Lønner det seg å tjene ekstra når du har gjeld? Skatt, utleggstrekk og gjeldsordning regnet ut

Ja, ekstrainntekt lønner seg nesten alltid for gjelden – men ikke alltid for lommeboka. Skatten tar rundt en tredel, og har du utleggstrekk eller gjeldsordning, kan mye av resten gå til kreditorene.

Det korte svaret: Ekstra inntekt får gjelden ned raskere, og det er sjelden feil. Men hvor mye du selv merker av den, avhenger av hvilken situasjon du er i. Uten trekk og uten gjeldsordning beholder du det som er igjen etter skatt – rundt to tredeler – og kan bruke det på den dyreste gjelden. Har du utleggstrekk, kan namsfogden øke trekket når inntekten øker varig. Og er du i en gjeldsordning, har du plikt til å opplyse om vesentlige forbedringer, og politiet skriver at overskudd skal betales til kreditorene.

Denne artikkelen regner gjennom de tre situasjonene, og forklarer fallgruvene ved bijobb, frilans og salg av ting når du har gjeld.

Skatten først: hva er igjen av 5 000 kroner?

Ekstra lønn skattlegges på toppen av den inntekten du allerede har. Fradragene er vanligvis brukt opp på hovedinntekten, så hver ekstra krone treffes av tre skatter (satser for 2026, Skatteetaten):

• Skatt på alminnelig inntekt: 22 prosent (18,5 prosent i tiltakssonen i Troms og Finnmark).
• Trygdeavgift: 7,6 prosent av lønn, 10,8 prosent av næringsinntekt.
• Trinnskatt: 1,7 prosent for personinntekt mellom 226 101 og 318 300 kroner, 4,0 prosent mellom 318 301 og 725 050 kroner, og høyere satser over det.

Husk å justere skattekortet. Gjør du ikke det, kan arbeidsgiveren for bijobben trekke for lite, og du får restskatt neste år – en ny gjeld til Skatteetaten. Restskatt kommer gjerne på et tidspunkt da du minst trenger det.

Situasjon 1: Gjeld, men ingen trekk eller ordning

Her lønner det seg mest. Alt du har igjen etter skatt, kan gå til gjelden. Prioriter den dyreste først – vanligvis kredittkort og forbrukslån – eller krav som er på vei til inkasso, fordi kostnadene der øker raskest. Hvordan du setter opp rekkefølgen, står i nedbetalingsplan: snøball- eller lavinemetoden.

Et tips som gjør ekstrainntekten mer verdt: Avtal med kreditor før du betaler. Har du et inkassokrav, kan et engangsbeløp fra en sommerjobb noen ganger brukes til å forhandle ned renter og omkostninger. Les om engangsoppgjør.

Situasjon 2: Du har utleggstrekk

Utleggstrekk tas i den delen av lønna som overstiger det du «med rimelighet» trenger til underhold av deg selv og husstanden (dekningsloven § 2-7). Namsfogden regner ut hva du trenger etter livsoppholdssatsene – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026 – og legger til boutgiftene.

Det betyr at ekstrainntekten i praksis kan gå rett til trekket. Øker inntekten din varig, kan namsfogden regulere trekket, også av eget tiltak (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 i det nye regelverket). Lønner det seg da? For deg i dag: lite. For gjelden: ja, den blir nedbetalt raskere, og under det nye regelverket løper trekket til kravene er betalt. Jo raskere de er betalt, jo raskere er trekket borte.

Er du selvstendig næringsdrivende, kan trekket i oppdragsinntekter være inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, med mindre du samtykker til mer (dekningsloven § 2-7 tredje ledd). Mer om hvordan trekket beregnes, finner du i utleggstrekk i lønn og trygd.

Situasjon 3: Du er i gjeldsordning

I en gjeldsordning betaler du et fast terminbeløp som bygger på en «virkelighetsnær vurdering» av betalingsevnen din (gjeldsordningsloven § 4-2). Ekstrainntekt endrer ikke beløpet automatisk, men tre regler må du kjenne:

• Opplysningsplikt. Inntreffer det noe du forstår eller må forstå kan gi kreditorene rett til omgjøring, skal du «innen rimelig tid» si fra til kreditorene og namsfogden (§ 6-4).
• Omgjøring. Kreditorene kan kreve ordningen omgjort ved «vesentlige forbedringer» i økonomien i perioden (§ 6-2 første ledd). En fast bijobb som øker inntekten merkbart, kan være det.
• Overskudd til kreditorene. Politiet skriver i sin veiledning at har du overskudd i økonomien, «er det viktig at du betaler dette til kreditorene dine».

