Restgjelden slettes – men ikke all gjeld

Når du har oppfylt gjeldsordningen, faller resten av gjelden som var med i ordningen bort. Men pantegjeld innenfor verdien av bolig og bil du har beholdt, gjeld stiftet etter åpningen og kravene mot kausjonister består.

Det korte svaret: Har du oppfylt gjeldsordningen, er du ved periodens slutt fri for gjeld som var omfattet av ordningen – unntatt pantegjeld innenfor verdien av boligen eller andre pantsatte ting du har fått beholde. Det står i gjeldsordningsloven § 5-2 fjerde ledd for tvungne ordninger, og en frivillig ordning går ut på det samme når kreditorene har godtatt at gjelden skal falle bort etter utløpet av perioden (§ 4-2). Men «all gjeld forsvinner» er en myte. Noe gjeld var aldri med, noe har krav på full dekning, og kausjonister og medskyldnere blir ikke fri fordi du blir det.

For mange er det boliglånet som overrasker mest. Har du beholdt boligen, sitter du igjen med et boliglån når perioden er over, og det er normalt like stort som da du startet, fordi du bare har betalt renter.

To vilkår for at gjelden faller bort

Restgjelden faller ikke bort av seg selv etter fem år. To ting må være på plass:

1. Kravet må være omfattet av ordningen. Hovedregelen i § 4-8 er at gjeldsordningen omfatter alle forpliktelsene dine, men det finnes unntak – først og fremst gjeld som er stiftet etter at gjeldsforhandlingen ble åpnet, og skatt som har oppstått etter åpningen.
2. Du må ha oppfylt ordningen. Lovteksten sier «en skyldner som har oppfylt gjeldsordningen». Blir ordningen opphevet på grunn av uredelighet eller grov pliktforsømmelse, faller den beskyttelsen bort. Mer om dette står under oppheving av gjeldsordningen.

Gjeld som faller bort

Dette er gjelden som normalt er borte når du har betalt den siste terminen:

• Forbrukslån, kredittkort og annen usikret gjeld som du hadde da gjeldsforhandlingen ble åpnet.
• Inkassokrav, med renter og omkostninger som var påløpt.
• Skattegjeld fra før åpningen. Den er med i ordningen på linje med annen gjeld, selv om en stor skattegjeld du kan klandres for, kan gjøre det vanskelig å få åpnet saken i det hele tatt. Se skattegjeld i gjeldsordningen.
• Studielån. Loven har ingen særregel som holder studielån utenfor. Et stort studielån kan derimot være et argument for en lengre periode enn fem år i en tvungen ordning (§ 5-2 tredje ledd bokstav a). Se studielån i gjeldsordning.
• Pantegjeld over verdien. Den delen av et boliglån som ligger over boligens verdi med tillegg av ti prosent, og den delen av et billån som ligger over bilens verdi, behandles som usikret gjeld. Den faller bort når ordningen er oppfylt, og namsfogden sørger for at pantet blir slettet (§ 4-8 bokstav a og b, § 7-2).
• Krav som ikke ble meldt. For saker åpnet fra 1. januar 2025 faller ukjente krav fra finansforetak og inkassoforetak bort hvis de ikke ble meldt innen seks uker etter kunngjøringen (§ 3-2 tredje ledd). Andre krav som fantes ved åpningen, og som du ikke ble krevd for i perioden, faller bort ved periodens slutt, likevel tidligst ett år etter at ordningen ble vedtatt eller stadfestet (§ 7-7). Se seksukersfristen.

Gjeld som består

1. Boliglånet innenfor verdien

Beholder du boligen, får lån med pant i boligen innenfor omsetningsverdien med tillegg av ti prosent avtalt rente i perioden, men du betaler ikke avdrag – og «hovedstolen består» (§ 4-8 bokstav a). Når perioden er over, er denne delen av lånet like stor som før, og du må regne med å avtale nedbetaling med banken igjen. Lovbestemt pant, for eksempel for kommunale avgifter, skal ha full dekning.

