Hva kan ikke tas ved utlegg? Beslagsfrihet etter dekningsloven §§ 2-3 til 2-6

Hovedregelen er at kreditor kan ta alt du eier som kan gjøres om i penger. Unntak er klær og vanlig innbo, ting med særlig personlig verdi, yrkesredskaper opp til to tredeler av G og penger til livsopphold fram til neste inntekt.

Dekningsloven starter med en streng hovedregel: kreditorene kan søke dekning i alt du eier som kan selges, leies ut eller på annen måte gjøres om i penger. Beskyttelsen ligger i unntakene. Klær, vanlig innbo og ting til personlig bruk av rimelig verdi kan ikke tas. Det samme gjelder redskaper og transportmidler du trenger i jobb eller utdanning, opp til en samlet verdi på to tredeler av folketrygdens grunnbeløp, ting med særlig personlig verdi, og penger du trenger til livsopphold fram til neste lønn eller ytelse. Men grensene er skjønnsmessige, og for enkelte krav – skatt, bidrag og erstatning for skade du har voldt med vilje – kan unntakene fravikes.

Beslagsfrihet virker ikke av seg selv. Namsfogden (tidligere kalt namsmannen) kjenner ikke hjemmet ditt eller behovene dine. Det er du som må si fra – helst skriftlig innen svarfristen i varselet om utlegg.

Utgangspunktet: alt kan tas

«Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.»

«Ethvert formuesgode» betyr det det står: bil, båt, hytte, aksjer, fond, penger på konto, kontanter, verdifulle samlinger, arv du har mottatt, og krav du har på andre. Loven har ingen egne unntak for penger i utlandet eller kryptovaluta. Det er bare det som er unntatt i dekningsloven kapittel 2 eller annen lov, som er vernet. Hvordan kreditor får pant i det som ikke er vernet, står under utleggspant.

Personlige eiendeler (§ 2-3)

Kreditorene har ikke rett til dekning i

• a) klær og ting til personlig bruk for deg og husstanden, og innbo, utstyr og lignende som du trenger i hjemmet – «for så vidt verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta dem»,
• b) redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler som du eller noen i husstanden trenger i yrket eller utdanningen, likevel ikke over en samlet verdi på to tredeler av folketrygdens grunnbeløp, og
• c) ting med særlig personlig verdi for deg eller husstanden, når verdien ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig å tvangsselge dem.

Det betyr i praksis at sengen, kjøkkenbordet, kjøleskapet, vaskemaskinen og barnas klær er trygge. En vanlig TV eller en enkel PC vil ofte også falle inn under bokstav a. Et dyrt designmøbel, en samling klokker eller en ny TV i den dyreste klassen kan derimot tas, fordi verdien er større enn det som er «rimelig» å unnta. Bokstav c kan for eksempel verne en vielsesring eller et arvet smykke av beskjeden verdi, men neppe et arvestykke som er verdt mye penger.

Varer og materialer som er beregnet på salg, er ikke vernet av bokstav b. En håndverker kan beholde verktøyet, men ikke varelageret.

Fire tilleggsregler i § 2-3 er verdt å kjenne:

1. Sykdom og uførhet. Er du eller noen i husstanden syk eller ufør, skal det tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan redskaper og transportmidler unntas selv om de er verdt mer enn to tredeler av grunnbeløpet.
2. Forsikringsoppgjør. Erstatning fra en skadeforsikring for vernede ting som skal kjøpes inn igjen, er også vernet.
3. Familiens eiendeler teller med. Om du «trenger» en ting, vurderes ut fra hva husstanden har. Har ektefellen allerede en bil som dekker behovet, står du svakere.
4. Erstatningstingen. Er en ting du trenger for dyr til å være beslagsfri, kan den selges, men du skal få så mye av summen at du kan kjøpe en rimeligere ting til samme formål.

Bilen: to ulike grenser

Bil er det spørsmålet som skaper mest forvirring, fordi det finnes to regler med ulike grenser.

Grunnbeløpet endres 1. mai hvert år, og det gjør også kronebeløpet bak grensene. En bil du bare bruker til fritid og handleturer, er ikke vernet ved utlegg, selv om den er billig. Gjeldsordningsregelen er nærmere omtalt i artikkelen om å beholde bilen ved gjeldsordning.

Beslagsfriheten beskytter heller ikke mot den som har pant i selve bilen, eller krav på kjøpesummen for den (dekningsloven § 2-6 annet ledd). Et billån med salgspant kan altså fortsatt føre til at banken tar bilen tilbake.

