Barn og gjeldsordning: barnetillegg, samværstillegg, barnebidrag og barnetrygd

Har du barn, får du et tillegg i livsoppholdet for hvert barn du forsørger, og et samværstillegg hvis barnet bor hos den andre forelderen. Barnebidrag du betaler, er en egen utgift. Barnetrygd og bidrag du mottar, føres som inntekt i budsjettet.

Barna dine skal ikke betale for gjelden din, og gjeldsordningsloven tar hensyn til dem. For hvert barn du har forsørgelsesplikt for, får du et tillegg i livsoppholdet. Fra 1. juli 2026 er det mellom 3 645 og 7 020 kroner i måneden, avhengig av alder. Har du samvær med barn som bor hos den andre forelderen, får du et samværstillegg. Barnebidrag du betaler, føres opp som en egen utgift, og bidragsgjeld til den andre forelderen skal i utgangspunktet dekkes fullt ut. På den andre siden av budsjettet føres barnetrygd og barnebidrag du mottar, som inntekt. Barnehage og SFO dekkes ikke av satsene og kommer i tillegg.

Her går vi gjennom hver post, med tall fra forskriften om livsoppholdssatser slik den lyder fra 1. juli 2026, og et tenkt budsjett for en enslig forsørger.

Barnetillegget i livsoppholdet

Gjeldsordningsloven § 4-3 gir deg rett til å beholde det som «med rimelighet trengs til underhold» av deg selv og personer du har lovbestemt forsørgelsesplikt for. Forskriften om livsoppholdssatser § 4 gir et tillegg for hvert barn du har underholdsplikt for etter barneloven § 68:

Tillegget skal dekke barnets vanlige forbruksutgifter: mat, klær, fritid og liknende. Det dekker ikke barnets andel av boutgiftene, og heller ikke utgifter til barnepass som barnehage og skolefritidsordning (forskriften § 4). Boutgiftene kommer i budsjettet som en egen post for hele husstanden. Barnehage og SFO føres opp for seg og må dokumenteres. Politiet nevner nettopp utgifter til barnehage og SFO/AKS blant det du skal dokumentere når du søker.

Store husstander får et fradrag. Fra og med person nummer fire i husstanden trekkes 20 prosent fra barnetillegget, og fradraget gjøres i tillegget for de yngste barna. To voksne med to barn er fire personer. Da reduseres tillegget for det yngste barnet med 20 prosent. Satsene og hvordan de slår ut for ulike familier, finner du også i oversikten over livsoppholdssatser 2026.

Satsene er et utgangspunkt. De kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs, og fravikelsen skal begrunnes (forskriften § 2). Har et barn spesielle behov, for eksempel ved sykdom eller funksjonsnedsettelse, bør du dokumentere merutgiftene og be om at de tas med. Søknadsskjemaet har en egen post for særskilte utgifter.

Barnetrygd og barnebidrag du mottar: inntekt i budsjettet

Mange tror barnetrygden holdes helt utenfor gjeldsordningen. Søknadsskjemaet for gjeldsordning (Q-0262-1 B, versjon 03.2025) sier noe annet. Under inntektene er det en egen linje for «Annen skattefri inntekt (barnetrygd, sosialhjelp og lignende)». Barnetrygden regnes altså med i husstandens inntekt når betalingsevnen beregnes. Det samme gjelder bidrag eller pensjon til barn du forsørger. De føres under barnas inntekter og overføres til inntektssummen.

Det er ikke så urimelig som det kan høres ut. Barnetrygden og bidraget skal gå til barna, og barnas behov er allerede tatt inn i budsjettet gjennom barnetillegget og utgiftene til barnepass. Inntekten og utgiften står på hver sin side av det samme regnestykket. Ordinær barnetrygd er 2 012 kroner i måneden per barn fra 1. februar 2026, ifølge Nav. Er du alene om omsorgen, kan du i tillegg ha rett til utvidet barnetrygd. Den må du søke om.

Hvordan barnetrygden behandles ved utleggstrekk, er et annet spørsmål. Der er det ingen lovbestemmelse vi har funnet som uttrykkelig gjør barnetrygd beslagsfri. Vi tar det derfor ikke opp her.

Et tenkt budsjett for en enslig forsørger

Tenk deg en mor alene med to barn på 3 og 9 år. Hun har 30 000 kroner i måneden etter skatt, mottar barnetrygd for begge barna og 2 500 kroner i barnebidrag. Husleien er 12 000 kroner, og barnehage og SFO koster 3 000 kroner til sammen (tenkte tall).

Med en gjeld på flere hundre tusen kroner vil 1 656 kroner i måneden ikke være nok til å betale alt innen rimelig tid. Det er nettopp den situasjonen gjeldsordningen er laget for. Du kan regne på egne tall i livsoppholdskalkulatoren, og oppsettet i søknaden er forklart under budsjettet i søknaden.

