Namsfogden – hvem de er, og hva de gjør med gjelden din

Namsfogden – før 1. juli 2026 kalt namsmannen – er politiets sivile avdeling for tvangsinndriving og gjeldsordning. Den tar utlegg og trekk, hjelper deg å søke gjeldsordning og er sekretariat for forliksrådet. Et brev derfra betyr ikke at du har gjort noe straffbart.

Namsfogden er den delen av politiet som driver inn gjeld for kreditorer som har dom eller et annet tvangsgrunnlag, og som behandler søknader om gjeldsordning. Inntil 1. juli 2026 het den namsmannen. Namsfogden kan ta utlegg i lønna di eller i eiendeler, selge bil og løsøre ved tvangssalg og gjennomføre utkastelse. Men namsfogden er også den som veileder deg når du søker gjeldsordning, og som tar imot forliksklager på vegne av forliksrådet. Et brev fra namsfogden handler om en sivil sak, ikke om straff.

Det namsfogden ikke gjør, er å avgjøre om et krav er riktig. Det gjør forliksrådet og domstolene. Namsfogden kan heller ikke sette ned kravet eller lage nedbetalingsavtale på kreditors vegne. Denne artikkelen forklarer hvem namsfogden er, hvordan kontorene er organisert, hva de gjør i de ulike sakstypene, og hvilke rettigheter du har.

Fra namsmann til namsfogd: hva skjedde 1. juli 2026?

Lov 19. juni 2026 nr. 45 erstattet ordet «namsmann» med det kjønnsnøytrale «namsfogd» i politiloven, tvangsfullbyrdelsesloven, gjeldsordningsloven, dekningsloven og flere andre lover. Endringen bygger på Prop. 35 L (2025–2026) og trådte i kraft 1. juli 2026. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 sier nå: «Namsmyndighet er namsfogden og tingretten.»

Det er bare navnet som er nytt. Oppgavene, kontorene og reglene er de samme. Fordi endringen er så fersk, vil du fortsatt møte det gamle ordet: Søknadsskjemaet for gjeldsordning, noen sider på nav.no og Skatteetatens sider bruker «namsmannen», og mange leter fortsatt etter namsmannen på nett. Det er samme instans.

Hvem er namsfogden? Organiseringen i politiet

Namsfogden er en del av politiet, men en sivil del. Politiloven § 17, slik den lyder fra 1. juli 2026, bestemmer hvem som er namsfogd:

«Politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsfogd ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd.»

I praksis har de fleste politidistrikter egne namsfogdkontorer, for eksempel Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum. Andre steder ligger oppgaven hos en politistasjon. Politiet.no sier selv at et søk på kommunen din noen steder gir treff på et namsfogdkontor og andre steder på en politistasjon. Én politistasjonssjef kan være namsfogd for flere politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. På Svalbard er det sysselmesteren som er namsfogd.

Hvilket kontor du hører til, avhenger av hvor du bor. Oversikten over namsfogden i ditt distrikt viser kontaktinformasjon. Bor du i utlandet og vil søke gjeldsordning, skal søknaden ifølge politiet.no sendes til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum.

Namsfogden er ikke alene: tingretten, Skatteetaten og kommunen

Namsfogden er den alminnelige namsmyndigheten, men ikke den eneste som kan tvangsinndrive:

For statlige krav trenger altså Skatteetaten ikke gå via namsfogden. Hvordan det fungerer, står i forklaringen av innkrevingsloven.

Oppgave 1: Utlegg og utleggstrekk

Den oppgaven flest møter, er utlegg. En kreditor som har et tvangsgrunnlag – en dom fra forliksrådet eller tingretten, et gjeldsbrev med vedtatt tvangsinndriving eller en faktura etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f – kan begjære utlegg hos namsfogden. Slik går det for seg:

1. Varsel. Namsfogden sender deg begjæringen med en frist på minst tre uker til å uttale deg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6). Du får vite hva kravet er, hvilke kostnader som har påløpt, og at du kan unngå utlegg ved å betale innen fristen.
2. Innsigelse mot en faktura. Bygger kravet bare på en faktura, og du protesterer innen fristen, går saken til forliksrådet hvis kreditor ber om det – ellers heves den (§ 7-7).
3. Opplysninger. Namsfogden innhenter opplysninger om inntekt, utgifter og eiendeler. Politiet.no anbefaler å svare, fordi opplysningene påvirker vurderingen. Oppgir du ikke boutgifter, setter namsfogden av penger etter satser for området.
4. Beslutning. Namsfogden tar utleggspant i eiendeler, beslutter utleggstrekk i lønn eller trygd, eller avslutter med «intet til utlegg» hvis det ikke er noe å ta.

