Betalingsanmerkninger og kredittscore etter gjeldsordning

En registrert gjeldsordning kan bare brukes i kredittvurderinger så lenge ordningen varer (kredittopplysningsloven § 23). Andre anmerkninger følger egne frister – de fleste kan brukes i fire år fra de ble registrert.

Når gjeldsordningen er over, skal den ikke lenger synes i en kredittsjekk. Kredittopplysningsloven § 23 sier at opplysning om en registrert gjeldsordning kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet «så lenge ordningen varer» – ikke lenger. Men gjeldsordningen er sjelden det eneste som står registrert om en person med gjeldsproblemer. Betalingsanmerkninger fra inkassosaker og utleggsforretninger følger sine egne regler, og noen av dem kan fortsatt være synlige etter at ordningen er ferdig. Under ser du hvilke regler som gjelder, et tenkt eksempel på hvordan fristene henger sammen, og hva du selv kan gjøre.

Hva loven sier om gjeldsordning i kredittsjekk

«Opplysning om åpning av gjeldsforhandling kan ikke behandles i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn ett år fra åpningtidspunktet. Opplysning om registrert gjeldsordning i henhold til gjeldsordningsloven § 7-1 kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet så lenge ordningen varer.»

Paragrafen skiller mellom to opplysninger:

• Åpningen av gjeldsforhandlingen. Den kan ikke brukes i mer enn ett år fra åpningen. Den skal heller ikke brukes når saken er hevet, når gjeldsordning er fastsatt, eller når gjeldsforhandlingsperioden er over uten at byrået har fått melding om at ordning er fastsatt (§ 23 første ledd bokstav a–c).
• Den registrerte gjeldsordningen. Når ordningen er vedtatt eller stadfestet, registrerer namsfogden den i Løsøreregisteret (gjeldsordningsloven § 7-1). Den opplysningen kan brukes så lenge ordningen varer.

Kredittopplysningsbyråene kan bare hente opplysninger om gjeldsforhandling fra Brønnøysundregistrene og Norsk lysingsblad (kredittopplysningsloven § 9 annet ledd). Gjeldsordningsloven § 7-1 sier dessuten at opplysningene i Løsøreregisteret, etter at gjeldsordningsperioden er avsluttet, bare skal brukes av namsmyndighetene – for å undersøke om du har hatt gjeldsordning før.

De andre anmerkningene har egne frister

Det som gjerne står igjen, er det som skjedde før gjeldsordningen: inkassosaker som gikk til rettslige skritt, og utlegg. Disse reglene gjelder:

Fire år fra registrering betyr at mange inkassoanmerkninger fra tiden før søknaden vil ha nådd brukstiden før en femårig gjeldsordning er over. Utleggspant er annerledes, fordi det kan brukes så lenge det står i registeret. Gjeldsordningsloven § 3-6 sier at utleggspant stiftet de siste tre månedene før åpningen faller bort, og at namsfogden skal sørge for å slette utlegget i offentlige registre når ordningen er vedtatt eller rettskraftig stadfestet. Eldre utlegg er pant og behandles etter pantereglene i ordningen.

Hva med kravene som falt bort da ordningen ble oppfylt? Kredittopplysningsloven sier ikke uttrykkelig at et krav som har falt bort i en gjeldsordning, regnes som «gjort opp» etter § 24. Politiet skriver at kreditorene må slette kravene når du har fulgt avtalen og gjennomført gjeldsordningen, og § 21 annet ledd sier at opplysninger som slettes hos kilden, også skal slettes hos byrået så snart det får vite om endringen. I praksis er det derfor sletting hos kreditoren eller inkassoselskapet du bør sørge for – og deretter kontrollere.

Et tenkt eksempel på hvordan fristene henger sammen

Tenk deg denne tidslinjen:

1. 10. september 2025: Et inkassokrav blir registrert som betalingsanmerkning etter at inkassoselskapet har begjært rettslige skritt.
2. 1. mars 2026: Namsfogden åpner gjeldsforhandling. Åpningen kan nå vises i kredittsjekker.
3. 15. juli 2026: En frivillig gjeldsordning blir vedtatt. Fra nå skal åpningen ikke lenger brukes (§ 23 bokstav b). I stedet vises gjeldsordningen.
4. 10. september 2029: Inkassoanmerkningen når fire års brukstid (§ 21), hvis den ikke er slettet før.
5. 1. mars 2031: Femårsperioden, regnet fra åpningen, er over. Gjeldsordningen skal ikke lenger brukes i kredittsjekker.

