Gjeldsforhandling for bedrifter: konkurslovens regler er satt til side – rekonstruksjon gjelder

Søker du «gjeldsforhandling etter konkursloven», finner du regler som ikke kan brukes i dag. Så lenge den midlertidige rekonstruksjonsloven gjelder, er konkurslovens §§ 1 a–59 satt til side. Bedrifter i krise forhandler etter rekonstruksjonsloven.

Leter du etter reglene om gjeldsforhandling for en bedrift – gjeldsnemnd, akkordforslag, tvangsakkord med minst 25 prosent dividende – finner du dem fortsatt i konkursloven. Men de kan ikke brukes. Konkursloven § 1 sier at så lenge den midlertidige rekonstruksjonsloven er i kraft, kan det ikke åpnes gjeldsforhandling etter lovens §§ 1 a til 59. En bedrift som trenger å forhandle ned gjelden med tvang overfor kreditorene, gjør det per 10. oktober 2026 gjennom rekonstruksjonsforhandling etter den midlertidige rekonstruksjonsloven fra 2020.

Denne siden er skrevet for å rydde opp i dette. Mange nettsider, eldre bøker og til og med Lovdatas egne korte sammendrag beskriver ordninger som enten er satt ut av spill eller ikke trådt i kraft. Her får du det som faktisk gjelder, hvorfor det er slik, og hva som er vedtatt for framtiden.

Hva konkursloven selv sier

Konkursloven har fortsatt den offisielle tittelen «Lov om gjeldsforhandling og konkurs», og første del heter fortsatt «Gjeldsforhandling». Det er lett å tro at reglene gjelder. Men lovens første paragraf, slik den lyder i dag, setter dem til side mens den midlertidige loven er i kraft: det «kan det ikke åpnes gjeldsforhandlinger etter §§ 1 a til 59 i loven her». Den midlertidige rekonstruksjonsloven sier det samme fra sin side. Når en rekonstruksjon behandles etter den, gjelder ikke reglene i konkursloven §§ 1 a til 59 (rekonstruksjonsloven § 1).

Det eneste unntaket i konkursloven § 1 gjelder tvangsakkord under konkurs der konkursen ble åpnet før 11. mai 2020. Det har neppe praktisk betydning i dag.

Slik var den gamle gjeldsforhandlingen

Siden mange fortsatt søker på de gamle begrepene, er det nyttig å vite hva de betydde. Fram til 2020 kunne en næringsdrivende eller et selskap som ikke klarte å betale, begjære gjeldsforhandling for tingretten etter konkurslovens første del. Retten oppnevnte en gjeldsnemnd (§ 7) som skulle føre tilsyn og hjelpe skyldneren å lage et forslag. Forhandlingen kunne ende på to måter:

• Frivillig gjeldsordning (§§ 23–29): en avtalt ordning med kreditorene, uten tvang.
• Tvangsakkord (§§ 30–55): en ordning som ble vedtatt med flertall og stadfestet av retten, og som da bandt også kreditorene som stemte imot. Konkursloven § 30 krevde at akkorden ga minst 25 prosent dividende, og § 43 hadde krav om kvalifisert flertall.

Disse reglene er ikke opphevet i lovteksten, men de er satt ut av spill. Ser du ord som «gjeldsnemnd», «minstedividende på 25 prosent» eller kvalifisert flertall på tre femdeler eller tre firedeler, beskriver kilden altså en framgangsmåte som en bedriftseier ikke kan bruke i dag.

Hvorfor den midlertidige loven kom – og ble værende

Rekonstruksjonsloven ble vedtatt våren 2020, da koronapandemien truet mange levedyktige bedrifter med konkurs. Formålet var å gjøre det enklere og raskere å reforhandle gjelden og fortsette driften. Loven var ment å vare kort, men virketiden ble forlenget flere ganger.

I juni 2026 vedtok Stortinget en permanent ordning: LOV-2026-06-19-48 om endringer i konkursloven (rekonstruksjonsforhandling), på grunnlag av Prop. 56 L (2025–2026). Samtidig ble bestemmelsen om når den midlertidige loven skulle oppheves, fjernet med umiddelbar virkning. Det sto uttrykkelig i endringsloven at «Endringen av rekonstruksjonsloven i del V i loven her trer i kraft straks.» Den midlertidige loven har derfor ingen sluttdato lenger. Den oppheves først den dagen de nye reglene i konkursloven settes i kraft.

Gammelt, gjeldende og nytt – side om side

Tabellen er en forenkling. Detaljene i den nye loven kan få betydning først når den trer i kraft, og overgangsreglene vil avgjøre hvilke regler som gjelder for saker som pågår da.

