nav, arbeidsgiver og kreditorer. Vurder billigere abonnement før du sier opp.

7. Kredittkort, forbrukslån og andre usikrede krav

Disse kreditorene har ikke pant. Betaler du ikke, går kravet til inkasso, kostnadene øker, og etter hvert kan det bli forliksråd, dom og trekk i lønn. Det er alvorlig, men det går tregere og har flere stoppesteder enn for boliglånet – og du har rettigheter underveis. Derfor kommer de sist i rekkefølgen.

Et regneeksempel

Tenk deg en far som betaler bidrag for ett barn og har 27 000 kroner å rutte med i måneden etter skatt. Regningene ser slik ut:

Det er 900 kroner igjen til to kreditorer som krever 3 700 kroner. Han bør ikke la være å betale husleien for å holde kredittkortet à jour. I stedet bør han skrive til kredittkortselskapet og inkassobyrået, legge ved budsjettet og foreslå hva han faktisk klarer – for eksempel 400 og 500 kroner – inntil situasjonen endrer seg. Og han bør se på inntektssiden og de faste utgiftene: går det aldri opp, er det et tegn på at gjelden er for stor for inntekten.

Slik håndterer du kravene som må vente

1. Si fra skriftlig. Fortell hva som har skjedd, hva du kan betale, og fra når. Bruk gjerne brevmalen for betalingsutsettelse og nedbetalingsavtale.
2. Betal innen fristen i inkassovarselet hvis du kan. Betaler du innen fristen i et inkassovarsel, kan det ikke kreves inkassosalær (inkassoloven § 17 tredje ledd). Et lite krav som kan gjøres opp nå, kan derfor være billigere å betale først enn et større som allerede har påløpt salær. Reglene for gebyrene står i purring og inkassovarsel.
3. Inngå en avtale du klarer. Kreditor er bundet av nedbetalingsavtaler inkassobyrået inngår med deg (inkassoloven § 13). Ved mer enn fire avdrag kan det kreves et avdragsgebyr på 1 125 kroner (2026). Se avdragsordning med inkassobyrået.
4. Bestrid krav som er feil. Mener du at kravet eller kostnadene er feil, protester skriftlig og begrunnet før du betaler.
5. Ikke ta nytt lån for å betale gamle. Et nytt forbrukslån flytter problemet og gjør det oftest større.

Når rekkefølgen ikke er nok

En prioriteringsliste hjelper når problemet er midlertidig. Går regnestykket i minus måned etter måned, er det ikke rekkefølgen som er problemet, men at gjelden er for stor for inntekten. Da er neste steg å lage en fullstendig oversikt over gjelden og et ærlig budsjett, og å vurdere om gjeldsordning kan være riktig. Nav har gratis økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15), og en rådgiver ved Nav-kontoret kan hjelpe deg å sette opp prioriteringene og kontakte kreditorene.

Har du ikke penger til mat eller husleie denne måneden, kan du søke økonomisk stønad fra Nav-kontoret. Om sosialhjelp når pengene ikke strekker til kan du lese mer i en egen artikkel.