Matbudsjett for deg med gjeld: ukeplan, handleliste og hva du gjør når pengene ikke rekker til mat

Mat er den største utgiften du kan endre uten å si opp en eneste avtale. Sett et fast ukebeløp, planlegg fem middager, handle etter liste – og vit at det finnes hjelp når pengene ikke strekker til.

Når du har gjeld, er mat ofte den posten som må gi etter når noe uventet skjer. Husleie og strøm trekkes automatisk, mens matbudsjettet er det du har igjen – og det kan svinge med flere tusen kroner fra måned til måned. Løsningen er sjelden å spise dårligere. Den er å bestemme beløpet på forhånd, planlegge ukens middager og handle sjeldnere. Og hvis pengene faktisk ikke rekker til mat, er det ikke et budsjettproblem lenger. Da har du krav på hjelp.

Hvor mye kan du bruke på mat?

Det finnes ikke ett riktig tall, men det finnes to gode målestokker.

Livsoppholdssatsene bruker namsfogden når den beregner utleggstrekk og gjeldsordning. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, og barnetillegget er 3 645 kroner for barn 0–5 år, 4 835 kroner for 6–10 år, 6 102 kroner for 11–14 år og 7 020 kroner fra 15 år. Beløpet skal dekke alt vanlig forbruk – mat, klær, hygiene, strøm, mobil, innboforsikring og kollektivtransport. Bolig kommer i tillegg.

Tenk deg en enslig med to barn på 8 og 12 år. Etter satsene skal husstanden klare seg på 11 388 + 4 835 + 6 102 = 22 325 kroner i måneden til alt forbruk. Hvor mye av dette som går til mat, må du bestemme selv. Settes maten til 7 000 kroner i måneden, er det omtrent 1 615 kroner i uka.

SIFOs referansebudsjett fra OsloMet viser hva et «akseptabelt forbruksnivå» koster for ulike husholdninger, med egen post for mat og drikke. Budsjettet er oppdatert med 2026-tall, og du kan regne ut ditt eget i SIFOs kalkulator. SIFO bygger matposten på en meny i tråd med kostrådene, der all mat spises hjemme. Det er et nøkternt, men ikke et minimumsbudsjett.

Se gjennom alle satsene i livsoppholdssatsene for 2026, eller regn på din egen husstand med livsoppholdskalkulatoren.

Finn ut hva du bruker i dag

Hent kontoutskriften for de tre siste månedene. Legg sammen alt som er kjøpt i dagligvarebutikk. Sett kiosk, bensinstasjon, kantine og takeaway i en egen kolonne – de er ofte overraskende store og lette å kutte. Del summen på tre. Nå har du utgangspunktet.

De fleste som gjør dette, oppdager at det er de små turene innom butikken som koster. Ett eller to planlagte innkjøp i uka gir færre impulskjøp enn fem korte besøk.

En ukeplan som tåler en vanlig uke

Planlegg fem middager, ikke sju. Én dag går til rester, og én dag skjer det alltid noe. Velg retter dere allerede liker, og la minst én middag bygge på noe som ligger i fryseren eller skapet.

Planen er et eksempel. Det viktigste er prinsippet: Råvarer som går igjen i flere retter, gjør handlelisten kortere og gir mindre svinn.

Handlelisten

Skriv listen ut fra planen, ikke ut fra hva du tror mangler. Se i kjøleskapet, fryseren og skapene først. Skriv varene i den rekkefølgen de står i butikken du bruker – da går du én runde og passerer godterihyllene færre ganger.

Handleliste – uke [nr.]
Ukebeløp: [kr] · Brukt forrige uke: [kr]

Frukt og grønt: …
Brød og frokost: …
Pålegg og meieri: …
Middag (mandag–fredag): …
Tørrvarer og hermetikk: …
Frys: …
Skolemat/matpakke: …
Husholdning: …

Ikke på listen = ikke i kurven.