Stipender og offentlige bidrag (§ 2-4)

Stipender og lignende bidrag til kulturelle, vitenskapelige eller humanitære formål er vernet, og det samme er bidrag fra det offentlige eller en allmennyttig institusjon gitt til et særskilt formål. Har du fått et kunststipend eller et tilskudd til å tilpasse boligen, kan kreditorene ikke ta det. Vernet gjelder ikke bidrag som i realiteten er personlig lønn, og når formålet er gjennomført, kan det som er igjen, tas. Kreditorer som har gjeld knyttet til selve formålet – for eksempel en håndverker som har bygget om boligen – kan få dekning i bidraget (§ 2-6 tredje ledd).

Penger og bankinnskudd (§ 2-5)

Penger, bankinnskudd og forråd av varer er vernet «for så vidt de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det» (§ 2-5). Det skal tas hensyn til underholdsplikt du har overfor andre, for eksempel barn.

Regelen gjelder kontanter like mye som penger på konto. Har lønna kommet inn 20. og du har utgifter fram til neste lønning, er det meste vernet. Står det penger på en sparekonto som du ikke trenger før neste utbetaling, kan de tas. Det er en vanlig misforståelse at alt opp til livsoppholdssatsen alltid er trygt på konto – målestokken er hva du trenger fram til neste inntekt, normalt høyst to måneder.

Når vernet kan fravikes (§ 2-6)

Unntakene i §§ 2-3 til 2-5 kan fravikes «i den utstrekning det finnes rimelig» når utlegg søkes for

• erstatning eller oppreisning for skade du har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt,
• krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt, typisk barnebidrag, og
• skatt og offentlige avgifter.

For disse kravene kan utlegg tas selv om det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs. At vernet kan fravikes, betyr ikke at alt tas. Namsfogden eller Skatteetaten skal vurdere hva som er rimelig.

Lønn og ytelser: vernet ligger i trekkberegningen

Lønn, pensjon og ytelser fra Nav er ikke beslagsfrie som sådan. De kan trekkes i, men bare i den delen som overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden (dekningsloven § 2-7). Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, med tillegg for barn, og boutgiftene kommer i tillegg. Beregningen er forklart under utleggstrekk, og de enkelte Nav-ytelsene under trekk i sykepenger, AAP, uføretrygd og dagpenger.

Der kildene spriker

For noen ytelser er rettstilstanden mindre klar enn mange nettsider gir inntrykk av. Vi skriver derfor det vi har funnet belegg for, og ikke mer.

• Barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte og sosialhjelp: Det blir ofte skrevet at disse er beslagsfrie. Vi har ikke funnet en bestemmelse i dekningsloven, barnetrygdloven, kontantstøtteloven eller sosialtjenesteloven som uttrykkelig sier det. Hvordan de behandles, beror på namsfogdens konkrete vurdering. Får du en av disse ytelsene, bør du opplyse om det og hva pengene går til.
• Barnebidrag: Dekningsloven lar trekk tas i underholdsbidrag skyldneren har krav på «til seg selv» (§ 2-7 annet ledd bokstav d). Bidrag som betales til et barn, er barnets penger og ikke skyldnerens.
• Skatt til gode: Et tilgodebeløp er ikke lønn og omfattes ikke av utleggstrekk, men det er et formuesgode som det kan tas utlegg i etter § 2-2. Fra 1. januar 2027 kan Skatteetaten motregne tilgodebeløp mot krav den har til innkreving etter innkrevingsloven § 21, og da skal det tas hensyn til beslagsfriheten dersom du krever det – innen én måned etter at du fikk beskjed. Om skattegjeld og trekk har vi skrevet egen artikkel.
• Arv: Arv du har fått, er et formuesgode som omfattes av hovedregelen i § 2-2. Om utlegg kan tas i arv som ennå ikke er falt inn, har vi ikke funnet avklart.

Slik påberoper du beslagsfrihet

1. Svar på varselet om utlegg innen fristen, og skriv konkret hvilke ting du mener er beslagsfrie og hvorfor.
2. Dokumenter behovet: bekreftelse fra arbeidsgiver eller skole på at du trenger bilen, legeerklæring ved sykdom, kvitteringer som viser verdien.
3. Er du innkalt til møte, ta med papirene – rådene om møtet hos namsfogden gjelder også her.
4. Gi ikke avkall på beslagsfriheten uten å tenke deg om. Du kan først gjøre det etter at du har fått varselet, og namsfogden skal da passe på at det ikke går ut over ektefelle, barn eller offentlige interesser (§ 2-9).
5. Er det tatt utlegg i noe du mener er vernet, kan du klage. Klage over valg av utleggsgjenstand må komme senest én måned etter at du fikk beskjed.

Står boligen i fare, har dekningsloven § 2-10 en egen regel om erstatningsbolig ved tvangssalg; den og andre muligheter er forklart i artikkelen om hvordan du kan unngå tvangssalg. I en gjeldsordning gjelder egne regler om hva som må selges.