Trekket skal gi deg nok til underhold av deg og husstanden (dekningsloven § 2-7). Hvordan det regnes ut, står i artikkelen om utleggstrekk i lønn og trygd, og hva som ikke kan tas, står i oversikten over beslagsfrie eiendeler. Hele gangen er beskrevet i artikkelen om utleggsforretningen.

Du må ikke møte – men du bør svare

Mange tror de må møte opp hos namsfogden. Loven sier noe annet: «Partene har bare plikt til å være til stede ved en forretning eller et møte når namsfogden pålegger dem det» (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-8). Får du et slikt pålegg, skal du møte. Etter det nye regelverket kan møtet holdes på namsfogdens kontor, hjemme hos deg, på arbeidsstedet eller som fjernmøte (§ 7-9). Det lønner seg å forberede møtet hos namsfogden med papirer på inntekt og utgifter.

Namsfogden kan pålegge deg å gi opplysninger og legge fram dokumentasjon (§ 5-7). Det er ikke et valg: Å skjule formuesgoder under en tvangsfullbyrdelse kan straffes etter straffeloven § 403. Hvor langt opplysningsplikten overfor namsfogden går, er forklart for seg.

Hva namsfogden kan og ikke kan gjøre med kravet

• Kan ta imot betaling. Tilbyr du betaling eller avdrag, skal namsfogden ta imot det på kreditors vegne (§ 7-9).
• Kan gi utsettelse ved forbigående betalingsvansker. Er du i midlertidige vansker på grunn av sykdom, arbeidsløshet eller lignende, kan namsfogden gi utsettelse mot at du betaler en femtedel av kravet og resten i månedlige avdrag (§ 5-12).
• Kan ikke sette ned kravet eller inngå nedbetalingsavtale på vegne av kreditor. Det må du avtale med kreditor eller inkassobyrået.
• Kan ikke vurdere om kravet er riktig når det bygger på dom. Mot en dom kan du bare vise til forhold som har oppstått etterpå, for eksempel at du har betalt (§ 4-2).

Oppgave 2: Tvangssalg av bil og løsøre, tilbakelevering og utkastelse

Har kreditor pant i bilen din, eller er det tatt utleggspant, kan kreditor begjære tvangssalg. Bil og annet løsøre selges av namsfogden der tingen er (tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8). Du får to uker til å uttale deg, og salg kan unngås hvis du betaler kravet med renter og kostnader innen fristen. Har du kjøpt bilen på avbetaling med salgspant, går saken som tilbakelevering etter kapittel 9 – da godskrives du bilens verdi. Fristene og gebyrene ved tvangssalg av bil og løsøre har egen gjennomgang.

Bolig er annerledes. Tvangssalg av selveiet bolig og grunnbokført borettslagsandel behandles av tingretten der boligen ligger, ikke av namsfogden (§ 11-3). Fristen for å uttale seg er én måned. Saksgangen ved tvangssalg av bolig er en egen prosess med lengre frister.

Utkastelse (fravikelse) fra leiebolig gjennomføres av namsfogden etter kapittel 13, typisk ved husleiegjeld. Du får to uker til å uttale deg, og namsfogden bør varsle sosialtjenesten.

