Utenrettslig gjeldsordning: avtale med kreditorene utenfor loven
En utenrettslig gjeldsordning er en vanlig avtale mellom deg og kreditorene, uten namsfogden. Den binder bare kreditorene som sier ja, og den er ikke lenger et krav før du kan søke gjeldsordning etter loven.
En utenrettslig gjeldsordning er en avtale du selv – gjerne med hjelp fra Nav-kontoret – inngår med kreditorene om å betale mindre, over lengre tid eller uten renter, slik at gjelden blir mulig å håndtere. Den kalles utenrettslig fordi den skjer utenfor gjeldsordningsloven: Namsfogden er ikke involvert, ingen domstol tar stilling, og ingenting registreres i Løsøreregisteret. Avtalen er bindende for kreditorene som sier ja, men bare for dem. Én kreditor som sier nei eller ikke svarer, er ikke bundet. Siden 1. januar 2025 er det ikke lenger et vilkår at du har forsøkt en slik avtale før du søker gjeldsordning hos namsfogden.
Hva en utenrettslig ordning kan gå ut på
Fordi det er en avtale, er det du og kreditorene som bestemmer innholdet. Vanlige løsninger er:
- Nedbetalingsavtale – du betaler et fast beløp i måneden over en avtalt periode.
- Rentestopp – kreditoren slutter å beregne renter og gebyrer, slik at det du betaler, går til selve gjelden.
- Engangsoppgjør – du betaler et beløp nå, mot at resten strykes. Pengene kan komme fra salg av noe du eier eller hjelp fra familie.
- Samlet ordning – alle kreditorene får samme tilbud: Du betaler det du har til overs i en periode, beløpet fordeles forholdsmessig, og resten ettergis når perioden er over. Dette er den formen som ligner mest på en gjeldsordning etter loven.
Den samlede ordningen er krevende å få til, men den eneste som løser hele gjeldsproblemet på én gang. De andre løsningene kan brukes én og én overfor kreditorer som er villige. Mer om enkeltløsningene finner du i artiklene om engangsoppgjør og om avdragsordning med inkassobyrået.
Hva som er bindende – og hva som ikke er det
En avtale binder dem som har inngått den. Når en kreditor skriftlig har godtatt forslaget, er den bundet av det du og den har avtalt. For krav som er sendt til inkasso, er det dessuten en uttrykkelig regel i inkassoloven § 13: «Fordringshaveren er bundet av de nedbetalingsordninger som inkassatoren avtaler med skyldneren.» Du kan altså stole på en avtale du inngår med inkassoselskapet, selv om det er en bank som eier kravet.
Det som ikke gjelder i en utenrettslig avtale, er reglene som gjør en gjeldsordning etter loven sterk:
| Regel i gjeldsordningsloven | Gjelder i utenrettslig avtale? |
|---|---|
| Taushet innen fristen regnes som samtykke (§ 4-12) | Nei – en kreditor som ikke svarer, har ikke sagt ja |
| Betalingsutsettelse i fire måneder, stopp i utlegg (§ 3-4) | Nei – kreditorene kan fortsette innkrevingen mens dere forhandler |
| Ukjente krav fra finans- og inkassoforetak faller bort etter seks uker (§ 3-2) | Nei – et glemt krav kan dukke opp senere |
| Nylig utleggspant faller bort (§ 3-6) | Nei |
| Tingretten kan pålegge en ordning (§ 5-4) | Nei – ingen kan tvinges |
Det betyr ikke at den utenrettslige veien er dårligere, men at den passer best når kreditorene er få, betalingsevnen er reell, og kreditorene ser at de får mer ved å si ja. Sammenligningen med de andre formene står i oversikten over tre typer gjeldsordning.
Risikoen: når én kreditor holder ut
Den største svakheten er den kreditoren som sier nei. Godtar fire av fem kreditorer en samlet ordning, mens den femte fortsetter innkrevingen, kan den femte få dom eller utlegg og ta utleggstrekk i lønna di. Da forsvinner pengene som skulle til de fire andre, og hele planen kan falle sammen.
Det er tre måter å håndtere dette på:
- Gjør avtalen betinget. Skriv i forslaget at det forutsetter at alle kreditorene godtar. Da er ingen bundet før alle har sagt ja, og ingen føler seg lurt.
- Behandle kreditorene likt og åpent. Send det samme forslaget til alle samtidig, med samme frist og en oversikt over hele gjelden. Kreditorer godtar sjelden en ordning der de mistenker at andre får mer.
- Ha en plan B. Holder én kreditor ut, kan du søke gjeldsordning hos namsfogden. Der er det nok at kreditorene ikke protesterer, og en kreditor som sier nei uten grunn, kan bli bundet av en tvungen ordning. At du kan vise til dette, er i seg selv et argument overfor kreditorene.
Teknikkene for selve forhandlingen – hvordan du argumenterer, hva du sier i telefonen og hvordan du følger opp – er gjennomgått grundig på søsternettstedet vårt i artikkelen om forhandlingsteknikk steg for steg. Merk at den siden bruker den gamle betegnelsen «namsmannen» om namsfogden.
