Skattegjeld – betalingsavtale, trekk i lønn og ettergivelse

Kan du ikke betale restskatten, bør du søke betalingsavtale før Skatteetaten varsler utlegg. Under 100 000 kroner kan du normalt dele opp kravet over inntil tolv måneder. Ettergivelse er mulig, men vilkårene er strenge – og i en gjeldsordning behandles gammel skattegjeld som annen gjeld.

Skylder du skatt, er det Skatteetaten som krever inn pengene – og Skatteetaten har sterkere virkemidler enn en vanlig kreditor. Den kan selv trekke i lønna di og ta pant i eiendelene dine uten å gå via forliksrådet eller namsfogden. Det viktigste rådet er derfor å ta kontakt tidlig. Er kravene til sammen under 100 000 kroner, kan en privatperson normalt få betalingsavtale med nedbetaling over inntil tolv måneder, men bare hvis du søker før Skatteetaten har sendt varsel om utlegg.

Denne artikkelen handler om skattegjeld for privatpersoner: restskatt, betalingsavtale, trekk, ettergivelse og hva som skjer med skattegjelden i en gjeldsordning. Har du enkeltpersonforetak med moms- eller skattegjeld, står det mer om det i artikkelen om skatte- og momsgjeld i enkeltpersonforetak.

Restskatt: frister og renter

Restskatt betyr at det er trukket for lite skatt i løpet av året. Det skjer ofte når du har hatt flere arbeidsgivere eller Nav-ytelser samtidig, når du har betalt mindre renter enn skattekortet la til grunn, eller når du har hatt inntekt uten skattetrekk.

Ifølge Skatteetaten gjelder dette for restskatt i det ordinære skatteoppgjøret (hentet 10. oktober 2026):

• 1 000 kroner eller mer deles i to like fakturaer. Den første forfaller tre uker etter skatteoppgjøret, den andre åtte uker etter.
• Under 1 000 kroner betales i én faktura med frist tre uker etter skatteoppgjøret.
• Endret skatteoppgjør med ny restskatt må betales i sin helhet innen tre uker, også når beløpet er over 1 000 kroner.
• Under 100 kroner inkludert renter trenger du ikke betale.

Betaler du ikke første faktura i tide, forfaller hele restskatten med en gang, og det løper forsinkelsesrente på hele beløpet. Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent i året fra 1. juli til 31. desember 2026. I tillegg kommer et rentetillegg hvis du ikke betaler inn restskatten senest 31. mai. Skatteetatens eget eksempel: 10 000 kroner i restskatt for inntektsåret 2025 ga 356 kroner i rentetillegg når betalingsfristen var 20. august 2026.

Sjekk at restskatten er riktig

Før du søker avtale, bør du se om kravet stemmer. Manglende fradrag, feil fordeling av renter på felles lån eller inntekt som er ført to ganger, kan gi restskatt som ikke er reell. Er du uenig i selve skatteberegningen, må du endre skattemeldingen eller klage på skatteoppgjøret. Det er noe annet enn å klage på innkrevingen, og du kan ikke forhandle bort en feil i fastsettingen.

Betalingsavtale med Skatteetaten

Hjemmelen er innkrevingsloven § 17: «Innkrevingsmyndigheten kan tilby skyldneren en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig.» Loven gir altså ingen rett til avtale, og en avgjørelse etter § 17 regnes ikke som enkeltvedtak. Det betyr at du ikke kan klage på et avslag etter forvaltningsloven.

Skatteetaten har publisert kriterier for privatpersoner. For å dele opp betalingen må:

• kravene til sammen være under 100 000 kroner,
• alt være nedbetalt innen tolv måneder, med minst 500 kroner i måneden,
• søknaden omfatte alle forfalte skatte- og avgiftskrav, og også forfalte tilbakebetalingskrav fra Nav,
• du ikke ha hatt betalingsavtale for de samme kravene før,
• du ikke ha fått varsel om utlegg, og det ikke være besluttet trekk i inntekten din.

Vil du heller utsette betalingen, kan du få inntil fire måneder fra forfall når du har bare ett krav under 100 000 kroner. Skatteetaten anbefaler selv oppdeling framfor utsettelse.

Oppfyller du ikke kriteriene, kan du «unntaksvis» få avtale hvis den gir like god eller bedre dekning enn tvangsinnkreving og ikke virker støtende eller svekker betalingsmoralen. Søknaden skal inneholde en forklaring på hvorfor du ikke kan betale, et forslag til nedbetalingsplan og en oversikt over husstandens inntekter og utgifter med dokumentasjon. Du søker etter innlogging på skatteetaten.no, eller på papir med skjema RF-1530.

Når Skatteetaten tvangsinnkrever

Skatteetaten trenger ikke dom for å kreve inn skatt. Innkrevingsmyndigheten kan selv beslutte utlegg for krav den har til innkreving (innkrevingsloven § 23). Før det skjer, skal du få et varsel med minst tre ukers frist til å uttale deg (§ 25). Deretter kan Skatteetaten

• ta utleggstrekk i lønn, pensjon eller Nav-ytelser,
• ta utleggspant i bil, bolig, bankinnskudd eller andre eiendeler,
• eller avslutte saken med «intet til utlegg» hvis det ikke er noe å ta.

