Kredittsperre – slik stenger du for nye lån, impulskjøp og ID-tyveri

Med kredittsperre kan kredittopplysningsbyråene som hovedregel bare opplyse at du har sperre. Den er gratis, settes med elektronisk ID hos hvert byrå og kan oppheves når du vil – men den fjerner ikke gjeld eller anmerkninger.

En kredittsperre er din rett til å motsette deg at kredittopplysningsbyråene utleverer opplysninger om deg. Har du sperre, kan byrået som hovedregel bare fortelle at sperren finnes. Det betyr i praksis at nye forbrukslån, kredittkort, delbetaling og kjøp på faktura stopper – både for svindlere som prøver å bruke navnet ditt, og for deg selv i et svakt øyeblikk. Sperren er gratis, du setter den med elektronisk ID, og du kan oppheve den når du vil. Du må kontakte hvert byrå for seg.

Regelen står i kredittopplysningsloven § 16. Under forklarer vi når sperren hjelper, hvordan du setter den, og hva den ikke gjør – for det er mange misforståelser om akkurat det.

Hva loven sier

«Den registrerte har rett til å motsette seg at opplysninger utleveres i kredittopplysningsvirksomhet (kredittsperre). Dersom den registrerte har registrert kredittsperre, er det kun informasjon om kredittsperren som kan utleveres.»

Paragrafen har to ledd til. Det andre ledd gir et viktig unntak: Kredittopplysninger kan likevel utleveres til bank, kreditt- eller finansieringsforetak «som ledd i gjennomføring av deres lovpålagte risikovurderinger» og til inkassoforetak. Det tredje ledd sier at du må legitimere deg med elektronisk ID både når du registrerer og når du opphever sperren. Det er en beskyttelse: Ingen andre kan fjerne sperren din uten å ha tilgang til din BankID eller tilsvarende.

Datatilsynet, som fører tilsyn med byråene, skriver at sperren skal være gratis, at den kan oppheves når som helst, og at du «normalt ikke kan handle på kreditt selv heller i perioden du har satt kredittsperre».

Når hjelper en kredittsperre?

Når du vil stoppe ny gjeld

Mange gjeldsproblemer vokser ikke av ett stort lån, men av mange små: en delbetaling i nettbutikken, et forbrukslån for å dekke kredittkortet, en ny kreditt for å betale den forrige. Forbrukslån kan søkes på mobilen på få minutter. En långiver skal foreta «en grundig vurdering av kundens kredittevne» før lån gis (finansavtaleloven § 5-2), og den vurderingen bygger normalt på opplysninger fra et kredittopplysningsbyrå. Står det bare «kredittsperre» der, går søknaden ikke gjennom.

Sperren gir deg betenkningstid. Vil du likevel låne, må du logge inn med elektronisk ID hos hvert byrå og oppheve den. Den lille forsinkelsen er ofte nok til at impulsen går over – og blir lånet tatt, er det et valg du tok med åpne øyne.

Når du står midt i en gjeldsrydding

Har du kontakt med kommunens økonomiske rådgiver, har en nedbetalingsplan eller vurderer gjeldsordning, er det første målet at gjelden slutter å vokse. Under en gjeldsordning skal du heller ikke stifte ny gjeld som setter ordningen i fare. En sperre er et enkelt, praktisk tiltak du kan gjøre samme dag. Du finner rådgivere i oversikten over gratis gjeldsrådgivning i kommunene, og du kan ringe Navs telefon for økonomi og gjeld på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15).

Ved spilleproblemer

Hjelpelinjen for spilleproblemer råder folk som strever med spill til å vurdere kredittsperre. Pengespill på kreditt er forbudt etter pengespilloven § 7, men lån og kredittkort kan likevel bli brukt til spill. Sperren stenger den veien. Hjelpelinjen har telefon 800 800 40 og er anonym. Les mer i artikkelen om spillgjeld og spilleavhengighet.