Datoene er tenkte. Det som er poenget, er at fristene løper uavhengig av hverandre, og at det er den siste av dem som avgjør når du har en «ren» kredittsjekk igjen.

Hvor lenge ser bankene det?

Det avhenger av hvor banken henter opplysningene fra.

Fra kredittopplysningsbyråene skal banken etter § 23 ikke få opplysning om gjeldsordningen når den er over. Opplysninger som ikke lenger kan brukes, skal slettes eller flyttes til et historisk arkiv, og der skal de slettes eller anonymiseres senest ti år etter første registrering (§ 25). Det som ligger i arkivet, er nettopp opplysninger som ikke lenger kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

Fra gjeldsregistrene ser banken usikret gjeld og ubenyttede kredittrammer som finansforetakene rapporterer – ikke om du har hatt gjeldsordning. Har kravene falt bort, bør de ikke lenger stå der. Sjekk selv at saldoen er null og at gamle kredittkortrammer er avsluttet. Gjeldsinformasjonsloven § 15 sier at opplysningene skal slettes når gjelden er innfridd og rammen avviklet. Se Gjeldsregisteret for hvordan du får innsyn.

Fra egne systemer. En bank som selv var kreditor i gjeldsordningen, vet at du har hatt den. Kredittopplysningsloven regulerer kredittopplysningsbyråene, ikke hva en bank har i sin egen kundehistorikk, og vi har ikke funnet regler som sier hvor lenge banken kan bruke slike opplysninger i sin egen vurdering. Er dette avgjørende for deg, kan det være lurt å søke lån i en annen bank enn den du skyldte penger.

Uansett kilde: banken skal foreta en grundig vurdering av kredittevnen din (finansavtaleloven § 5-2), og den kan bare gi lån når det er sannsynlig at du kan betjene det (§ 5-4). En tidligere gjeldsordning er ikke et lovfestet hinder for lån – men stabil inntekt, lite gjeld og en dokumentert buffer teller. Mer om dette står i artikkelen om lån og boliglån etter gjeldsordning.

Kredittscore etter gjeldsordning

En kredittscore er et tall kredittopplysningsbyråene regner ut med egne modeller. Hvordan de vekter de ulike opplysningene, står ikke i loven, og vi har ikke funnet offentlige primærkilder som forklarer modellene i detalj. Vi kan derfor ikke si hvor mange poeng en avsluttet gjeldsordning «koster», eller hvor raskt scoren stiger igjen.

To ting kan vi si med sikkerhet. Når gjeldsordningen og anmerkningene ikke lenger kan brukes, skal de heller ikke inngå i det byråene utleverer. Og tidligere kredittsjekker teller ikke mot deg: «Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet» (§ 13). Du kan altså sjekke deg selv så ofte du vil, og en bank som har tatt en kredittsjekk, gjør ikke den neste kredittsjekken dårligere.

Slik sjekker og retter du det som står

• Be om innsyn. Du har rett til gratis innsyn i hva som er registrert, og til å få vite hvem som har fått opplysninger om deg de siste seks månedene, og fra hvilke kilder (§ 17). Kontaktopplysninger til byråene står i kontaktregisteret.
• Les gjenpartsbrevene. Hver gang noen tar en kredittsjekk av deg, skal du få en kopi uten å betale for den (§ 18). Det er en enkel måte å se hva banken faktisk så.
• Be om retting. Får du forhåndsvarsel om en ny opplysning, har du 14 dager til å be om retting før den kan brukes (§ 20). Står det noe som ikke skulle stått – en gjeldsordning som er avsluttet, eller et krav som er slettet – be byrået rette det, og legg ved dokumentasjon.
• Klag hvis det ikke ordnes. Datatilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsbyråene. Slik du går fram for å få slettet en betalingsanmerkning, er gjennomgått for seg.

Kredittsperre etterpå?

Noen velger å sette en kredittsperre når gjeldsordningen er over, for å gjøre det vanskeligere å ta opp ny kreditt i et svakt øyeblikk. Sperren gjør at byråene bare kan utlevere at det er en sperre – men den stopper ikke alt: banker og finansforetak kan fortsatt få opplysninger som ledd i sine lovpålagte risikovurderinger, og inkassoforetak får dem også (§ 16). Datatilsynet skriver at du må kontakte kredittopplysningsforetakene direkte for å sette sperren, og at du normalt ikke kan handle på kreditt selv mens den står. Se kredittsperre og en ny start etter gjeldsordningen.