Bøter, parkeringsgebyr og bompenger – hvem krever inn, og hva skjer hvis du ikke betaler?

Bøter og forelegg krever Skatteetaten inn, og ubetalt bot kan i verste fall sones. Parkeringsbøter på privat grunn er vanlige pengekrav som går til inkasso, mens kommunale parkeringsgebyr kan drives inn av kommunen selv. I en gjeldsordning står bøter sterkere enn annen gjeld.

Bøter, parkeringsgebyrer og bompenger høres like ut, men følger helt ulike regler. En bot fra politiet eller retten er straff. Den krever Skatteetaten inn, og betaler du ikke, kan du i verste fall måtte sone en subsidiær fengselsstraff. En parkeringsbot på privat grunn heter egentlig kontrollsanksjon og er et vanlig pengekrav som går til inkasso. Et kommunalt parkeringsgebyr kan kommunen kreve inn selv, uten å gå via forliksrådet. Bompenger er en vanlig regning fra bompengeselskapet. Skjønner du hvilken type krav du har, vet du også hvor du skal klage og hva som skjer hvis du ikke betaler.

Oversikt: hvem krever inn hva?

Bøter: Skatteetaten krever inn

Bøter og andre pengekrav fra en straffesak krever Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten inn (straffeprosessloven § 456 første ledd). Det gjelder både bøter i dom og forelegg du har vedtatt, også forenklede forelegg for fart og andre trafikkforseelser. Er du uenig i at du har gjort noe straffbart, må du ta det opp før forelegget vedtas eller dommen blir rettskraftig – ikke med Skatteetaten. Skatteetaten tar seg bare av betalingen.

Når boten utmåles, skal det legges vekt på blant annet inntekt, formue, forsørgelsesbyrde og gjeldsbyrde (straffeloven § 53). Har du stor gjeld, er det derfor lurt å si fra om det når politiet vurderer forelegg.

Hvis du ikke betaler boten

Ubetalte bøter går til tvangsinnkreving. Skatteetaten kan etter varsel ta trekk i lønn eller trygd eller ta utlegg i eiendeler. I et utleggstrekk har bøter høy prioritet: De dekkes etter bidrag og erstatning for straffbare handlinger, men før skatt og vanlige private krav (dekningsloven § 2-8 bokstav c). Det kan også påløpe renter og gebyr på ubetalte bøter (straffeprosessloven § 456 tredje ledd).

Subsidiær fengselsstraff – det som før het forvandlingsstraff

Når en bot ilegges, fastsettes samtidig en subsidiær fengselsstraff på 1 til 120 dager (straffeloven § 55). Det gamle ordet «forvandlingsstraff» brukes fortsatt av mange, men loven sier nå «subsidiær fengselsstraff». Hvem som faktisk må sone, avgjøres av straffeprosessloven § 456 annet ledd:

«Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraffen når den botlagte har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det. Vedtak om soning treffes av politiet.»

Soning er altså ikke ment for den som ikke kan betale, men for den som kan og lar være – eller der allmenne hensyn tilsier det. Betaler du en del av boten, settes fengselsstraffen ned forholdsmessig. Betaler du hele, faller den bort (straffeloven § 55 annet ledd).

Når foreldes en bot?

En ilagt bot faller bort ti år etter at forelegget eller dommen ble endelig. Et utleggspant eller annen sikkerhet som er stiftet før fristen, gjelder likevel videre. Den subsidiære fengselsstraffen faller bort hvis soningen ikke er påbegynt innen fem år etter at dommen er endelig (straffeloven § 97).

Parkeringsbot på privat grunn (kontrollsanksjon)

Parkerer du feil på en privat parkeringsplass – ved et kjøpesenter, et borettslag eller en betalingsparkering drevet av et selskap – får du en kontrollsanksjon etter parkeringsforskriften. Satsene står i forskriftens § 36 (gjeldende 10. oktober 2026):

• 660 kroner for brudd på parkeringsvilkårene,
• 330 kroner for brudd på dokumentasjonsplikten ved tidsbegrenset gratisparkering, for eksempel manglende parkeringsskive,
• 990 kroner for feilparkering på plass for forflytningshemmede.

Kontrollsanksjon kan tidligst ilegges fem minutter etter at parkeringstiden er ute. Betalingsfristen skal være minst tre uker. Betales den ikke, kan den kreves inn «som et alminnelig pengekrav», men selskapet kan ikke ta egne gebyrer for inndrivingen utover det annen lovgivning tillater (§ 37 bokstav a). Da gjelder inkassolovens vanlige regler, med purregebyr på 38 kroner og inkassosalær innenfor det samlede taket for inkassokostnader.