Oppgave 3: Gjeldsordning

Namsfogden er også stedet du søker gjeldsordning. Søknaden sendes til namsfogden for kommunen der du bor (gjeldsordningsloven § 2-1). Ifølge politiet.no kan du sende den i posten eller levere den på kontoret. Her har namsfogden en helt annen rolle enn ved utlegg – mer som veileder enn som innkrever:

• Veiledning. Namsfogden skal sørge for at du får veiledning (§ 2-2). Ifølge søknadsskjemaet er det nok å fylle ut første side for å få søknaden registrert; resten kan du fylle ut med namsfogdens hjelp.
• Undersøkelse. Namsfogden kontrollerer opplysningene og kan innhente opplysninger fra andre (§ 2-3).
• Avslag eller åpning. Namsfogden skal avslå hvis det er klart at vilkårene ikke er oppfylt, eller hvis du ikke medvirker til å opplyse saken (§ 2-6). Er det åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan namsfogden selv åpne gjeldsforhandling; ellers går saken til tingretten (§ 3-1).
• Sikringstrekk og forslag. I den fire måneder lange gjeldsforhandlingsperioden kan namsfogden beslutte sikringstrekk i inntekten din, og namsfogden hjelper deg med forslaget til frivillig gjeldsordning (§ 4-1).
• Tvungen ordning. Godtar ikke alle kreditorene forslaget, kan du begjære tvungen gjeldsordning. Begjæringen må være kommet fram til namsfogden før gjeldsforhandlingsperioden er ute, og namsfogden sender saken til tingretten (§ 5-1).

Søknaden koster ikke noe gebyr. Klager du på et avslag til tingretten, betaler du ett rettsgebyr (1 345 kroner i 2026). Mer om gangen i saken står i den eldre artikkelen om søknadsprosessen.

Oppgave 4: Sekretariat for forliksrådet og forkynning

Forliksrådet er kommunalt valgt og har ingen egen administrasjon. Domstolloven § 27 sjette ledd sier at «Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt». Det er derfor du sender forliksklagen til namsfogden, og det er derfor tilsvarsbrevet kommer fra politiet. Namsfogden tar imot klagen, sender den til deg og setter opp møtet – men dømmer ikke. Det gjør forliksrådets medlemmer.

Namsfogden er også hovedstevnevitne i sitt distrikt (domstolloven § 63) og forkynner dokumenter, altså overleverer dem på en måte som gjør at fristene begynner å løpe. Selve behandlingen i forliksrådet ved gjeld – tilsvar, møte og dom – er forklart steg for steg.

Gebyrer hos namsfogden

Gebyrene beregnes som en faktor av rettsgebyret, som er 1 345 kroner i 2026 (rettsgebyrloven § 14). Kreditor betaler først, men gebyrene legges til kravet ditt (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1).

Gebyret betales selv om begjæringen trekkes tilbake. Det er ikke gebyr for utlegg for underholdsbidrag.

Dine rettigheter overfor namsfogden

• Klage til tingretten. Alle som rammes av en avgjørelse fra namsfogden, kan klage til tingretten. Klagen settes fram for namsfogden, muntlig eller skriftlig (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Over et utleggstrekk kan du klage så lenge trekket løper. Over avslag på søknad om gjeldsordning er fristen én måned.
• Be om endret trekk. Endrer økonomien din seg, kan du alltid be om at trekket reguleres (§ 7-21).
• Beslagsfrihet. Klær, vanlig innbo og ting du trenger for arbeid eller utdanning (inntil to tredeler av grunnbeløpet) kan ikke tas (dekningsloven § 2-3). Penger du trenger til underhold fram til neste inntekt, høyst to måneder, er også beskyttet (§ 2-5).
• Sletting når kravet er betalt. Når kravet er betalt, skal namsfogden på begjæring oppheve utlegget og slette registreringen av intet til utlegg.

Når du bør ta kontakt med namsfogden – og når med andre

• Namsfogden: spørsmål om utlegg, trekk, tvangssalg av løsøre, utkastelse, gjeldsordningssøknaden og forliksrådssaken.
• Kreditor eller inkassobyrå: nedbetalingsavtale, nedsettelse av kravet, spørsmål om hva kravet består av.
• Skatteetaten: trekk og utlegg for skatt, bøter, studielån og Nav-krav.
• Kommunen og Nav: gratis økonomisk rådgivning. Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39 (hverdager 9–15), og gjeldsrådgivningen i kommunen kan hjelpe deg å forberede deg til namsfogden.