Når selskapets gjeld blir din: kausjon, deltakeransvar og styreansvar

Om du hefter for selskapets gjeld, avhenger av selskapsformen. I enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap hefter du med alt du eier. I aksjeselskap hefter du ikke som eier, men kausjon, pant og erstatningsansvar som styremedlem kan gjøre gjelden personlig.

Svaret avhenger av selskapsformen. Driver du enkeltpersonforetak, er gjelden din fra første dag, fordi foretaket ikke er et eget rettssubjekt. Er du deltaker i et ansvarlig selskap (ANS), hefter du solidarisk for hele selskapets gjeld. I et aksjeselskap hefter du som eier ikke for selskapets forpliktelser – men det private ansvaret kan likevel oppstå gjennom tre dører: kausjon, pant i egne eiendeler og erstatningsansvar for hvordan du har styrt selskapet.

Denne siden går gjennom hver av disse, og hvordan et personlig ansvar for selskapsgjeld kan ende i en privat gjeldsordning.

Oversikt: hvem hefter for hva?

Ansvarlig selskap: en for alle og alle for en

Selskapsloven § 2-4 er klar: «Deltakerne svarer en for alle og alle for en for selskapsforpliktelser.» Det betyr at en kreditor kan kreve hele beløpet av hvilken som helst av deltakerne, uansett hvor stor eierandel den enkelte har. Deltakeren som betaler, må så kreve sin andel tilbake fra de andre deltakerne – og det hjelper lite hvis de heller ikke kan betale.

Kreditoren må først kreve selskapet. Får den ikke dekning innen 14 dager etter påkrav, kan den gå direkte på deltakerne. Det samme gjelder hvis det er åpenbart at selskapet ikke kan betale. En ny deltaker hefter også for eldre forpliktelser.

Et selskap med delt ansvar (DA) fungerer annerledes: deltakerne hefter bare for sin avtalte andel. Men selskapsloven sier at en slik avtale først får virkning overfor tredjemann når den er registrert i Foretaksregisteret, med mindre kreditoren kjente til eller burde kjent til den. Står selskapet registrert som ANS, er det solidaransvaret som gjelder.

Aksjeselskap: ansvarsbegrensningen – og hullene i den

Aksjeloven § 1-2 første ledd lyder: «Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.» Du taper det du har skutt inn, og du har ingen plikt til å skyte inn mer i selskapet eller et konkursbo. Ansvarsbegrensningen er selve poenget med selskapsformen. Men den gjelder bare ansvar du har som aksjeeier. Den beskytter deg ikke mot forpliktelser du selv har påtatt deg, eller mot skade du selv har voldt.

1. Kausjon

Den vanligste veien til personlig ansvar er kausjon. Banker, leasingselskaper og utleiere ber ofte eierne av et lite aksjeselskap om å kausjonere personlig. En kausjon er din egen forpliktelse overfor kreditoren. Når selskapet misligholder, kan kreditoren kreve deg – ved selvskyldnerkausjon uten å måtte forsøke å drive inn kravet hos selskapet først.

Finansavtaleloven gir kausjonister enkelte rettigheter. Kredittyteren skal kredittvurdere kausjonisten før avtalen inngås (§ 6-1 andre ledd). Varsel om mislighold skal gis senest tre måneder etter misligholdet, og blir kredittyteren kjent med at det er åpnet konkurs eller gjeldsforhandling hos kredittkunden, skal kausjonisten varsles uten ugrunnet opphold (§ 6-3). Hvor langt finansavtalelovens kausjonsregler gjelder fullt ut når du kausjonerer for ditt eget selskap, og ikke som forbruker, er ikke alltid opplagt. Det bør du få vurdert hvis kravet er stort.

Kausjonen påvirkes heller ikke av at selskapet får akkord i en rekonstruksjon. Rekonstruksjonsloven har ingen regel om at kausjonister blir frigjort. Råd om hvordan du kan begrense en kausjon før du signerer, finner du på søsternettstedet vårt for gründere, i artikkelen om kausjon og personlig garanti.

2. Pant i egne eiendeler

Har du stilt boligen, hytta eller en annen privat eiendel som sikkerhet for selskapets lån, kan kreditoren kreve den solgt hvis selskapet ikke betaler. Pantet gjelder uavhengig av om selskapet slettes etter en konkurs.