Noen grep som virker uten at maten blir dårligere:

• Sammenlign kilopris, ikke pakkepris. Den står med liten skrift på hylleetiketten.
• Prøv butikkenes egne merkevarer på basisvarer som mel, pasta, ris, hermetikk og frosne grønnsaker.
• Kjøp tilbud bare på det du bruker. Tre for to på noe dere sjelden spiser, er en ekstra utgift.
• Frys med en gang. Brød, kjøttdeig og rester fryses samme dag. «Best før» er en kvalitetsangivelse, ikke en siste forbruksdag.
• Handle mett. Det høres ut som et råd fra besteforeldre, men sult og tidsnød er den dyreste kombinasjonen i en matbutikk.

Fem feil som gjør matbudsjettet dyrere

1. Budsjettet er satt for lavt. Et urealistisk beløp holder i to uker og sprekker resten av måneden. Start med det du faktisk bruker, og trekk fra 10–15 prosent. Juster etter en måned.
2. Ingen plan for lunsj. Middagene er planlagt, men lunsjen kjøpes i kantina eller på bensinstasjonen. Matpakke fra gårsdagens middag er det enkleste kuttet som finnes.
3. Alt kjøpes ferdig. Revet ost, ferdigkuttede grønnsaker og ferdigsaus koster mer enn hele varer. Kjøp dem når tiden er knapp, ikke som vane.
4. Kast i stillhet. Mat som kastes, er penger du allerede har brukt. Sett det som må spises først, fremst i kjøleskapet, og planlegg restemiddagen før du handler igjen.
5. Ingen buffer. En uventet regning tas av matpengene, og så havner resten av uka på kredittkortet. Sett av en liten sum hver uke til det uforutsette, selv om det bare er et par hundrelapper. Les mer om uforutsette utgifter.

Barn, matpakker og bursdager

For barnefamilier er det ofte alt rundt middagen som sprenger budsjettet: matpakker, skoleturer, bursdagsgaver og kos i helgene. Sett av et lite fast beløp til dette i stedet for å late som det ikke kommer. Snakk med barna om at det er en matplan – eldre barn kan gjerne velge én av ukens middager innenfor beløpet.

Merkedager er en egen utfordring når økonomien er stram. Det finnes gode råd om jul, konfirmasjon og merkedager med stramt budsjett.

Når mat havner på kredittkortet

Betaler du dagligvarer med kredittkort eller «betal senere» fordi kontoen er tom, er det et varselsignal. Da låner du til mat med høy rente, og neste måned er det enda mindre igjen. Stopp opp og se på helheten: Er det matbudsjettet som er for høyt, eller er det gjelden som er for stor for inntekten? Ofte er det det siste. Les om varselsignalene på at gjelden tar overhånd.

Når pengene ikke rekker til mat

Har du ikke penger til mat, har du rett på hjelp. Sosialtjenesteloven § 18 sier at «De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.» Kontakt Nav-kontoret i kommunen der du bor. Har du gjeldsordning, er det ingen hindring: gjeldsordning er ikke til hinder for økonomisk stønad (gjeldsordningsloven § 1-6). Mer om dette står i sosialhjelp når pengene ikke strekker til.

Har du utleggstrekk som gjør at det ikke blir nok igjen til mat, kan du be namsfogden om å regulere trekket. Satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering» etter livsoppholdsforskriften § 2, og under nytt regelverk kan du alltid be om regulering (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Se slik ber du om lavere trekk. Under en gjeldsordning er riktig vei en endring av ordningen hvis inntekten har falt eller utgiftene har økt uforutsett – ta kontakt med namsfogden før du lar terminer stå ubetalt.

Mange steder deler frivillige organisasjoner ut mat. Nav-kontoret eller kommunen kan som regel fortelle hva som finnes der du bor.

Få hjelp med hele budsjettet

Matbudsjettet henger sammen med resten av økonomien. Det du sparer ved å kutte de faste utgiftene, kan gi rom for bedre mat. En gratis økonomirådgiver hos Nav kan hjelpe deg å sette opp et realistisk budsjett – ring 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15) eller finn gjeldsrådgivning i kommunen. Flere hverdagsgrep finner du i 5 sparetips til deg som er i gjeld. På søsternettstedet vårt Økonomihjelpen går artikkelen om matbudsjett for familien grundigere inn på SIFOs referansebudsjett og hvordan du måler matsvinn.