Samværstillegget når barnet bor hos den andre

Gjeldsordningsloven § 4-3 sier at det skal tas hensyn til rimelige utgifter til samvær. Forskriften § 5 gir et tillegg etter samværsklasse og barnets alder. Samværsklassene er de samme som brukes når barnebidrag fastsettes, i forskriften om fastsetting og endring av fostringstilskot § 9 femte ledd.

Beløpene er kroner per måned fra 1. juli 2026. Har du mindre samvær enn klasse 1, eller ikke noe samvær, gis det ikke tillegg. Fra og med barn nummer tre du har samvær med, trekkes 20 prosent fra tillegget for de yngste. Tillegget gjelder så lenge du har underholdsplikt etter barneloven § 68.

Et eksempel: En far med samvær i klasse 2 med to barn på 7 og 12 år får 1 690 + 2 078 = 3 768 kroner i måneden i samværstillegg. Det kommer i tillegg til hans egen sats som enslig, 11 388 kroner.

Ny barnelov (lov 20. juni 2025 nr. 40) er vedtatt og vil endre henvisningen i § 4-3 fra barneloven kapittel 6 til kapittel 8. Det er en ren henvisningsendring, og den er ikke satt i kraft per oktober 2026.

Barnebidrag du betaler

Løpende barnebidrag er en fast utgift som føres opp for seg i budsjettet. I søknadsskjemaet står det under «Løpende bidrag», og det trekkes fra før resultatet regnes ut. Bidraget skal altså ikke betales av livsoppholdssatsen din.

Løpende bidrag omfattes heller ikke av betalingsutsettelsen i gjeldsforhandlingsperioden (§ 3-4 fjerde ledd). Du må fortsette å betale bidraget mens saken behandles.

Gammel bidragsgjeld har en egen regel. Gjeldsordningsloven § 4-8 første ledd bokstav d sier at bidragsforpliktelser etter ekteskapslovgivningen eller barneloven skal gis full dekning, «unntatt gjeld til det offentlige». Skylder du den andre forelderen bidrag, må det betales fullt ut gjennom ordningen. Er gjelden eldre enn fem år da du søkte, kan den nedsettes hvis det ikke virker særlig urimelig overfor den bidragsberettigede. Har det offentlige forskuttert bidraget og krever pengene tilbake, behandles kravet på samme måte som annen gjeld i ordningen. Mer om gjeld som skal dekkes fullt ut, står under gjeld som ikke slettes.

Når familien endrer seg i perioden

Terminbeløpet i en gjeldsordning er i utgangspunktet fast gjennom hele perioden (§ 4-2 tredje ledd). Familien står ikke stille i fem år. Barn blir født, flytter, begynner i barnehage og passerer aldersgrensene i satsene.

• Du får barn. Politiet nevner «at du får barn, med utgifter til barnehage, skolefritidsordning og aktivitetsskole» som en endring kreditorene normalt har krav på å få vite om. Svekker det betalingsevnen, kan du be om endring etter § 6-1.
• Barnet flytter til deg eller fra deg. Barnetillegg blir til samværstillegg eller omvendt, og bidraget endres ofte. Si fra og få budsjettet regnet om.
• Uforutsette utgifter. Politiet nevner større tannlegeutgifter og medisinske utgifter som ikke dekkes av frikortet. Ta kontakt med namsfogden før du lar være å betale terminbeløpet. Flere råd finner du under uforutsette utgifter under gjeldsordning.

Hvordan du går fram for å få ordningen endret, er forklart i artikkelen om endring av gjeldsordningen. Endringer etter et brudd er omtalt under samlivsbrudd under gjeldsordning.

Barnas egne penger og eiendeler

Søknadsskjemaet ber om opplysninger om inntekt og formue til barn du forsørger. Det er fordi barnas inntekter regnes med i husstandens økonomi. Det betyr ikke at barnas sparepenger skal gå til kreditorene dine. Men det betyr at du ikke kan bruke barnas konto som parkeringsplass for egne penger. Setter du inn midler som skulle gått til kreditorene, på kontoer i barnas navn, kan det regnes som uredelighet (§ 6-2 tredje ledd).

Et stramt budsjett merkes for barna, særlig rundt jul, bursdager og konfirmasjon. Noen tips til hvordan andre familier har løst det, står i artikkelen om jul og merkedager med stramt budsjett. Kommunens økonomiske rådgivning og Navs telefon for økonomi og gjeld, 55 55 33 39 (hverdager 9–15), kan også hjelpe deg å finne ut om du har rett til ytelser du ikke har søkt om.