3. Erstatningsansvar som styremedlem eller daglig leder

Aksjeloven § 17-1 gjør daglig leder, styremedlemmer og andre i ledelsen ansvarlige for skade de forsettlig eller uaktsomt har voldt i vervet. Kravet kan komme fra selskapet, fra aksjeeierne eller fra «andre» – i praksis ofte kreditorer eller konkursboet. Også den som medvirker, kan holdes ansvarlig. Ansvaret kan lempes etter § 17-2.

Ansvaret henger sammen med pliktene i aksjeloven § 3-4 og § 3-5: selskapet skal til enhver tid ha forsvarlig egenkapital og likviditet, og når egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig, skal styret straks behandle saken, innkalle generalforsamlingen og foreslå tiltak – eller foreslå selskapet oppløst. Det typiske ansvarstilfellet er at selskapet fortsetter å handle på kreditt etter at styret burde ha forstått at det ikke kunne betale.

Ansvarsfrihet vedtatt av generalforsamlingen binder ikke konkursboet hvis selskapet var insolvent da vedtaket ble truffet, eller konkurs åpnes innen ett år etter (dekningsloven § 5-3).

Skatt, avgift og trekk

Skatte- og avgiftskrav mot et aksjeselskap er selskapets gjeld, og ansvarsbegrensningen i aksjeloven § 1-2 gjelder også overfor Skatteetaten. Det betyr likevel ikke at ledelsen alltid går fri. Skattetrekk som er holdt tilbake i de ansattes lønn, tilhører ikke selskapet, og bruk av slike midler til drift er et forhold bostyreren og myndighetene ser alvorlig på. Om du personlig kan bli ansvarlig for ubetalt skattetrekk, arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift, avhenger av forholdene og av hvilke regler som anvendes, og det må vurderes av advokat i den konkrete saken. Det samme gjelder spørsmålet om straffansvar.

I et enkeltpersonforetak er spørsmålet enklere: skatt og mva er din personlige gjeld fullt ut. Se skatte- og momsgjeld i enkeltpersonforetak.

Fra selskapsgjeld til privat gjeldsordning

Når kausjonen er utløst eller deltakeransvaret gjort gjeldende, står du med et privat gjeldsproblem. Gjeldsordningsloven er laget for privatpersoner, men den har en sperre i § 1-2: loven gjelder ikke for skyldnere med «gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet», med mindre næringen har opphørt uten vesentlige uavklarte forhold, eller næringsgjelden er en forholdsvis ubetydelig del av samlet gjeld.

Om et kausjonsansvar for ditt eget aksjeselskap eller deltakeransvaret i et ANS regnes som «gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet», sier ikke lovteksten noe direkte om. Vi har ikke funnet en primærkilde som avklarer det, og namsfogden må vurdere det i den enkelte saken. Er selskapet konkurs og slettet, eller virksomheten avviklet, vil næringen uansett normalt være opphørt, og da er det spørsmålet om uavklarte forhold som gjenstår.

Noen regler i gjeldsordningsloven tar særskilt hensyn til kausjon:

• Utgjør kausjonsansvar en vesentlig del av gjelden, er det et moment for å fastsette en kortere periode enn fem år i en tvungen ordning (§ 5-2 andre ledd bokstav b).
• For kausjonsansvar som ikke er forfalt ennå, skal det avsettes midler i gjeldsordningen (§ 4-10).
• Har en annen gått god for gjeld du selv har, kan ikke kreditoren kreve kausjonisten mens gjeldsforhandlingen pågår (§ 3-4 bokstav f), men kausjonisten hefter fortsatt for det som står igjen når ordningen er gjennomført.

Mer om samspillet står i artikkelen om kausjonister og medlåntakere. Den generelle veien for tidligere næringsdrivende er forklart i gjeldsordning for næringsdrivende.

Hva du kan gjøre nå

1. Finn fram alle avtaler du har signert personlig: kausjoner, pantedokumenter, garantier i leiekontrakter.
2. Noter om kausjonen er begrenset til et beløp, og om den gjelder ett bestemt lån eller alt selskapet skylder.
3. Sjekk om du har fått varsel om mislighold, og når.
4. Ikke betal private kreditorer eller nærstående foran andre i siste liten – det kan omstøtes.
5. Vurder om selskapet bør begjære oppbud før tapet vokser. Et tap som øker mens styret venter, er det typiske grunnlaget for erstatningsansvar.
6. Få hjelp: for selskapet trenger du advokat, for din private økonomi kan den gratis gjeldsrådgivningen i kommunen hjelpe. Har du ikke råd til advokat, se gratis rettshjelp.

Hvordan konkursen i et aksjeselskap foregår, og hvilke plikter du har som styremedlem mens boet behandles, står under konkurs i aksjeselskap.