Lønner det seg likevel? Ja, på to måter. Du oppfyller ordningen med god margin, og risikoen for at den blir opphevet fordi du ikke klarer terminene, blir mindre. Og etter at perioden er over, er det ingen etterperiode lenger – den ble fjernet 1. januar 2025. Det du tjener etter at ordningen er fullført, er ditt. Les mer om lønnsøkning, overtid og ny jobb under gjeldsordning og om opplysningsplikten.

Hvis du har søkt, men ikke fått svar ennå

I gjeldsforhandlingsperioden – de fire månedene etter at namsfogden eller tingretten har åpnet saken – har du plikt til å sette av inntekt som overstiger det du trenger til nødvendig underhold (gjeldsordningsloven § 3-5 første ledd bokstav a). Er inntekten høyere enn det du trenger, kan namsfogden ta sikringstrekk. Du kan heller ikke selge eller pantsette eiendeler uten namsfogdens samtykke (§ 3-5 bokstav c). Skal du selge ting for å få inn penger i denne perioden, må du altså spørre først.

Bijobb, frilans eller eget firma?

Den enkleste ekstrainntekten er en vanlig deltidsjobb med lønn. Arbeidsgiveren trekker skatt, og du får inntekten dokumentert på en måte som namsfogden og kreditorene uten videre forstår.

Frilans og eget enkeltpersonforetak gir mer å holde styr på:

• Du må betale forskuddsskatt selv, og trygdeavgiften er høyere (10,8 prosent).
• Passerer omsetningen 50 000 kroner i løpet av tolv måneder, skal du registreres i Merverdiavgiftsregisteret (merverdiavgiftsloven § 2-1).
• I et enkeltpersonforetak hefter du personlig for all gjeld virksomheten får. Ubetalt skatt og merverdiavgift fra et firma er blant de gjeldstypene som kan gjøre en senere gjeldsordning vanskelig. Les mer om enkeltpersonforetak og personlig gjeldsansvar.
• Er du i gjeldsordning, har gjeldsordningsloven egne regler for næringsdrivende. Snakk med namsfogden før du starter noe. Se drive næring videre under gjeldsordning.

Leie ut, selge ting og andre småinntekter

Å leie ut et rom kan gi en jevn inntekt, men utleieinntekt kan være skattepliktig, og den må med i budsjettet hvis du har trekk eller gjeldsordning. Sjekk reglene hos Skatteetaten før du starter, og husk at det er en leietaker du tar inn.

Å selge ting du ikke bruker er en rask måte å få inn penger på. Har du utleggstrekk, er det lønna som trekkes – men ting det er tatt utleggspant i, kan du ikke selge uten videre. I gjeldsforhandlingsperioden trenger du namsfogdens samtykke, og under en gjeldsordning bør verdifulle eiendeler avklares med namsfogden først.

Ytelser fra Nav kan bli redusert når du har arbeidsinntekt ved siden av. Får du arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, dagpenger eller sosialhjelp, bør du sjekke med Nav hvordan ekstrainntekten påvirker ytelsen, før du takker ja til jobben. Ellers kan du ende med et tilbakebetalingskrav – og enda en kreditor.

Når det ikke lønner seg å jobbe mer

Noen ganger er svaret nei. Hvis ekstrajobben gjør at du ikke orker hovedjobben, går ut over helsa eller tiden med barna, eller bare holder et økende trekk i gang, er det ikke en løsning. Er gjelden så stor at selv ekstrainntekt ikke får den ned i løpet av rimelig tid, er det et tegn på at du kanskje oppfyller vilkåret for gjeldsordning – at du er «varig ute av stand» til å betale (gjeldsordningsloven § 1-3). Se hva som menes med varig ute av stand.

Snakk med en gjeldsrådgiver før du bestemmer deg. Navs økonomi- og gjeldsveiledning er gratis på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15), og du finner gjeldsrådgivning i din kommune. Den andre siden av regnestykket – å bruke mindre – står i kutt de faste utgiftene og 5 sparetips til deg som er i gjeld.