Slik foregår en rekonstruksjon i dag

Den fullstendige gjennomgangen står i artikkelen om rekonstruksjon av selskaper. Hovedtrekkene er disse:

1. Begjæring til tingretten (§§ 2–3). Skyldneren må ha eller i overskuelig fremtid få alvorlige økonomiske problemer. Begjæringen skal blant annet forklare problemene, hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres, en skisse til gjeldsordning, hvordan driften skal finansieres i mellomtiden, og en oversikt over eiendeler, gjeld og sikkerheter.
2. Kostnader (§ 4). Retten kan kreve forskudd eller sikkerhet for kostnadene, som i praksis er dominert av salær til rekonstruktøren.
3. Åpning (§ 5). Retten skal normalt avgjøre skyldnerens begjæring innen tre dager. Den avslår blant annet når det er «lite sannsynlig» at skyldneren vil oppnå en løsning.
4. Rekonstruktør og kreditorutvalg (§ 8). Rekonstruktøren «skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling».
5. Vern mot konkurs og utlegg (§§ 17–18). Kreditorer med krav fra før åpningen kan som hovedregel verken få åpnet konkurs eller ta utlegg mens forhandlingen pågår.
6. Driften fortsetter under tilsyn (§ 15). Skyldneren beholder rådigheten, men kan ikke stifte ny gjeld eller selge vesentlige eiendeler uten kreditorutvalgets tillatelse.
7. Forslag og avstemning. Enten en frivillig rekonstruksjon (§§ 27–33) eller en rekonstruksjon med tvangsakkord (§§ 34–55).
8. Frist (§ 58). Er forhandlingen ikke avsluttet innen seks måneder, eller en lengre frist retten setter, skal retten innstille og åpne konkurs.

Frivillig ordning eller tvangsakkord?

Begrepene fra konkursloven lever videre i rekonstruksjonsloven, men med nye regler.

En frivillig rekonstruksjon kan gå ut på betalingsutsettelse, prosentvis nedsettelse (frivillig akkord), omgjøring av gjeld til egenkapital, overdragelse av virksomheten eller en kombinasjon (§ 27). Den er vedtatt når alle berørte kreditorer har godtatt den – eller når svarfristen er ute uten at noen har sagt nei, og kreditorer med minst tre firedeler av det samlede beløpet har sagt ja (§ 29). Prosessen og fallgruvene er forklart nærmere under frivillig akkord for bedrifter.

En tvangsakkord binder også kreditorer som stemmer imot. Den er vedtatt når fordringer som representerer minst halvparten av det stemmeberettigede beløpet, har stemt for (§ 42), og den må stadfestes av tingretten. Det finnes ingen minstedividende. I stedet kan retten nekte stadfestelse blant annet når forslaget «ikke er rimelig og rettferdig overfor fordringshaverne» (§ 48), eller når dividenden står i vesentlig misforhold til skyldnerens betalingsmuligheter og til det kreditorene kunne fått ved konkurs (§ 49). Avstemningen, stemmeretten og stadfestelsen er gjennomgått i detalj for tvangsakkord.

Skatt og mva: endret fra 1. juli 2026

En viktig endring i år har gått under radaren for mange. I rekonstruksjoner som ble åpnet til og med 30. juni 2026, hadde ikke skatte- og avgiftskrav fortrinnsrett, og de kunne bli skrevet ned i en akkord. For rekonstruksjoner åpnet 1. juli 2026 eller senere har kravene etter dekningsloven § 9-4 fortrinnsrett. Da er de ikke bundet av akkorden (rekonstruksjonsloven § 54) og har ikke stemmerett. Skatteetaten beskriver dem som «i praksis ikke omfattet av rekonstruksjonen» i sin retningslinje, sist endret 1. juli 2026.

For en bedrift der skatt, skattetrekk og merverdiavgift er en stor del av gjelden, betyr det at en rekonstruksjon i dag må finansiere full betaling av disse kravene. Dekningsloven § 9-4 gir fortrinnsrett blant annet for skatt, skattetrekk, merverdiavgift og trygdeavgift med ordinær forfallstid høyst seks måneder før fristdagen. Hvordan de eldre restansene behandles, bør avklares med rekonstruktøren tidlig.

Forhandling uten retten

Ingenting hindrer en bedrift i å forhandle med kreditorene på egen hånd, uten tingretten. Mange gjeldsproblemer løses slik: banken gir avdragsfrihet, leverandørene går med på en nedbetalingsplan, Skatteetaten gir betalingsavtale innenfor sine kriterier. En slik avtale er ren kontraktsrett. Hver kreditor binder seg bare selv, og det finnes ingen regel om at taushet er samtykke. Det er derfor utenrettslige avtaler fungerer best når det er få og store kreditorer.

