Gjeldsordning for næringsdrivende: hvem kan søke, hva med skattegjelden, og kan du drive videre?

Gjeldsordning er for privatpersoner, men også tidligere næringsdrivende kan få det. Har du gjeld fra egen virksomhet, må virksomheten være opphørt uten uavklarte forhold – eller næringsgjelden må være en forholdsvis liten del av gjelden din.

Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er bare for fysiske personer. Et aksjeselskap, et ansvarlig selskap (ANS/DA) eller et annet selskap kan aldri få gjeldsordning. Men du som person kan – også om du har drevet eller driver næring. Har du gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, stiller loven ett av to tilleggskrav: Enten må virksomheten være opphørt, uten uavklarte forhold som i vesentlig grad vanskeliggjør saken, eller så må næringsgjelden være en forholdsvis ubetydelig del av den samlede gjelden din. Begge står i gjeldsordningsloven § 1-2 første ledd.

I tillegg gjelder de vanlige vilkårene: Du må være varig ute av stand til å betale, og det må ikke virke åpenbart støtende å åpne gjeldsforhandling. For tidligere næringsdrivende er det særlig skatte- og avgiftsgjelden som blir sett nærmere på.

«Loven gjelder for fysiske personer. Loven gjelder ikke for skyldnere som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet med mindre: a. næringsvirksomheten har opphørt og det til næringsvirksomheten ikke er knyttet uavklarte forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling, eller b. den gjeld som er knyttet til næringsvirksomheten utgjør en forholdsvis ubetydelig del av skyldnerens samlede gjeld.»

Hvem kan søke? En oversikt

Loven bruker ikke ordet «enkeltpersonforetak». Men et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt – det er deg. Gjelden i foretaket er din personlige gjeld, og det er derfor § 1-2 treffer innehaveren. Les mer om enkeltpersonforetak og personlig gjeldsansvar.

Alternativ a: virksomheten har opphørt

Det vanligste for tidligere næringsdrivende er at virksomheten er lagt ned og at gjelden står igjen: restskatt, merverdiavgift, leverandørgjeld, leasing og lån. Da må to ting være på plass.

Virksomheten må faktisk ha opphørt. Driften må være stanset, og foretaket bør være slettet i Enhetsregisteret. Har du fortsatt oppdrag, kunder eller inntekter gjennom foretaket, er det ikke opphørt.

Det må ikke være «uavklarte forhold» som i vesentlig grad vanskeliggjør gjeldsforhandlingen. Loven sier ikke hva det er, men det handler om at namsfogden og kreditorene må kunne se hva du eier og skylder. Typiske hindringer er manglende siste årsregnskap, ikke leverte skattemeldinger eller mva-meldinger, uavklarte skatteoppgjør eller pågående tvister om store krav. Det samme vilkåret finnes også som en generell avslagsgrunn for alle i § 1-4 første ledd.

Praktisk betyr det at du bør gjøre ferdig regnskapet, levere de siste meldingene til Skatteetaten og vente på at skatte- og avgiftskravene er fastsatt før du søker. Hvordan du avvikler ryddig, står i avvikle enkeltpersonforetak med gjeld.

Alternativ b: næringsgjelden er en liten del av gjelden

Bokstav b gjør det mulig å få gjeldsordning selv om du fortsatt driver næring – men bare når næringsgjelden er «en forholdsvis ubetydelig del» av den samlede gjelden. Loven setter ingen prosentgrense. Politiet skriver i sin veiledning at det betyr «en liten del (cirka 10 %) av den totale gjelden». Det er politiets tommelfingerregel, ikke en lovregel.

Tenk deg en frisør med eget enkeltpersonforetak og 800 000 kroner i samlet gjeld. Det meste er forbrukslån og kredittkortgjeld fra en vanskelig periode etter et samlivsbrudd. Av gjelden er 60 000 kroner knyttet til salongen – en leverandørfaktura og litt merverdiavgift. Det er 7,5 prosent av gjelden, under politiets anslag på cirka 10 prosent. Her kan namsfogden vurdere saken etter bokstav b. Var det i stedet 300 000 kroner i skatte- og mva-gjeld fra salongen, ville det vært mer enn en tredel, og driften måtte i utgangspunktet vært avviklet først.

