Gratis gjeldsrådgivning: dette kan Nav-kontoret og kommunen hjelpe deg med

Kommunen har plikt til å gi opplysning, råd og veiledning, og økonomi- og gjeldsrådgivning gis gratis gjennom Nav-kontoret. Start med Navs telefon 55 55 33 39 (hverdager 9–15), der du også kan bestille time hos en rådgiver.

Du har rett til gratis hjelp med økonomi og gjeld. Kommunen skal gi «opplysning, råd og veiledning», og tjenesten gis gjennom Nav-kontoret. Det enkleste første steget er å ringe Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39, hverdager klokka 9–15. Der kan du stille spørsmål om inkasso, trekk i lønn, tvangssalg og gjeldsordning, og bestille time hos en økonomi- og gjeldsrådgiver på Nav-kontoret. Du trenger ikke motta andre ytelser fra Nav, og du trenger ikke vente til det har gått inkasso.

Hva sier loven om retten til hjelp?

Grunnlaget er sosialtjenesteloven § 17. Paragrafen nevner ikke ordet «gjeldsrådgivning», men den gir kommunen en generell plikt som også dekker økonomiske problemer:

«Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.»

I tillegg sier gjeldsordningsloven § 1-5 at kommunen «så langt det er mulig» skal bistå en skyldner som forsøker å komme fram til en utenrettslig gjeldsordning med kreditorene. Det er altså en plikt for kommunen å hjelpe deg med å forhandle – ikke en plikt for deg å forhandle først. Kravet om at du selv måtte ha forsøkt å få til en avtale før du kunne søke gjeldsordning, ble opphevet 1. januar 2025.

To presiseringer er nyttige. Loven sier ikke at hver kommune må ha en ansatt med tittelen gjeldsrådgiver; noen kommuner har egne rådgivere, andre samarbeider med nabokommuner eller kjøper tjenesten. Og retten gjelder råd og veiledning – ikke at noen tar over økonomien din. Du bestemmer selv hva som skal skje.

Nav skriver at du har rett til opplysning, råd og veiledning uavhengig av om du har rett til økonomisk sosialhjelp. Har du jobb og god lønn, men for mye gjeld, kan du altså fortsatt få hjelp.

Hva gjør en økonomi- og gjeldsrådgiver?

Ifølge Nav kan rådgiveren blant annet hjelpe deg med å redusere utgiftene, gjøre avtaler med kreditorene, finne ut hvilke rettigheter og plikter du har, kontakte namsfogden og søke om gjeldsordning. I praksis går et forløp ofte slik:

1. Kartlegging. Dere går gjennom inntekter, faste utgifter og all gjeld. Mange får først her se hele summen.
2. Budsjett. Rådgiveren regner ut hva du trenger til livsopphold og bolig, og hva som realistisk kan gå til kreditorene.
3. Prioritering. Husleie, strøm og krav som kan føre til utkastelse eller trekk, kommer før forbrukslån.
4. Kontakt med kreditorene. Rådgiveren kan skrive til bank og inkassoselskaper med forslag om nedbetaling, betalingsutsettelse eller et redusert oppgjør.
5. Gjeldsordning hvis det trengs. Er gjelden for stor til å betales innen rimelig tid, kan rådgiveren hjelpe deg med søknaden til namsfogden (tidligere kalt namsmannen).

Rådgiveren kan ikke slette gjeld, love deg et resultat eller tvinge kreditorene til å godta noe. Det er bare tingretten som kan stadfeste en tvungen gjeldsordning.

Slik kan budsjettet fra rådgiveren se ut

Budsjettet er kjernen i rådgivningen. Det viser kreditorene hva du faktisk kan betale, og det er det samme regnestykket namsfogden gjør hvis du senere søker gjeldsordning. Tenk deg et samboerpar med to barn på 8 og 12 år, 58 000 kroner i samlet utbetalt lønn og 14 500 kroner i husleie. Med livsoppholdssatsene som gjelder fra 1. juli 2026 blir regnestykket slik:

Satsene dekker alt annet enn bolig og barnehage eller SFO, og de kan fravikes etter en konkret vurdering. Strøm regnes ikke som boutgift i forskriften, så den må dekkes av livsoppholdsbeløpet. Rådgiveren vil spørre om utgifter som faller utenfor satsene, for eksempel reise til jobb eller medisiner, og om inntekter du kanskje har glemt, som barnetrygd eller bostøtte. Prøv gjerne selv først med livsoppholdskalkulatoren.