Ulempen er at én kreditor som sier nei, kan velte hele løsningen ved å ta utlegg eller begjære konkurs. Det er nettopp det rekonstruksjonsloven beskytter mot: når forhandlingen er åpnet, kan kreditorer med krav fra før åpningen som hovedregel verken ta utlegg eller få åpnet konkurs. Det unntaket som finnes, krever begjæring fra minst tre kreditorer som til sammen har minst halvparten av de kjente dividendeberettigede fordringene (§ 17).

Fem misforståelser vi ofte ser

• «Vi venter til den nye loven kommer.» Ingen vet når den trer i kraft. En bedrift i krise taper handlingsrom for hver måned, og dagens lov gir allerede vern mot konkurs og utlegg.
• «Akkorden må gi minst 25 prosent.» Det var konkurslovens regel. I dag er det ingen minstedividende, men et tilbud som er dårligere enn konkurs, vil sjelden bli stadfestet.
• «Mva-gjelden kan vi skrive ned.» Ikke i rekonstruksjoner åpnet fra 1. juli 2026, se over.
• «Gjeldsnemnda hjelper oss gratis.» Det finnes ingen gjeldsnemnd i dag. Rekonstruktøren er en advokat som får salær, og kostnadene må finansieres.
• «Rekonstruksjonen fjerner kausjonene mine.» Loven har ingen regel om at kausjonister blir fri. Regn med at personlig ansvar består til du har fått noe annet avklart.

Enkeltpersonforetak og privatpersoner

Rekonstruksjonsloven gjelder «en skyldner» og er ikke begrenset til aksjeselskaper. Loven forutsetter også at skyldneren kan være en person, for eksempel ved at rekonstruktøren skal gi opplysninger om skyldnerens ekteskapelige formuesforhold. For de fleste med enkeltpersonforetak er likevel kostnadene ved en rekonstruksjon høye sammenlignet med gjelden. Er virksomheten avsluttet, er det gjeldsordningsloven som er laget for privatpersoner, og den har egne regler for tidligere næringsdrivende. Les mer i oversikten over gjeldsordning for næringsdrivende.

Aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og andre selskaper kan aldri få gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Loven gjelder bare fysiske personer (§ 1-2). For et selskap er valget mellom en avtale med kreditorene utenfor retten, rekonstruksjon og konkurs.

Tvangsakkord under konkurs

Også etter at konkurs er åpnet, kan skyldneren foreslå tvangsakkord. Reglene står i konkursloven §§ 123–126, og etter rekonstruksjonsloven § 65 tredje ledd skal henvisningene der til konkurslovens første del forstås som henvisninger til de tilsvarende reglene i rekonstruksjonsloven når konkursen er åpnet etter 11. mai 2020. I den nye loven flyttes tvangsakkord under konkurs til et eget kapittel. Lykkes en tvangsakkord under konkurs, faller virkningene av en eventuell konkurskarantene bort.

Den nye loven – hva som er vedtatt

Når LOV-2026-06-19-48 settes i kraft, blir konkurslovens første del hetende «Rekonstruksjonsforhandling», og loven får tittelen «Lov om rekonstruksjonsforhandling og konkurs». Den gamle gjeldsforhandlingen erstattes da permanent. Hovedtrekkene i det vedtatte:

• Samme inngangsvilkår som i dag, og avslag blant annet når en vellykket rekonstruksjon er lite sannsynlig eller åpning «åpenbart vil virke støtende».
• Én rekonstruksjonsplan med lovfestet innhold, og kreditorene delt i klasser – pantesikrede, fortrinnsberettigede og usikrede alltid i ulike klasser.
• Flertall per klasse, og adgang for retten til å stadfeste selv om ikke alle klasser er for.
• En regel om at ingen kreditor kan stilles dårligere enn ved konkurs eller det sannsynlige alternativet, uten samtykke.
• Hjemmel for forenklet rekonstruksjon for små foretak.

Reglene skal i stor grad harmoniseres med EUs direktiv om forebyggende rekonstruksjon. Men så lenge Kongen ikke har satt loven i kraft, er dette framtid. Planlegg etter reglene som gjelder nå.

Hvor får en bedrift i krise hjelp?

Rekonstruktøren må være advokat, og en begjæring om rekonstruksjon bør forberedes med advokat og regnskapsfører. For skatte- og avgiftskrav er Skatteetaten motparten, og den har egne kriterier for betalingsavtaler for bedrifter. Konkursrådet, som enkelte nettsider viser til, er et fagråd som gir innspill til Justis- og beredskapsdepartementet – ikke en rådgivningstjeneste for bedriftseiere. Har du som eier eller daglig leder personlige kausjoner eller annet personlig ansvar, se artikkelen om personlig ansvar for selskapsgjeld. Er situasjonen uten utvei, er alternativet oppbud. Begjæringer behandles av tingretten der skyldneren hører hjemme.