Vurderingen av om det er «støtende»

Alle som søker gjeldsordning, skal nektes åpning dersom det «åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig» (§ 1-4 annet ledd). Loven lister fem forhold det skal legges særlig vekt på. Tre av dem treffer næringsdrivende oftere enn andre:

• Skatte- og avgiftsgjeld (bokstav e): om «en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne». Det er ikke skattegjelden i seg selv som er problemet. Det er om du kan klandres – for eksempel ved at innkrevd merverdiavgift eller forskuddstrekk fra ansatte er brukt i driften i stedet for å bli betalt inn.
• Omstøtelige disposisjoner (bokstav c): om du har gjort noe som kunne vært omstøtt i en konkurs. Det gjelder blant annet gaver gitt det siste året, gaver til nærstående de siste to årene, og ekstraordinære betalinger til kreditorer kort tid før – særlig til familie (dekningsloven kapittel 5). Har du overført bilen til ektefellen eller betalt tilbake et familielån rett før du gikk under, må du regne med spørsmål.
• Gjeld fra straffbare forhold (bokstav b): om en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknaden. Det kan for eksempel være en skatte- eller regnskapssak. Unntak gjelder når du klart er i en rehabiliteringssituasjon.

Vurderingen er konkret, og terskelen er høy – loven sier «åpenbart». Å ha drevet næring og mislyktes er ikke støtende. Les mer om når en gjeldsordning er «støtende».

Skattegjeld, merverdiavgift og bøter i gjeldsordningen

Skatte- og avgiftsgjeld fra før gjeldsforhandlingen ble åpnet, omfattes av gjeldsordningen på lik linje med annen gjeld. Skattekrav som oppstår etter åpningen, holdes utenfor (§ 4-8 bokstav c). Det betyr at restskatt for året du søkte, kan bli et krav du må betale ved siden av ordningen – og at skattekortet ditt må være riktig fra første dag.

Straffebøter fastsatt ved dom skal dekkes fullt ut, og bøter ved forelegg mindre enn tre år før søknaden skal som hovedregel det samme (§ 4-8 bokstav h). Det samme gjelder erstatning for straffbare handlinger, med visse unntak. Har gjelden fra virksomheten ført til en straffesak, kan det altså påvirke hvor mye som blir slettet.

Skatteetaten har også egne virkemidler utenfor gjeldsordningen. Innkrevingsmyndigheten kan tilby betalingsavtale (innkrevingsloven § 17) og ettergi krav helt eller delvis når det gir like god dekning som fortsatt innkreving (§ 18), eller når du er varig ute av stand til å betale på grunn av «særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker» (§ 19). Skatteetaten skriver at det skal mer til for å få betalingsavtale for aktive næringsdrivende, fordi det kan virke konkurransevridende. Les mer i skatte- og momsgjeld i enkeltpersonforetak.

Kan du drive videre under en gjeldsordning?

Ærlig svar: Loven åpner for det bare i alternativ b, når næringsgjelden er forholdsvis liten. Utover det sier gjeldsordningsloven ingenting uttrykkelig om å drive næring under en gjeldsordning, og vi har ikke funnet en offentlig veiledning som beskriver praksis. Noen regler gjør det likevel krevende:

• Ingen ny gjeld i gjeldsforhandlingsperioden. I de fire månedene etter åpning kan du ikke stifte ny gjeld eller pantsette eiendeler uten namsfogdens samtykke (§ 3-5). For en virksomhet som kjøper varer på kreditt, er det en praktisk utfordring.
• Fast terminbeløp. Et forslag skal ha et fast beløp per termin, men det kan fravikes når betalingsevnen ventes å endre seg mer enn vanlig (§ 4-2 tredje ledd). Er beløpet ikke fast, skal namsfogden sørge for oppfølging og kontroll. Varierende næringsinntekt kan altså håndteres, men det krever mer dokumentasjon.
• Yrkesredskaper og bil. Du kan beholde redskaper og transportmidler du trenger i yrket, men ikke ut over en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp – 136 549 kroner fra 1. mai 2026. For næringsdrivende gjelder et særlig unntak: «Beløpsgrensen kan fravikes dersom skyldneren er næringsdrivende og ingen fordringshaver motsetter seg det» (§ 4-5 første ledd bokstav c). Se også kan jeg beholde bilen under gjeldsordning.

