Krav fra Nav om tilbakebetaling – slik klager du og slik betaler du

Nav kan bare kreve tilbake en feilutbetaling hvis du forsto eller burde forstått at den var feil, eller hvis du ga feil opplysninger. Klagefristen er seks uker. Er kravet riktig, krever Skatteetaten det inn, og du kan be om nedbetaling eller lavere trekk.

Et krav fra Nav om å betale tilbake penger er to saker i én. Den første er om kravet er riktig – det avgjøres i et vedtak du kan klage på innen seks uker. Den andre er hvordan et riktig krav skal betales – det håndterer Skatteetaten, som krever inn de fleste Nav-krav fra 2026. Gjør du bare det siste, har du gitt fra deg det første. Les derfor vedtaket nøye før du begynner å snakke om avdrag.

Reglene står i folketrygdloven § 22-15. Nav kan ikke kreve tilbake alt som er utbetalt feil. Det avgjørende er hva du forsto eller burde forstått, og hvem som gjorde feilen.

Når kan Nav kreve pengene tilbake?

Folketrygdloven § 22-15 første ledd gir to grunnlag for tilbakekreving:

«En utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten […] har foretatt til noen som ikke hadde krav på den, kan kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger.»

Med andre ord: Har Nav gjort en feil som du verken forsto eller burde forstått, og du har gitt riktige opplysninger, er hovedregelen at kravet ikke kan fremmes etter første ledd. Har du derimot glemt å melde fra om lønn, samboer eller opphold i utlandet, eller burde du skjønt at beløpet var for høyt, kan Nav kreve tilbake. I tillegg gir § 22-15 tredje ledd egne regler: Får du etterbetalt lønn for en periode du allerede har fått arbeidsavklaringspenger eller dagpenger for, eller er sykepenger eller arbeidsavklaringspenger utbetalt som forskudd, kan det som er betalt for mye, kreves tilbake uten at du må ha forstått noe.

Hva Nav skal legge vekt på

Når Nav vurderer om hele eller deler av beløpet skal kreves tilbake, skal etaten blant annet se på hvor uaktsom du har vært, hvor stort beløpet er, hvor lang tid som har gått siden utbetalingen, og om feilen helt eller delvis skyldes Nav selv (§ 22-15 fjerde ledd). Kravet kan settes ned til en del av det feilutbetalte beløpet. Dette er argumentene du bør bruke i en uttalelse eller klage.

Forhåndsvarselet: din beste sjanse

Før vedtak om tilbakekreving får du normalt et varsel med frist til å uttale deg. Mange lar brevet ligge fordi det føles som en anklage om juks. Det er en dyr feil. Det er lettere å påvirke et vedtak før det fattes enn å få det endret etterpå. Svar skriftlig, og legg ved det du har:

• skjermbilder av meldekort og meldinger du har sendt til Nav,
• lønnsslipper og kontoutskrifter for perioden,
• notater fra telefonsamtaler med dato og hva du ble fortalt,
• en enkel tidslinje: når du meldte fra, hva du meldte, når utbetalingen kom og når du fikk beskjed om feilen.

Slik klager du på vedtaket

Klagefristen er seks uker (folketrygdloven § 21-12, per 10. oktober 2026). Fristen står også i vedtaket. Klagen sendes til Nav, som vurderer saken på nytt. Holder Nav fast ved vedtaket, går saken til klageinstansen. Er du fortsatt uenig, kan du anke til Trygderetten. Du kan ikke gå til de vanlige domstolene før klage- og ankemulighetene er brukt opp.

Rekker du ikke å samle all dokumentasjon, kan du sende en kort klage innen fristen og skrive at begrunnelsen kommer. Klag gjerne særskilt på rentetillegget hvis du mener det ikke var grov uaktsomhet. I oversikten over gratis rettshjelp finner du tiltak som kan hjelpe deg å skrive klagen.