Slik klager du på en parkeringsbot

1. Klag til selskapet innen tre uker etter at kontrollsanksjonen ble ilagt. Klagen er gratis, og selskapet skal behandle den og begrunne avgjørelsen (§ 44).
2. Får du ikke fullt medhold innen åtte uker, kan du klage til Parkeringsklagenemnda. Har du ikke fått foreløpig svar innen tre uker, kan du klage til nemnda fra da av (§ 45).
3. Frist for nemnda: Klagen må sendes innen ett år etter at du klaget til selskapet – men kontrollsanksjonen må betales hvis du ikke klager til nemnda innen tre uker etter at du fikk klageadgang.

Et viktig vern: Lappen skal opplyse om klagerett og klagefrist, og om at et bestridt krav ikke kan sendes til inkasso før det er endelig avgjort, så sant du holder klagefristene. Mangler lappen kontaktinformasjon, det faktiske og rettslige grunnlaget, opplysninger om klageretten eller at klageretten gjelder uavhengig av advokatbistand, skal sanksjonen oppheves (§ 37 bokstav b). Be om bildebevis – selskapet skal legge det fram på forespørsel (§ 43).

Eier og fører er solidarisk ansvarlige for betalingen, men er føreren kjent, skal føreren kreves først. Først når kravet ikke er betalt 30 dager etter betalingsoppfordring til føreren, kan det kreves inn fra den registrerte eieren (§ 37 bokstav a).

Kommunale parkeringsgebyr

På offentlig gate og kommunale plasser er det kommunen som håndhever parkeringsreglene og ilegger gebyr etter vegtrafikkloven. Klagefrist og klageadresse står på gebyret. Kommunen er særnamsmyndighet for slike gebyrer (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14). Det betyr at kommunen selv kan beslutte utlegg uten å gå via forliksrådet. Trenger kommunen trekk i lønn, settes beslutningen fram for namsfogden, og du får minst tre ukers frist til å uttale deg (§ 2-17). Mer om dette i artikkelen om namsfogden.

Bompenger

Bompenger krever bompengeselskapene inn med faktura. Ubetalte bompengefakturaer er vanlige pengekrav. De kan gå til purring og inkasso etter inkassoloven, og samlet inkassokostnad er begrenset av maksimalsatsene. Har du mange små bompengekrav, kan gebyrene til sammen bli store, fordi hvert krav kan få sine egne gebyrer. Det lønner seg derfor å ta kontakt med selskapet tidlig og be om å få samle kravene i én avtale.

Er du uenig i en passering – for eksempel fordi bilen var solgt, eller brikken skulle vært registrert – klager du til selskapet som har sendt fakturaen. Sjekk fakturaen for klageadresse og frist. Når kravet har gått til inkasso, gjelder de vanlige reglene for å bestride et inkassokrav.

Bøter og gebyrer i en gjeldsordning

Her skiller bøter seg tydelig fra annen gjeld:

• Bøter fastsatt ved dom skal ha full dekning i gjeldsordningen (gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav h). De slettes altså ikke.
• Bøter fra forelegg vedtatt mindre enn tre år før søknaden skal som hovedregel også ha full dekning. For eldre forelegg har loven ikke denne hovedregelen.
• Taushet er ikke samtykke. I en frivillig gjeldsordning regnes en kreditor som ikke svarer, normalt som å ha godtatt forslaget. Det gjelder ikke for bøter (§ 4-12).
• Erstatning for straffbare handlinger skal også som hovedregel ha full dekning.
• Parkeringsbøter på privat grunn, kommunale gebyrer og bompenger er vanlige krav og tas med som annen usikret gjeld.

Klarer du ikke å dekke bøtene fullt ut i ordningen, og staten ikke godtar nedsettelse, kan det hindre en gjeldsordning – med mindre bøtene er så små at du likevel antas å få kontroll over økonomien. Da må de med i budsjettet (§ 4-8). Les mer om gjeld som ikke slettes og om hvordan Skatteetaten krever inn.

Få hjelp

Har du mange småkrav – bøter, parkeringsgebyrer, bompenger – kan det være vanskelig å få oversikt. Den gratis økonomiske rådgivningen i kommunen kan hjelpe deg å sortere kravene og prioritere. Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Hvem du kontakter hos det offentlige, står i oversikten over offentlige innkrevere.