Innkalt til møte hos namsfogden? Dokumenter, budsjett og hva du bør si

Du har bare plikt til å møte når namsfogden pålegger deg det. Blir du innkalt, bør du ta med dokumentasjon på inntekt, boutgifter og særlige behov – det er dette som avgjør hvor mye som kan trekkes.

De fleste utleggssaker avgjøres uten at du treffer noen fra namsfogden (tidligere kalt namsmannen). Namsfogden ser på opplysningene fra Skatteetaten og det du selv har sendt inn, og bestemmer ut fra papirene. Du har bare plikt til å møte når namsfogden pålegger deg det (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-8). Får du en slik innkalling, bør du møte – og du bør komme forberedt. Et godt forberedt møte handler sjelden om å overtale noen. Det handler om å legge fram tall som stemmer, slik at trekket eller pantet blir riktig fra starten. Gjelder samtalen en søknad om gjeldsordning, er rollen en annen: da skal namsfogden veilede deg gjennom saken.

Hvorfor blir du kalt inn?

Namsfogden kan kalle inn til møte når en av partene ber om det, eller når namsfogden selv finner grunn til det. Typiske grunner er at opplysningene om inntekten din er uklare, at du har eiendeler det kan være aktuelt å ta pant i, eller at du selv har bedt om å få forklare situasjonen.

Hvordan møtet holdes, avhenger av hvilket regelsett saken din følger. Innkrevingsloven endret reglene om utlegg fra 1. januar 2026, men de nye reglene innføres gradvis. Per oktober 2026 gjelder de i hovedsak for skyldnere som er registrert bosatt i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal), og som ikke allerede hadde en utleggssak etter de gamle reglene.

• Nye regler: Møtet kan holdes på namsfogdens kontor, hjemme hos deg, på forretningsstedet, der det antas å være eiendeler – eller som fjernmøte på video eller telefon (ny § 7-9 annet ledd).
• Gamle regler: Utleggsforretningen skulle som hovedregel holdes der du bor eller driver virksomhet, og du skulle få beskjed om tid og sted på forhånd. Forretningen begynte med at du ble oppfordret til å betale, deretter ble du gjort kjent med reglene om beslagsfrihet og fikk uttale deg om hva det skulle tas utlegg i (gamle §§ 7-9 til 7-11).

Uansett regelsett: Står det et tidspunkt i innkallingen som er umulig for deg, ring namsfogden med en gang og forklar hvorfor. Uteblir du fra et møte du er pålagt å møte til, avgjør namsfogden om møtet holdes eller utsettes (§ 5-8). Saken kan altså bli avgjort uten deg, ut fra de opplysningene namsfogden allerede har.

Papirene du bør ha med

Politiet ber skyldnere dokumentere alle utgifter, og eiendeler husstanden har særlig behov for. Ut fra det, og ut fra hva livsoppholdssatsene ikke dekker, er dette en god sjekkliste:

• Inntekt: de tre siste lønnsslippene, eller utbetalingsoversikt fra Nav hvis du får sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller uføretrygd. Har du ny jobb eller lavere stilling, ta med arbeidskontrakten.
• Skatt: skattekortet, hvis skattetrekket i oversikten fra namsfogden ikke stemmer.
• Bolig: husleiekontrakt, eller nedbetalingsplan for boliglånet med renter og avdrag, felleskostnader, kommunale avgifter og boligforsikring.
• Barn: fødselsdato for barna du forsørger, avtale om samvær, fakturaer for barnehage og SFO.
• Helse: kvitteringer for medisiner og behandling, gjerne med en bekreftelse fra legen på behovet.
• Transport: dokumentasjon på at du trenger bil i arbeid, utdanning eller på grunn av sykdom, og hva bilen koster deg.
• Andre trekk og avtaler: vedtak om andre utleggstrekk, bidragstrekk og nedbetalingsavtaler du betaler på.

Budsjettet: slik ser regnestykket ut

Hvor mye som kan trekkes i lønna, avhenger av hva som er igjen når det du «med rimelighet trenger» til livsopphold og bolig er trukket fra nettoinntekten (dekningsloven § 2-7). Utgangspunktet er livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026: 11 388 kroner i måneden for en enslig, med tillegg for hvert barn du forsørger. Boutgiftene kommer i tillegg. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter – de skal dekkes av satsen. Barnehage og SFO dekkes ikke av barnetillegget og kan derfor føres opp særskilt.

Tenk deg en enslig far med to barn på 7 og 12 år som bor fast hos ham. Han har 38 400 kroner i måneden etter skatt.

Hadde han ikke opplyst om SFO og medisiner, ville regnestykket vist 3 175 kroner i rom for trekk. Forskjellen på 2 700 kroner i måneden kommer bare av to papirer han hadde i skuffen. Hadde han heller ikke opplyst om husleien, ville namsfogden ha satt av et beløp etter satser for området, og det kan være lavere enn det han faktisk betaler.