Mer om de praktiske sidene står i drive næring videre under gjeldsordning. Avklar planene med namsfogden før du søker.

Konkurs først – gjeldsordning etterpå?

Mange tidligere næringsdrivende spør om de bør slå seg selv konkurs. To regler er viktige å kjenne:

Personlig konkurs sletter ikke gjelden. Verken konkursloven eller dekningsloven har en regel om at en persons udekkede gjeld faller bort når konkursen er avsluttet. Krav som blir anerkjent i konkursen, får tvert imot en ny foreldelsesfrist på ti år fra bobehandlingens slutt (foreldelsesloven § 21 nr. 3).

Rekkefølgen er låst. Gjeldsforhandling kan ikke åpnes mens boet er under konkursbehandling, og åpnes konkurs underveis, skal gjeldsordningssaken heves (gjeldsordningsloven § 1-2 annet ledd). Når konkursen er avsluttet, er sperren borte, og du vurderes etter § 1-2 første ledd som andre tidligere næringsdrivende. Hvordan praksis er for slike saker, har vi ikke funnet beskrevet i offentlige kilder.

En egen konkursbegjæring koster deg ikke sikkerhetsstillelse, og du får ikke ansvar for kostnadene ved bobehandlingen (konkursloven §§ 67 og 73). Men konkurs gir ny foreldelsesfrist, og mens boet behandles, kan inntekt over det du trenger til livsopphold trekkes inn etter rettens kjennelse, og arv går til boet (dekningsloven §§ 2-11 og 2-12). Sammenligningen står i gjeldsordning eller personlig konkurs og oppbud: å begjære egen konkurs.

Har du drevet aksjeselskap?

Aksjeselskapets gjeld er selskapets, ikke din. Aksjeeierne hefter ikke for selskapets forpliktelser (aksjeloven § 1-2). Selskapet selv kan ikke få gjeldsordning – det må eventuelt rekonstrueres etter den midlertidige rekonstruksjonsloven, avvikles eller gå konkurs. Se rekonstruksjon av selskaper.

Men mange tidligere eiere har personlig gjeld på grunn av selskapet: kausjon for banklån, pant i egen bolig, eller erstatningsansvar som styremedlem eller daglig leder. Den gjelden er din, og den kan inngå i en gjeldsordning. Om en slik kausjon regnes som «gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet» etter § 1-2, er ikke avklart i lovteksten – namsfogden vurderer det konkret. Er selskapet avviklet eller konkursen avsluttet, vil vilkåret om opphør ofte være lettere å vurdere. Mer om dette i personlig ansvar for selskapsgjeld.

Slik søker du som tidligere næringsdrivende

1. Avslutt virksomheten ordentlig. Siste regnskap, siste mva-melding, skattemelding for næringsdrivende og sletting i Enhetsregisteret.
2. Skaff full oversikt over gjelden. Hent kravoversikten fra Skatteetaten, gjeldsregistrene, inkassoselskapenes innlogginger og alle kausjonserklæringer og leasingavtaler du har signert.
3. Samle dokumentasjonen. Politiet ber blant annet om skattemeldinger og skatteoppgjør for de tre siste årene, og sluttinnberetning hvis du har vært under konkursbehandling. Se dokumentasjon til søknaden.
4. Skriv en kort redegjørelse. Hva drev du med, hva gikk galt, og hva gjorde du da det gikk galt? Det er ikke et lovkrav, men det gjør det enklere for namsfogden å vurdere § 1-2 og § 1-4.
5. Send søknaden til namsfogden (tidligere kalt namsmannen) der du bor, per post eller ved å levere den på kontoret. Det koster ikke gebyr å søke. Finn kontoret ditt i oversikten over namsfogdene.

Kravet om at du først selv må ha forsøkt å få en avtale med kreditorene, ble opphevet 1. januar 2025. Krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke allerede er kjent og ikke meldes innen seks uker etter kunngjøringen, faller bort når ordningen er fastsatt (§ 3-2 tredje ledd). Det gjør det ekstra viktig at du selv oppgir alle krav du kjenner til – også gamle leverandørkrav.

Gratis hjelp får du hos Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15). Skatteetatens Skattehjelpen kan bistå skattepliktige i en særlig vanskelig livssituasjon.