Rentetillegget på 10 prosent

Ved tilbakekreving på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet legges det på et rentetillegg på 10 prosent av beløpet som kreves tilbake (folketrygdloven § 22-17 a). Et krav på 60 000 kroner blir da 66 000 kroner. Betaler du etter fristen, kommer forsinkelsesrente i tillegg (12,25 prosent i året fra 1. juli til 31. desember 2026). Rentetillegget forutsetter at Nav har konkludert med grov uaktsomhet eller forsett – det er et selvstendig punkt du kan klage på.

Hvem krever inn – og hvordan betaler du?

Vedtaket om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan kreves inn ved trekk i framtidige trygdeytelser eller av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten (§ 22-15 åttende ledd). Skatteetaten skriver at den krever inn «mange typer krav fra Nav». Fra 1. januar 2026 er den gamle innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav slått sammen med resten av statens innkreving – se forklaringen av innkrevingsloven.

Mulighetene når kravet står ved lag:

• Dele opp betalingen. Skatteetaten tilbyr nedbetaling for krav fra Nav. Foreslå et konkret månedsbeløp du klarer også i en dårlig måned, og legg ved et budsjett.
• Trekk i løpende ytelse. Får du uføretrygd, overgangsstønad, omstillingsstønad eller pensjon, og feilutbetalingen skyldes at inntekten din var høyere enn forutsatt, avregnes beløpet normalt med opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse (folketrygdloven § 22-16). Avregningen gjøres av Innkrevingsmyndigheten.
• Utleggstrekk. Betaler du ikke, kan Skatteetaten etter varsel ta utleggstrekk i lønn eller ytelser. Trekket skal gi deg nok til å leve av. Livsoppholdssatsen for en enslig er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, og boutgifter kommer i tillegg.
• Ettergivelse. Er du varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende, kan Innkrevingsmyndigheten ettergi kravet helt eller delvis (innkrevingsloven § 19). Terskelen er høy.

Foreldelse av Nav-krav

Foreldelsesloven gjelder også for krav fra Nav, med noen særregler i folketrygdloven § 22-14. Trekk i ytelser etter § 22-15 avbryter foreldelsen, og virkningen varer ett år etter at trekket opphørte. Varsel om utlegg fra Innkrevingsmyndigheten avbryter også foreldelsen og gir en ny tiårsfrist (foreldelsesloven §§ 17 og 21). De generelle reglene står i artikkelen om foreldelse av gjeld.

Krav fra Nav og gjeldsordning

Et vanlig tilbakebetalingskrav fra Nav tas med i en gjeldsordning på lik linje med annen usikret gjeld. To unntak er viktige:

• Krav fra straffbare forhold. Er du dømt for trygdebedrageri, er kravet en erstatning for straffbar handling. Slike krav skal som hovedregel ha full dekning i gjeldsordningen (gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav h). Har en ikke ubetydelig del av gjelden kommet fra straffbare forhold avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknaden, kan det også gjøre åpning «støtende» (§ 1-4 andre ledd bokstav b), med mindre du klart er i en rehabiliteringssituasjon.
• Bidragsgjeld. Barnebidrag behandles etter egne regler i gjeldsordningen.

Har du krav fra Nav sammen med forbrukslån, kredittkort eller skattegjeld, kan gjeldsordning gi en samlet løsning med sluttdato. Søker du betalingsavtale med Skatteetaten for skattegjeld, må forfalte tilbakebetalingskrav fra Nav tas med i samme søknad.

Få hjelp

Den økonomiske rådgivningen i Nav er en annen del av etaten enn den som har fattet vedtaket. Ring 55 55 33 39 (hverdager 9–15) eller finn gjeldsrådgivningen i din kommune. Rådgiveren kan hjelpe deg å sette opp budsjettet og regne ut hva du kan betale. Kjenner du at saken tærer på deg, kan fastlegen være et godt sted å begynne – og Mental Helses hjelpetelefon (116 123) er alltid åpen.