Ved ID-tyveri eller mistanke om misbruk

Har du mistet bankkort og legitimasjon, vært utsatt for et datainnbrudd, eller fått et gjenpartsbrev om en kredittsjekk du ikke kjenner igjen, er sperre det første du bør gjøre. Datatilsynet nevner nettopp dette: Sperren kan være praktisk hvis du mistenker id-tyveri og vil unngå at noen tar opp lån i ditt navn. Gjenpartsbrevet er din varsellampe – hver gang noen kredittvurderer deg, skal du få kopi av hva som ble utlevert og hvem som spurte (§ 18). Får du et slikt brev fra en virksomhet du aldri har vært i kontakt med, ta kontakt med virksomheten og vurder å anmelde forholdet til politiet.

Et tenkt eksempel

Tenk deg en enslig far med to barn som har fire små forbrukslån og to kredittkort, til sammen rundt 180 000 kroner. Han har fått hjelp av kommunens økonomiske rådgiver til å lage et budsjett og har inngått avdragsordninger på de to kravene som er gått til inkasso. Det som har veltet budsjettet tidligere, er de kveldene da et nytt lånetilbud dukket opp på mobilen og «løste» månedens underskudd.

Han setter sperre hos alle fem byråene en søndag ettermiddag, med BankID, og sier opp det ene kredittkortet han ikke trenger. Sperren gjør ikke gjelden mindre, og den stopper ikke inkassosakene. Men den gjør at gjelden ikke kan vokse i nye retninger mens han betaler ned – og skulle han senere søke om lån for å samle gjelden, må han først aktivt oppheve sperren, noe som gir tid til å snakke med rådgiveren først.

Slik setter du kredittsperre

Det finnes ingen felles sperretjeneste. Datatilsynet skriver at du «selv [må] kontakte de enkelte kredittopplysningsforetakene» for å sette en frivillig kredittsperre. Ifølge Datatilsynets oversikt (sist endret 30. oktober 2025) er det fem byråer som kredittvurderer privatpersoner:

• Bislab AS
• Dun & Bradstreet Norge AS (tidligere Bisnode)
• Creditsafe
• Experian
• Tietoevry

Alle fem har en sperretjeneste for privatpersoner. Lenker og kontaktinformasjon står i oversikten over kredittopplysningsbyråene. Fremgangsmåten er i hovedsak den samme:

1. Gå til sperretjenesten hos byrået.
2. Logg inn med BankID eller annen elektronisk ID.
3. Bekreft at du vil registrere sperre, og ta vare på bekreftelsen.
4. Gjenta hos de andre byråene.

Setter du sperre hos bare ett byrå, kan en långiver som bruker et annet byrå, fortsatt få kredittvurdert deg. Vil du ha full effekt, må du derfor sperre hos alle fem. Søsternettstedet vårt kredittsperre.com har en egen side om å bruke sperren mot impulskjøp og forbrukslån.

Dette gjør kredittsperren ikke

En sperre er nyttig, men den er ikke en løsning på gjelden du allerede har. Disse misforståelsene går igjen:

Er kredittsperre noe for deg?

Sperren passer godt hvis du kjenner deg igjen i ett av disse: Du har tatt opp lån eller kreditt du angret på, du bruker delbetaling oftere enn du vil, du har spilleproblemer, du er i gang med å rydde opp i gjeld, eller du er redd for at noen kan misbruke identiteten din. Den passer dårligere hvis du snart skal søke om boliglån eller skifte bolig – men da kan du sette den på igjen når det er gjort.

Sperren er ikke en innrømmelse av noe. Den er et valg du tar for å beskytte deg selv, og det er bare de som forsøker å kredittvurdere deg, som får vite om den. Trenger du hjelp med gjelden bak, kan du starte med å skaffe oversikt over all gjelden. Kjenner du at bekymringene tar over, er fastlegen et godt sted å begynne, og du kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123.