Tvangsakkord i 2026: halvparten av beløpet, ingen minstedividende og stadfestelse i retten

En tvangsakkord binder også kreditorer som stemmer imot. Etter rekonstruksjonsloven er den vedtatt når fordringer med minst halvparten av stemmeberettiget beløp stemmer for. Kravet om 25 prosent dividende fra konkursloven gjelder ikke i dag.

En tvangsakkord er en nedskriving eller utsettelse av gjelden som blir bindende også for kreditorer som stemte imot. I dag skjer det gjennom en rekonstruksjonsforhandling etter den midlertidige rekonstruksjonsloven fra 2020. Forslaget er vedtatt når fordringer som representerer minst halvparten av det stemmeberettigede beløpet, har stemt for (§ 42). Deretter må tingretten stadfeste akkorden. Det finnes ingen minstedividende, men retten skal eller kan nekte stadfestelse i en rekke situasjoner, blant annet når akkorden ikke er «rimelig og rettferdig» overfor kreditorene.

Mange kilder beskriver fortsatt tvangsakkord etter konkursloven, med 25 prosent minstedividende og krav om kvalifisert flertall. De reglene står i konkursloven §§ 30–55, men de er satt til side så lenge den midlertidige rekonstruksjonsloven gjelder (konkursloven § 1). Hvorfor det er slik, er forklart i artikkelen om gjeldsforhandling for foretak.

Hva en tvangsakkord kan gå ut på

Rekonstruksjonsloven § 34 åpner for flere former, og de kan kombineres:

• Tvungent moratorium – betalingsutsettelse.
• Alminnelig tvangsakkord – prosentvis reduksjon av gjelden.
• Tvangsakkord ved konvertering – gjeld gjøres om til egenkapital. Dette kan bare omfatte kreditorer som samtykker, med et snevert unntak der retten finner at de som nekter, åpenbart ikke har rimelig grunn til det.
• Rekonstruksjonsoverdragelse – virksomheten overdras til ny eier uten å bli likvidert.
• Tvungen likvidasjonsakkord – virksomheten avvikles, og skyldneren frigjøres for resten av gjelden.

En tvangsakkord kan også gå ut på at alle krav dekkes fullt opp til en viss sum (§ 34 annet ledd). Det gjør at mange små kreditorer får alt, mens prosentreduksjonen bare gjelder det overskytende.

Hvem akkorden binder – og hvem den ikke binder

En stadfestet akkord binder alle med fordringer fra før rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet (§ 54). Tre grupper er likevel unntatt:

1. fordringer med lovbestemt fortrinnsrett,
2. fordringer sikret med pant eller annen sikkerhetsrett, innenfor pantets antatte verdi,
3. fordringer som kan motregnes, i den utstrekning motkravet dekker dem.

Pantheftelser som ligger utenfor pantets antatte verdi, faller bort ved en tvangsakkord (§ 36). Det er rekonstruksjonsutvalget som verdsetter pantet, men en panthaver som er uenig, kan be retten om skiftetakst. Panthaveren bærer kostnaden ved skiftetaksten hvis verdsettelsen opprettholdes eller endres med mindre enn ti prosent.

Stemmerett: hvem som teller

Ved avstemningen regnes alle kjente fordringer med, også de som ikke er meldt til rekonstruktøren (§ 41). Følgende holdes likevel utenfor:

• fordringer akkorden ikke vil binde (se over),
• fordringer som er avhengige av en betingelse som ikke er inntrådt,
• fordringer som er kjøpt etter at forhandlingen ble åpnet (med visse unntak for godtroende),
• fordringer som tilhører skyldnerens nærstående,
• fordringer som skal dekkes fullt etter forslaget,
• etterprioriterte fordringer som faller bort ved akkorden.

En pantesikret kreditor kan stemme for den delen av kravet som pantet antas ikke å dekke. En kreditor med fortrinnsrett kan stemme hvis den uttrykkelig frafaller fortrinnsretten.

At nærståendes fordringer ikke teller, er viktig. Et lån fra eierens familie kan ikke brukes til å skaffe flertall.

Prosessen fra forslag til stadfestelse

1. Utsendelse og avstemning (§ 39). Rekonstruktøren sender forslaget til alle kjente kreditorer med minst to ukers svarfrist. Med forslaget følger rekonstruktørens redegjørelse, listen over fordringer, skyldnerens erklæring om at alt han eier og skylder er oppgitt, og rekonstruksjonsutvalgets uttalelse – blant annet om hvordan boet antas å stå ved konkurs. Avstemningen skjer skriftlig.
2. Nytt forslag (§ 43). Får forslaget ikke flertall, kan skyldneren fremme et nytt bare hvis rekonstruksjonsutvalget anbefaler det, og den nye fristen kan ikke gå ut senere enn tre uker etter den opprinnelige. Et forslag kan ikke endres etter at det er sendt ut.
3. Redegjørelse til retten (§ 44). Innen en uke etter avstemningsfristen sender rekonstruktøren resultatet til tingretten, med uttalelse om det er forhold som hindrer stadfestelse.
4. Rettsmøte eller skriftlig behandling (§ 45). Retten avgjør om det skal holdes rettsmøte. Et rettsmøte skal i tilfelle holdes innen tre uker, og skyldneren har møteplikt.
5. Stemmerettstvister (§ 46). Er det uenighet om en fordring gir stemmerett, avgjør retten det bare så langt det trengs for å fastslå utfallet.
6. Kjennelse (§ 51). Retten avgjør ved kjennelse, som bør komme innen en uke etter rettsmøtet, eller innen tre uker etter redegjørelsen ved skriftlig behandling.