Trekket skal gi deg nok til livsopphold for deg og husstanden. Skatt har likevel en sterkere stilling enn vanlige krav: Dekningsloven § 2-6 åpner for at unntakene for beslagsfrie eiendeler kan fravikes for skatt og offentlige avgifter, og i et utleggstrekk har skatt prioritet foran vanlige private krav (dekningsloven § 2-8 bokstav d).

Det nye regelverket om utlegg innføres gradvis. Per 10. oktober 2026 gjelder det bare skyldnere med adresse i Finnmark, Troms og Nordland, unntatt Bindal kommune, og bare når det ikke allerede løper trekk etter gamle regler. Hvilke regler som gjelder for deg, går fram av varselet du får. Mer om dette i forklaringen av innkrevingsloven.

Skatt til gode kan gå til gjelden

Har du skattegjeld og samtidig penger til gode i et nytt skatteoppgjør, kan Skatteetaten motregne. Fra 1. januar 2027 står reglene i innkrevingsloven § 21. Da skal Skatteetaten ta hensyn til beslagsfriheten etter dekningsloven kapittel 2 hvis du krever det, og du har én måned fra du får beskjed om motregningen til å klage eller kreve beslagsfrihet. Motregninger som besluttes før 1. januar 2027, følger de tidligere reglene.

Ettergivelse av skattegjeld

Ettergivelse betyr at kravet settes ned eller strykes. Fram til 1. januar 2026 het dette «lempning» og sto i skattebetalingsloven kapittel 15. Det kapitlet er opphevet. Nå står reglene i innkrevingsloven §§ 18–20, og det finnes tre ulike grunnlag:

Grunnlaget i § 18 er det som gjør et redusert engangsoppgjør mulig. Hvis du – kanskje med hjelp fra familie – kan betale en del av gjelden nå, og det er mer enn Skatteetaten realistisk får inn gjennom trekk over mange år, kan resten ettergis. Er betalingsevnen bare midlertidig svekket av sykdom, kan du i stedet få betalingsavtale etter § 19 annet ledd.

Ettergivelse er unntaket, ikke regelen. Søk skriftlig, legg ved dokumentasjon på økonomi og helse (legeerklæring der det er relevant), og forklar hvorfor situasjonen er varig. Skatteetaten har også en egen enhet, Skattehjelpen, som skal hjelpe skattepliktige i en særlig vanskelig livssituasjon.

Skattegjeld i en gjeldsordning

Har du skattegjeld i tillegg til forbrukslån, kredittkort og annen gjeld, kan en gjeldsordning være mer realistisk enn en avtale med hver enkelt kreditor. Skatteetaten skriver selv at du kan søke gjeldsordning hvis du har stor gjeld til andre kreditorer i tillegg. Det som gjelder:

• Gammel skattegjeld er med. Skattegjeld fra før gjeldsforhandlingene åpnes, tas med i gjeldsordningen og får dividende som annen usikret gjeld.
• Ny skatt er ikke med. Skatte- og avgiftskrav som oppstår etter åpningen, også krav fastsatt etter åpningen, holdes utenfor (gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav c). Restskatt for året du søker i, kan derfor havne utenfor ordningen og må betales ved siden av.
• Stor skattegjeld kan gjøre ordningen «støtende». Når namsfogden eller retten vurderer om åpning vil virke støtende, skal det etter gjeldsordningsloven § 1-4 andre ledd bokstav e særlig legges vekt på om «en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne». Vurderingen er skjønnsmessig.
• For lavt skattetrekk i perioden rammer ikke kreditorene. Har du hatt for lavt forskudd i gjeldsordningsperioden, slik at kreditorene har fått mer, skal skattegjelden som oppstår, dekkes ved at dividenden til kreditorene settes ned til skatten er betalt (§ 4-8 bokstav c).

Mer om dette står i artikkelen om skattegjeld i gjeldsordningen og i den eldre oversikten over gjeldsordning.

Unngå ny restskatt

Mange som sliter med skattegjeld, får restskatt år etter år fordi skattekortet ikke stemmer. Sjekk og endre skattekortet på skatteetaten.no når inntekten endrer seg: ny jobb, flere Nav-ytelser samtidig, mindre gjeldsrenter eller ekstrainntekt. Er du under gjeldsordning, er dette ekstra viktig – ny restskatt kan ikke tas inn i ordningen.

Hvor får du hjelp?

For spørsmål om selve skatten eller innkrevingen kontakter du Skatteetaten, helst med kontaktinformasjonen i brevet du har fått. Den gratis økonomiske rådgivningen i kommunen kan hjelpe med budsjett, søknad om betalingsavtale og vurdering av gjeldsordning. Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39 (hverdager 9–15). En oversikt over hvem som krever inn hva, finner du i registeret over offentlige innkrevere.