Viser regnestykket at det er rom til å betale, er neste steg å fordele beløpet på kreditorene. Viser det at gjelden ikke kan betales innen rimelig tid, er det et tegn på at en gjeldsordning bør vurderes.

Slik kommer du i gang

1. Ring 55 55 33 39. Telefonen er åpen hverdager 9–15 og er gratis.

2. Eller kontakt Nav-kontoret der du bor. Mange kommuner har egen informasjon om økonomisk rådgivning på sine nettsider. I kontaktregisteret for gjeldsrådgivning finner du oversikten fylke for fylke, for eksempel Oslo.

3. Forbered deg. Bruk tiden før møtet til å skaffe oversikt over gjelden. Gjør du det grovarbeidet selv, kan møtet brukes til løsninger i stedet for innsamling.

Hvor lenge må du vente?

Det finnes ingen nasjonal oversikt over ventetiden hos kommunenes rådgivere, og den varierer med kommunen og tiden på året. Vi har derfor ikke noe tall å gi deg. Spør når du ringer, og si fra hvis noe haster.

Haster det, finnes det hjelp som ikke venter på timen:

• Fristene løper uansett. Har du fått forliksklage, varsel om utlegg eller begjæring om tvangssalg, må du svare innen fristen i brevet – også om timen hos rådgiveren er om tre uker. Telefontjenesten kan hjelpe deg å forstå brevet.
• Penger til mat og strøm nå. Er du i en nødssituasjon, kan du søke om økonomisk sosialhjelp og skrive at det gjelder nødhjelp. Se sosialhjelp når pengene ikke strekker til.
• Namsfogden veileder også. Når du søker gjeldsordning, har namsfogden selv plikt til å sørge for at du får veiledning (gjeldsordningsloven § 2-2). Du kan sende inn søknaden selv om resten av papirene ikke er klare – det holder å fylle ut første side av skjemaet for å få søknaden registrert.

Gratis offentlig rådgivning eller privat hjelp?

Den eldre artikkelen vår om å vurdere alternativer til en offentlig gjeldsrådgiver peker på at en privat rådgiver eller advokat noen ganger kan forhandle fram et engangsoppgjør med kreditorene. Det stemmer at et engangsoppgjør kan være gunstig når du har penger tilgjengelig, for eksempel fra et familielån. Men noen forhold er verdt å ha med seg:

• Nav-rådgivning og namsfogdens veiledning koster ingenting. En privat aktør tar betalt, og honoraret kommer på toppen av gjelden du allerede har.
• Siden 1. januar 2025 trenger du ikke et utenrettslig forsøk før du søker gjeldsordning. Veien til namsfogden går ikke via en rådgiver.
• Kommunale rådgivere forhandler også om engangsoppgjør når det finnes midler til det.
• Refinansiering med pant i bolig eller med kausjonist flytter risikoen over på boligen eller på en annen person. Pantesikret gjeld innenfor boligens verdi slettes ikke i en senere gjeldsordning.

Trenger du en jurist fordi du mener et krav er feil, er det et annet spørsmål enn betalingsevne. Da kan studentrettshjelp eller fri rettshjelp være riktig vei, se fri rettshjelp og gratis juridisk hjelp ved gjeld.

Hva skjer med det du forteller?

Mange vegrer seg fordi de er redde for at opplysningene skal brukes mot dem. Den som arbeider med sosiale tjenester for kommunen, har taushetsplikt etter sosialtjenesteloven § 44, og brudd er straffbart. Det er du som bestemmer om rådgiveren skal kontakte kreditorene for deg, og om det skal sendes en søknad om gjeldsordning.

Det du derimot må være klar over: søker du gjeldsordning, har du plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger. Feilaktige opplysninger gitt med vilje eller grovt uaktsomt er grunn til å nekte åpning av gjeldsforhandling (gjeldsordningsloven § 1-4). Vær åpen med rådgiveren fra starten – det er den tryggeste veien.

Når rådgivningen ikke er nok

Noen ganger viser budsjettet at det ikke finnes noe å forhandle med: inntekten dekker så vidt livsopphold og bolig. Da er det ingen nederlag å gå videre til gjeldsordning. En gjeldsordning er ikke til hinder for økonomisk sosialhjelp (gjeldsordningsloven § 1-6), og gjeldsordning kan i dag innvilges også om du har hatt det før, etter reglene i § 1-4.

Og noen ganger er det ikke pengene, men bekymringene, som er det tyngste. Fortell rådgiveren om det. Fastlegen kan hjelpe og henvise videre. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er alltid åpen.