Kjennelsen som stadfester akkorden, kan ankes av skyldneren, av kreditorer som blir bundet og som stemte imot, og av berørte etterprioriterte kreditorer (§ 51 annet ledd). Når stadfestelsen er rettskraftig, kunngjør rekonstruktøren akkorden (§ 52).

Når retten nekter stadfestelse

Det er her vernet for mindretallet ligger, i stedet for en minstedividende.

Retten skal nekte (§ 47) når feil i saksbehandlingen sannsynligvis har vært avgjørende for utfallet, når forslaget ikke fikk nødvendig flertall, eller når forhold som nevnt i § 49 ikke ble opplyst for kreditorene før avstemningen og antas å ha påvirket den.

Retten kan nekte (§ 48) når det vil virke støtende å stadfeste, når forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene, når skyldneren nekter å gi opplysninger eller uteblir fra rettsmøter uten gyldig grunn, eller når skyldneren de siste tre årene før åpningen har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet. Er skyldneren et selskap, gjelder det siste også straffbare forhold begått av daglig leder eller styremedlem til fordel for eller på vegne av selskapet.

Retten kan nekte etter begjæring (§ 49) fra rekonstruktøren, kreditorutvalget eller en kreditor som blir bundet, blant annet når en kreditor er begunstiget for å stemme for, eller når akkorden ikke stemmer med kreditorenes felles interesser. Eksempler i loven er at dividenden står i vesentlig misforhold til skyldnerens betalingsmuligheter og særlig til forventet dekning ved konkurs, at krav som skal dekkes fullt er urimelig store, eller at det ikke er rimelig utsikt til at akkorden blir oppfylt.

Nekter retten stadfestelse, skal den samtidig ta stilling til innstilling, og som hovedregel åpnes konkurs (§§ 51 og 58).

Etter stadfestelsen

Retten kan sette som vilkår at skyldneren står under tilsyn til akkorden er oppfylt (§ 50), og en kreditor kan be om tilsyn også senere når det er særlig grunn (§ 53). En kontraktsmotpart kan ikke påberope seg mislighold fra tiden før rekonstruksjonen etter at den er stadfestet (§ 55). Og reglene om ugyldig og misligholdt akkord gjelder tilsvarende (§ 54 annet ledd): uriktige opplysninger eller hemmelige særfordeler kan gjøre at kreditorene kan kreve hele det opprinnelige beløpet, og går bedriften konkurs før akkorden er betalt, får kreditorene dividende av det fulle opprinnelige kravet, men ikke mer enn restkravet.

Rekonstruksjonsloven har ingen regel om at kausjonister eller medskyldnere blir frigjort av akkorden. Har du personlig kausjonert for selskapets gjeld, er det tryggest å regne med at kausjonsansvaret består. Se personlig ansvar for selskapsgjeld.

Tvangsakkord under konkurs

Også når konkurs allerede er åpnet, kan skyldneren foreslå tvangsakkord. Reglene står i konkursloven §§ 123–126, og for konkurser åpnet etter 11. mai 2020 skal henvisningene der forstås som henvisninger til de tilsvarende reglene i rekonstruksjonsloven (rekonstruksjonsloven § 65 tredje ledd). Oppnår skyldneren tvangsakkord, faller virkningene av en eventuell konkurskarantene bort (konkursloven § 143). Om karantene og andre følger for eieren, se konkurs i aksjeselskap.

Den nye loven endrer flertallsreglene

Når LOV-2026-06-19-48 trer i kraft, deles kreditorene i klasser, og flertallet beregnes per klasse: for pantesikrede minst to tredeler av beløpet i klassen eller tre firedeler av beløpet blant dem som stemte, for andre klasser minst halvparten av beløpet i klassen eller to tredeler blant dem som stemte. Retten får dessuten adgang til å stadfeste selv om ikke alle klasser er for, og ingen kreditor kan stilles dårligere enn ved konkurs uten samtykke. Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft per 10. oktober 2026. Status og hovedtrekk står i artikkelen om rekonstruksjon av selskaper.

Lykkes ikke en tvangsakkord, og bedriften er insolvent, er det neste trinnet ofte oppbud. Den frivillige varianten er forklart under frivillig akkord.