Hva skjer med gjelden når noen dør under en gjeldsordning?

Gjeldsordningsloven sier ingenting om hva som skjer når skyldneren dør. Gjelden blir en del av dødsboet. Arvingene blir personlig ansvarlige bare hvis de selv påtar seg det ved privat skifte, eller hvis en ektefelle eller samboer overtar boet uskiftet.

Dør en person som har gjeldsordning, går gjelden ikke automatisk over på barna, ektefellen eller samboeren. Gjelden blir en del av dødsboet, og det er reglene i arveloven som avgjør hva som skjer videre. Arvingene kan velge offentlig skifte. Da blir de ikke personlig ansvarlige for gjelden. Velger de privat skifte, må minst én av dem påta seg ansvaret for den avdødes forpliktelser overfor tingretten, og da kan de måtte betale av egne penger. Gjeldsordningsloven har ingen regler om dødsfall, og det er derfor ikke avklart hvordan en uferdig gjeldsordning skal behandles i dødsboet. Er det tvil, er offentlig skifte det trygge valget.

Under forklarer vi hva arvingene bør gjøre, hva som gjelder for en gjenlevende partner, og hva som skjer når det er arvingen selv som har gjeldsordning.

Gjeldsordningsloven har ingen regel om dødsfall

Gjeldsordningsloven handler om hvordan en levende skyldner kan få kontroll over økonomien. Den har regler om endring, omgjøring og oppheving underveis, men ingen bestemmelse om hva som skjer hvis skyldneren dør før perioden er over. Det er heller ingen regel som sier at gjelden faller bort ved dødsfallet.

Det loven sier, er at restgjelden faller bort for en skyldner som har oppfylt ordningen, ved utløpet av perioden (§ 5-2 fjerde ledd for tvungen ordning). En ordning som avbrytes av et dødsfall, er ikke oppfylt i den forstand. Hvordan kreditorenes krav skal regnes i dødsboet, enten etter de opprinnelige avtalene eller etter det som var fastsatt i gjeldsordningen, har vi ikke funnet noen avklaring på i lov eller annen primærkilde. Det kan bli et spørsmål for tingretten eller for bostyreren ved offentlig skifte. Arvingene bør derfor ikke legge til grunn at gjeldsordningen «følger med» til boet.

Det som er klart, er at det nå er arveloven som gjelder. Et dødsbo er etter arveloven § 98 alle eiendelene og forpliktelsene den avdøde etterlater seg.

Arvingene arver ikke gjeld – med mindre de påtar seg den

Et dødsbo kan skiftes privat eller offentlig. Valget avgjør om arvingene blir personlig ansvarlige.

Privat skifte: noen må påta seg ansvaret

«Skal boet skiftes privat, må minst én av de myndige arvingene overfor retten påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Påtar flere arvinger seg dette ansvaret, er de fullt og solidarisk ansvarlige overfor kreditorene.»

Den som påtar seg ansvaret, kan altså måtte betale hele gjelden selv om boet ikke har midler til det. Arvinger som ikke har påtatt seg ansvaret, hefter bare inntil verdien av sin arv. Ansvaret må være påtatt innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist retten setter (§ 117). Loven har en sikkerhetsventil for små boer: Er eiendelene antatt verdt mindre enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp, er ansvaret begrenset til boets eiendeler etter at begravelsen er betalt (§ 116 andre ledd). I ekstraordinære tilfeller kan retten lempe ansvaret overfor enkeltkreditorer, men ikke for krav arvingen kjente til da ansvaret ble påtatt (§ 116 femte ledd).

For den som dør med gjeldsordning, er gjelden som regel større enn eiendelene. Da er privat skifte med personlig ansvar sjelden et godt valg, med mindre arvingene har full oversikt og ønsker å overta noe bestemt, for eksempel en bolig.

Offentlig skifte: tingretten tar seg av gjelden

Ved offentlig skifte klarlegger tingretten eller en bostyrer boets eiendeler og forpliktelser (§ 135). Arvingene blir ikke personlig ansvarlige for gjelden. Kreditorene får dekning i det boet har, i rekkefølgen loven setter, og er det ikke nok, taper de resten. Påtar ingen arving seg ansvaret innen fristen, kan også kreditorer kreve offentlig skifte (§ 127 første ledd bokstav e).

Ved privat skifte bør begravelseskostnadene dekkes først, deretter skifteomkostningene og så de andre kravene (§ 122).

Gjenlevende ektefelle eller samboer

En ektefelle hefter ikke for den andres gjeld uten særskilt hjemmel (ekteskapsloven § 40), og samboere hefter heller ikke for hverandre. Den gjenlevende blir derfor ikke ansvarlig for gjelden i den avdødes gjeldsordning, med to viktige unntak:

• Lån og kausjoner den gjenlevende selv har skrevet under på. Et felles boliglån eller et lån der den gjenlevende er medlåntaker eller kausjonist, hefter den gjenlevende for som før.
• Uskifte. En gjenlevende ektefelle som overtar boet uskiftet, «blir ansvarlig for arvelaterens forpliktelser» (arveloven § 20). Det samme gjelder en samboer som overtar uskiftet (§ 35). Den gjenlevende kan utstede proklama for å få oversikt over kravene.