Stiger boligen kraftig i verdi i perioden, kan en kreditor kreve ordningen omgjort (§ 6-2 annet ledd), men den begjæringen må komme mens perioden løper. Faller verdien vesentlig, kan du selv be om at boliggjelden settes ned, men ikke lavere enn det boligen er verdt på avgjørelsestidspunktet (§ 6-1 annet ledd). Reglene om å beholde boligen og å beholde bilen er gjennomgått hver for seg.

2. Annen pantegjeld innenfor verdien

Billån og andre lån med pant innenfor gjenstandens verdi betjenes med avtalte renter og avdrag i perioden (§ 4-8 bokstav b). Det som er igjen når perioden er over, må du fortsette å betale.

3. Gjeld du har tatt opp etter åpningen

Betalingsutsettelsen og gjeldsordningen gjelder forpliktelser fram til den dagen gjeldsforhandlingen ble åpnet (§ 3-4 tredje ledd). Gjeld du stiftet etterpå, også med namsfogdens samtykke, er ikke med (§ 3-5 annet ledd). Det samme gjelder skatte- og avgiftskrav som har oppstått etter åpningen, også krav som fastsettes ved vedtak etter åpningen (§ 4-8 bokstav c). En restskatt for et år i perioden må du altså betale selv.

4. Krav som har rett til full dekning

Noen krav skal etter § 4-8 ha full dekning: straffebøter fastsatt ved dom, bøter fastsatt ved forelegg mindre enn tre år før søknaden (som hovedregel), erstatning og oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling, og bidrag etter barneloven eller ekteskapsloven, unntatt bidragsgjeld til det offentlige. Bidragsgjeld som oppsto mer enn fem år før søknaden, kan likevel settes ned hvis det ikke virker særlig urimelig overfor den bidragsberettigede.

Full dekning betyr at disse kravene som regel skal betales fullt ut i løpet av perioden. Er det umulig, og kreditoren ikke frivillig godtar en nedsettelse, kan gjeldsordning ikke oppnås. Unntaket er når kravene som ikke kan dekkes, er så små at du likevel antas å få kontroll over økonomien. Da kan de holdes utenfor ordningen og legges inn i budsjettet ditt (§ 4-8 tredje ledd) – og da består de etter perioden. Se gjeld som ikke slettes.

5. Kravene mot kausjonister og medskyldnere

Gjeldsordningen gjelder deg. Politiet skriver at kausjonister og samskyldnere fortsatt har ansvar for det som er igjen av kravet når du er ferdig, men at de ikke kan kreve at du betaler dem tilbake etterpå. Har foreldrene dine kausjonert for et lån, eller har du et felles lån med en tidligere samboer, kan banken altså gå videre mot dem. Når et ukjent krav faller bort etter seksukersfristen, gjelder bortfallet bare deg, ikke andre skyldnere (§ 3-2 femte ledd). Se kausjonister og medlåntakere ved gjeldsordning.

6. Krav du holdt skjult

Et krav som ikke kom med i ordningen fordi du forsettlig eller grovt uaktsomt unnlot å opplyse om det, faller ikke bort etter seksukersregelen (§ 3-2 sjette ledd), og det kan heller ikke tas inn i ordningen ved endring (§ 6-1 tredje ledd). Gjelder det et krav du bare glemte, er situasjonen en annen: et slikt «uteglemt krav» skal tas inn i ordningen hvis du ber om det mens perioden løper, med dividende fra kravet ble fremmet (§ 6-1 tredje ledd, § 6-5).

Oversikt

Gjeld som er borte, kan ikke kreves i utlandet

Flytter du utenlands etter gjeldsordningen, har loven en egen regel: Gjeld som har falt bort, kan heller ikke søkes inndrevet hos skyldnere som bor utenfor Norge, og beløp som likevel er krevd inn i strid med dette, kan du kreve tilbake (§ 5-2 femte ledd).

Hva du ellers bør gjøre den dagen perioden er over – kvitteringer, registre og pant som skal slettes – står samlet under når gjeldsordningen er ferdig.