Kan du drive enkeltpersonforetak videre under en gjeldsordning?

Bare unntaksvis. Gjeldsordningsloven § 1-2 tillater det når næringsgjelden er en forholdsvis ubetydelig del av all gjelden. Ellers må næringen være avsluttet før du kan få gjeldsordning.

Det korte svaret er: bare når gjelden fra næringen er liten sammenlignet med resten av gjelden din. Gjeldsordningsloven er laget for privatpersoner, og § 1-2 stenger i utgangspunktet ute alle som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet. Det finnes to unntak. Det ene er at næringen er avsluttet. Det andre er at næringsgjelden utgjør «en forholdsvis ubetydelig del» av den samlede gjelden. Bare i det siste tilfellet krever loven ikke at du legger ned.

Loven sier ellers ingenting direkte om å drive næring under en gjeldsordning. Det som følger under, er derfor en gjennomgang av hva lovteksten krever og hvilke praktiske problemer som oppstår – ikke en garanti for hvordan namsfogden vil se på akkurat din sak.

Unntaket: liten næringsgjeld

Lovens ordlyd i § 1-2 første ledd bokstav b er at gjelden knyttet til næringsvirksomheten «utgjør en forholdsvis ubetydelig del av skyldnerens samlede gjeld». Loven har ingen prosentgrense. Politiet beskriver det på sine nettsider som «en liten del (cirka 10 %)» av den totale gjelden. Det er en veiledning, ikke en lovregel, og vurderingen blir konkret.

Hva som regnes som «gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet», er heller ikke alltid opplagt. Lån tatt opp privat, men brukt i foretaket, og en bil som brukes både privat og i næring, er typiske grensetilfeller. Vær åpen om hva lånene er brukt til i søknaden. Det er namsfogden som avgjør, og uriktige opplysninger er i seg selv grunn til å nekte gjeldsforhandling (§ 1-4).

Unntaket i bokstav a – at næringen har opphørt – er veien for alle med mye næringsgjeld. Hvordan du avslutter ryddig, står i artikkelen om å avvikle enkeltpersonforetak med gjeld.

Budsjettet: når inntekten svinger

En gjeldsordning bygger på et budsjett for flere år framover. Du får beholde det som «med rimelighet trengs til underhold» (§ 4-3), og resten går til kreditorene. Livsoppholdssatsen for en enslig er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, i tillegg til rimelige boutgifter. Med en fast lønn er dette forholdsvis enkelt å regne på. Med næringsinntekt er det vanskeligere, og det er her mange søknader fra næringsdrivende stopper opp.

Namsfogden må kunne se hva du realistisk tjener. Det betyr som regel:

• skattemeldinger og næringsoppgaver for de siste årene,
• et oppdatert regnskap for inneværende år,
• en forklaring på sesongsvingninger og hva du forventer framover,
• og et skille mellom omsetning, kostnader i næringen og det du tar ut til deg selv.

Husk at merverdiavgift du tar inn, ikke er din inntekt, og at forskuddsskatten for næringsinntekten må med i budsjettet. Skatteetaten anbefaler som tommelfingerregel å sette av 40 prosent av overskuddet i et enkeltpersonforetak til skatt. Dette er viktig fordi skatt som oppstår etter at gjeldsforhandlingen er åpnet, ikke omfattes av gjeldsordningen (§ 4-8 bokstav c). Ny restskatt må du betale ved siden av, og har for lavt forskudd i perioden gitt kreditorene mer, skal dividenden settes ned til skattekravet er betalt.

Bil, verktøy og utstyr

I en gjeldsordning har du rett til å beholde redskaper og transportmidler du trenger. Grensen står i § 4-5 første ledd bokstav c: du kan beholde «redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler» som du eller noen i husstanden trenger for yrket, utdanningen eller av andre velferdsmessige grunner, men ikke utover en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Merk at grensen gjelder den samlede verdien av bil, verktøy og annet utstyr, ikke bilen alene.

For næringsdrivende har loven et eget unntak. Siste setning i bokstav c lyder:

«Beløpsgrensen kan fravikes dersom skyldneren er næringsdrivende og ingen fordringshaver motsetter seg det.»