Satsene er et utgangspunkt. Livsoppholdsforskriften sier at de kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering, og at fravikelsen skal begrunnes (forskriften § 2). Du kan regne på din egen situasjon i livsoppholdskalkulatoren før møtet. Hvordan trekket fastsettes i detalj, og hva som skjer når det er flere krav, står i den store gjennomgangen av utleggstrekk.

Hva du bør si i møtet

Du trenger ikke holde noen tale. Svar på det du blir spurt om, og sørg for at disse punktene kommer fram:

1. At inntekten stemmer – eller ikke. Har inntekten falt, si det, og vis papirene. Et trekk som bygger på fjorårets lønn, kan bli altfor høyt.
2. Hvem som bor hos deg og hvem du forsørger. Barn, samvær og om du forsørger en ektefelle eller samboer uten inntekt påvirker satsen.
3. Utgifter satsene ikke dekker. Barnehage, SFO, helseutgifter og nødvendig transport.
4. Eiendeler du trenger. Bil du er avhengig av i jobb eller utdanning, verktøy og utstyr. Mange ting i et vanlig hjem er beslagsfrie, men grensene er skjønnsmessige.
5. Hva det bør tas utlegg i. Du har rett til å uttale deg om valget av utleggsgjenstand (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6). Har du noe du lettere kan unnvære enn bilen, kan du si det.
6. Betalingsavtaler du overholder. For vanlige forbrukskrav kan utleggstrekk ikke tas hvis du gjør det du evner for å betale kreditorene og ikke favoriserer noen av dem (dekningsloven § 2-7 fjerde ledd). Regelen gjelder ikke bidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt.
7. Om du kan betale noe nå. Namsfogden skal ta imot betaling og avdrag. Er du i forbigående vansker på grunn av sykdom eller arbeidsløshet, kan du be om utsettelse mot å betale en femtedel av kravet og resten i månedlige avdrag (§ 5-12).

Namsfogden kan ikke forhandle ned kravet eller lage en nedbetalingsavtale på kreditors vegne. Vil du ha en avtale, må du kontakte kreditor – gjerne før møtet.

Det du ikke bør gjøre

Ikke hold tilbake opplysninger eller flytt eiendeler før møtet. Namsfogden kan pålegge deg å gi opplysninger og legge fram bevis, og kan også hente opplysninger fra andre, som banken eller arbeidsgiveren din (§ 5-7). Å skjule et formuesgode under en tvangsfullbyrdelse kan straffes etter straffeloven § 403, og den som hjelper deg, kan straffes på samme måte (§ 410). Reglene er forklart i artikkelen om opplysningsplikt overfor namsfogden.

Vær også varsom med å gi fra deg beslagsfriheten. Du kan gi avkall på den etter at du har fått varselet om utlegg, men namsfogden skal da passe på at det ikke går ut over ektefelle, barn eller offentlige interesser (dekningsloven § 2-9). Si heller at du vil tenke over det, enn å takke ja på stedet.

Dine rettigheter i møtet

Namsfogden skal vise den hensynsfullhet og varsomhet forholdene tillater, ta hensyn til dine interesser og ønsker så langt det går, og ikke gå lenger enn nødvendig (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-10). Tvangsforretninger skal ikke holdes om natten eller på helligdager uten at det er påtrengende nødvendig.

Vil du ha med deg en støtteperson, for eksempel en gjeldsrådgiver fra kommunen eller et familiemedlem, bør du spørre om lov på forhånd. Loven gir alle som har en rett som blir berørt, rett til å være til stede – andre bare når namsfogden tillater det (§ 5-8 annet ledd). De fleste namsfogder er vant til at skyldneren har med seg hjelp. Kommunens gratis økonomiske rådgivning kan også hjelpe deg med budsjettet før møtet.

Holdes møtet hjemme hos deg, kan namsfogden kreve adgang til boligen i den grad det er nødvendig (§ 5-9). Er du varslet og ingen åpner, kan namsfogden bruke nødvendig makt (§ 5-10). Det er en av grunnene til at det lønner seg å avtale et tidspunkt som passer.

Etter møtet

Avgjørelsen føres i namsboken, og du får en kopi. Den viser om det er besluttet utleggstrekk, utleggspant eller intet til utlegg, og ved trekk hvor mye som skal trekkes. Les den nøye. Er tallene feil, kan du klage til tingretten via namsfogden – om utleggstrekk så lenge trekket løper, og om valg av utleggsgjenstand innen én måned. Hele løpet fra varsel til avgjørelse er beskrevet under utleggsforretningen.

Et møte hos namsfogden kan kjennes som et nederlag. Det er det ikke – det er en saksbehandling der du har rett til å bli hørt. Merker du at bekymringene tar over søvnen eller hverdagen, snakk med fastlegen. Mental Helse har hjelpetelefon på 116 123. Om gjeld og psykisk helse har vi skrevet en egen artikkel.