Uskifte er ofte gunstig når det er boligen det handler om. Når den avdøde hadde gjeldsordning, er det likevel ikke sikkert. Uskifte betyr å overta hele gjelden sammen med eiendelene. Regn grundig på det, og få råd før du melder uskifte.

Var dere medlåntakere på boliglånet, vil banken kontakte den gjenlevende. Pantet i boligen står uansett. Hvordan det fungerer når én skyldner har gjeldsordning og en annen hefter for det samme lånet, er forklart under kausjonister og medlåntakere ved gjeldsordning.

Kausjonister og medskyldnere

Kausjon er en egen forpliktelse, og dødsfallet fører ikke i seg selv til at den faller bort. Politiet skriver at kausjonister og samskyldnere har ansvar for det som er igjen av kravet når skyldneren er ferdig med gjeldsordningen. Finansavtaleloven pålegger banken å varsle kausjonisten «uten ugrunnet opphold» når den blir kjent med at kredittkunden er død (§ 6-3 fjerde ledd). Når kreditor kan rette kravet mot kausjonisten, følger av reglene om forfall i § 6-10.

Når den gjenlevende selv har gjeldsordning

Har du selv gjeldsordning og mister ektefellen eller samboeren, endrer budsjettet seg som regel mye. Du går fra satsen for gift eller samboende (9 644 kroner) til satsen for enslig (11 388 kroner, satser fra 1. juli 2026), og du kan miste partnerens bidrag til boutgiftene. Klarer du ikke terminbeløpet lenger, kan du be om endring fordi det har inntruffet omstendigheter du ikke burde forutse (gjeldsordningsloven § 6-1). Endringen må begjæres i gjeldsordningsperioden (§ 6-5). Framgangsmåten står i artikkelen om endring av gjeldsordningen.

Ingen forventer at du skal håndtere dette den første uka. Ta kontakt med namsfogden når du orker, si hva som har skjedd, og be om hjelp til et nytt budsjett. Fortsett å betale så godt du kan i mellomtiden.

Arver du noe, eller får du utbetalt en livsforsikring, gjelder opplysningsplikten i gjeldsordningsperioden. Mottar skyldneren «et større beløp», kan det helt eller delvis fordeles på kreditorene (§ 6-2 første ledd), og du skal si fra til kreditorene og namsfogden innen rimelig tid (§ 6-4). Overtar du boet uskiftet, påtar du deg dessuten den avdødes gjeld. Det bør du ikke gjøre uten å ha snakket med namsfogden først, fordi ny gjeld må betales ved siden av ordningen din.

Når arvingen har gjeldsordning

Har barnet eller en annen arving gjeldsordning, er arven en formue som kreditorene i den ordningen kan ha krav på. Det følger av § 6-2 første ledd om større beløp og opplysningsplikten i § 6-4. Etterperioden ble opphevet 1. januar 2025, så arv som faller inn etter at perioden er over, kan ikke lenger kreves fordelt. Men arv som faller inn mens ordningen løper, må opplyses. Hva som skjer med arven, er forklart i artikkelen om arv under gjeldsordning.

Å gi avkall på arven for å holde den unna kreditorene reiser egne rettslige spørsmål. Gjør det ikke uten å ha snakket med namsfogden eller en advokat først.

Sjekkliste for de etterlatte

1. Gi namsfogden beskjed om dødsfallet. Namsfogden har saken og vet hvilke kreditorer som er med i ordningen.
2. Betal ikke den avdødes gjeld av egne penger før dere har valgt skifteform.
3. Skaff oversikt: gjeldsordningen, kontoutskrifter, gjeldsregistrene og eventuelt et proklama.
4. Velg skifteform innen 60 dager. Er gjelden større enn eiendelene, eller er det uklart, er offentlig skifte det trygge valget.
5. Har den avdøde kausjonister eller medlåntakere, bør de få vite det fra dere.
6. Få gratis råd. Tingretten kan forklare skifteformene, og kommunens økonomiske rådgivning og Navs telefon for økonomi og gjeld (55 55 33 39, hverdager 9–15) kan hjelpe med oversikten.

Det å miste noen er tungt nok i seg selv. Fastlegen er et godt sted å henvende seg hvis sorgen og bekymringene blir for mye, og om sammenhengen mellom gjeld og psykisk helse har vi skrevet egne råd. Kirkens SOS (22 40 00 40) og Mental Helses hjelpetelefon (116 123) er åpne for alle.