Det betyr at en snekker kan få beholde en varebil og verktøy som til sammen er verdt mer enn 1 G – men bare hvis ingen av kreditorene protesterer. Én innsigelse er nok til at hovedregelen gjelder. Innledningen i § 4-5 krever dessuten at verdien ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig at du beholder tingene. Har du pantegjeld i bilen eller utstyret, betjenes pantegjelden innenfor verdien med avtalte renter og avdrag, mens resten behandles som usikret gjeld (§ 4-8 bokstav b). Mer om bilen generelt står i den eldre artikkelen om å beholde bilen under gjeldsordning.

Ny gjeld i driften – det praktiske problemet

Næringsvirksomhet betyr ofte kreditt: varer på faktura, leverandørkonto, et lite trekk på kassekreditten. Under en gjeldsordning er det vanskelig.

Fra gjeldsforhandlingen åpnes og fram til ordningen er på plass, gjelder pliktene i § 3-5. Du skal ikke stifte ny gjeld uten namsfogdens samtykke, og samtykke kan bare gis til refinansiering, boligformål eller strengt nødvendige varer og tjenester. Du skal heller ikke selge eller pantsette eiendeler uten samtykke. For en aktiv næringsdrivende betyr det at du bør kunne drive med kontant betaling i denne fasen.

Etter at ordningen er vedtatt eller stadfestet, er det innholdet i ordningen og opplysningsplikten som styrer. Du har plikt til innen rimelig tid å gi kreditorene og namsfogden beskjed om forhold som kan gi grunnlag for omgjøring (§ 6-4). Går det svært godt, kan kreditorene kreve ordningen omgjort ved vesentlig forbedret økonomi (§ 6-2 første ledd). Går det dårlig av grunner du ikke kunne forutse, kan du be om endring (§ 6-1). Ny næringsgjeld som du ikke klarer å betale, er ikke med i ordningen og kan inndrives på vanlig måte.

Hva hvis du vil starte opp igjen senere?

Mange som har avviklet et enkeltpersonforetak for å få gjeldsordning, vil etter hvert begynne for seg selv igjen. Loven har ingen regel som uttrykkelig forbyr det. Men tre regler bør du kjenne:

1. Opplysningsplikten (§ 6-4). En ny virksomhet endrer økonomien din. Den kan gi høyere inntekt (som kreditorene kan ha krav på å få del i) eller lavere og mer usikker inntekt (som kan true betalingene i ordningen). Gi beskjed.
2. Omgjøring og opphevelse (§ 6-2). En gjeldsordning kan oppheves ved uredelighet eller grov pliktforsømmelse. Å skjule inntekt fra en ny virksomhet er nettopp det.
3. Ny gjeld er din risiko. Gjeld fra en ny næring er ikke med i ordningen.

Snakk med namsfogden før du starter, og få gjerne bekreftet skriftlig hvordan inntekten skal behandles. Kontaktinformasjon finner du i oversikten over namsfogdene.

Hva skjer hvis næringen går konkurs?

Gjeldsordningsloven § 1-2 andre ledd sier at åpning av gjeldsforhandling ikke hindrer at det åpnes konkurs i boet ditt, og at en sak om gjeldsordning skal heves hvis det åpnes konkurs. Det gjelder mens saken pågår. Politiet skriver at har du allerede fått gjeldsordning, mister du den ikke selv om det senere åpnes konkurs. Men en kreditor med ny, ubetalt næringsgjeld kan begjære konkurs, og for en ENK-innehaver er det konkurs i hele det personlige boet. Det er enda en grunn til å holde en næring under gjeldsordning liten og uten kreditt.

Når gjeldsordning ikke passer

Er virksomheten bærekraftig, men gjelden for stor, er gjeldsordning sjelden riktig verktøy. Et enkeltpersonforetak med stor næringsgjeld får ikke gjeldsordning så lenge det drives. Alternativene er avtaler med kreditorene, betalingsavtale med Skatteetaten eller – for virksomheter med reell drift og en plan – rekonstruksjon. Rekonstruksjon er dyrere og krever advokat som rekonstruktør, men den er laget for virksomheter som skal leve videre. Er virksomheten ikke levedyktig, er en ryddig avvikling som regel bedre enn å fortsette å låne. Oversikten over gjeldsordning for næringsdrivende viser hvordan delene henger sammen.

Skatte- og avgiftsgjeld er et kapittel for seg, fordi den kan gjøre en gjeldsordning «støtende» etter § 1-4 andre ledd bokstav e. Les om det i artikkelen om skatte- og momsgjeld i enkeltpersonforetak. Den gratis gjeldsrådgivningen i kommunen kan hjelpe deg å sette opp budsjettet før du søker.