Pass på foreldelsen
Å inngå en nedbetalingsavtale eller love å betale er en erkjennelse av gjelden. Etter foreldelsesloven § 14 avbryter det foreldelsen, og en ny frist begynner å løpe. Er du i tvil om et gammelt krav allerede er foreldet, bør du sjekke det før du anerkjenner det. Se artikkelen om foreldelse av gjeld.
Kommunen skal hjelpe deg – gratis
Gjeldsordningsloven § 1-5 sier at kommunen «så langt det er mulig» skal bistå en skyldner som forsøker å komme fram til en utenrettslig gjeldsordning med kreditorene. Den viser til sosialtjenesteloven § 17, som pålegger kommunen å gi opplysning, råd og veiledning. I praksis gis hjelpen av økonomi- og gjeldsrådgivere ved Nav-kontoret. De kan hjelpe deg med budsjett, gjeldsoversikt og forslag til kreditorene, og de kan ta kontakten for deg. Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning er 55 55 33 39, og tjenesten er gratis.
Det finnes også private aktører som tar betalt for å forhandle med kreditorene. Vær varsom. Du betaler for noe du kan få gratis, og pengene går fra det kreditorene ellers kunne fått. Les om kommersielle gjeldshjelpere før du skriver under på noe. Den eldre artikkelen om å vurdere alternativer til offentlig gjeldsrådgiver går grundigere inn på når en privat ordning kan lønne seg.
Hvorfor egenforsøk ikke lenger er et krav
Fram til 1. januar 2025 sa gjeldsordningsloven § 1-3 at du som hovedregel måtte ha forsøkt en utenrettslig ordning – et «egenforsøk» – før namsfogden kunne behandle søknaden om gjeldsordning. Kravet ble opphevet ved LOV-2024-06-25-56. I forarbeidene står det, gjengitt i Innst. 391 L (2023–2024), at departementet hadde sett at egenforsøket ikke ble praktisert i store deler av landet, og at arbeidet var ressurskrevende. Komiteens flertall pekte også på at ventetiden for økonomisk rådgivning hos Nav var lang flere steder.
I dag kan du altså gå rett til namsfogden. Men den utenrettslige veien er fortsatt åpen, og den kan være klokt å prøve: Har du i lengre tid fulgt en utenrettslig ordning og likevel ender med å søke gjeldsordning, er det et moment for at en tvungen ordning kan bli kortere enn fem år (§ 5-2 andre ledd bokstav c). Bakgrunnen for endringen står i artikkelen om at kravet om egenforsøk er opphevet.
Betalingsanmerkningene: hva skjer med dem?
En utenrettslig avtale registreres ingen steder, så den gir ingen ny anmerkning i seg selv. Men anmerkningene du allerede har, forsvinner heller ikke automatisk. Reglene i kredittopplysningsloven er:
- Når en fordring er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet (§ 24).
- Bryter du en nedbetalingsavtale med et inkassoforetak, kan det gi en anmerkning uten at kreditoren går til rettslige skritt. Men gjenopptas avtalen, skal bruddet ikke registreres som betalingsanmerkning (§ 10).
Sørg derfor for at avtalen sier tydelig at kravet anses som endelig oppgjort når du har betalt det avtalte – og be om skriftlig bekreftelse fra kreditoren eller inkassoselskapet når du er ferdig, og om at oppgjøret er meldt videre. Mer om å slette betalingsanmerkninger har vi skrevet om separat.
Slik setter du opp et samlet forslag
- Få full oversikt over gjelden. Sjekk gjeldsregistrene for usikret gjeld, Skatteetatens kravoversikt, inkassobrev og egne lånepapirer. Se slik får du oversikt over all gjelden.
- Regn ut betalingsevnen. Bruk livsoppholdssatsene som utgangspunkt – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026 – pluss rimelige boutgifter. Det du har til overs, er det du kan tilby.
- Fordel beløpet forholdsmessig. Har en kreditor 40 prosent av gjelden, får den 40 prosent av det du betaler.
- Send samme forslag til alle samtidig, med en svarfrist på noen uker, og med betingelsen om at alle må godta.
- Følg opp dem som ikke svarer. Husk: manglende svar er ikke et ja.
- Få avtalen skriftlig med alle vilkår, inkludert hva som skjer med restgjelden.
Til [kreditor], saksnummer [nr.]
Jeg har gjeld til [antall] kreditorer på til sammen [beløp] kroner, og har ikke mulighet til å betale den etter de opprinnelige avtalene. Vedlagt følger oversikt over all gjeld, inntekt og nødvendige utgifter.
Jeg foreslår en samlet ordning med alle kreditorene: Jeg betaler [beløp] kroner i måneden i [antall] år, fordelt forholdsmessig etter størrelsen på kravene. Din andel blir [beløp] kroner i måneden. Fra avtalen inngås, beregnes ikke renter eller gebyrer. Når perioden er gjennomført som avtalt, anses kravet som endelig oppgjort, og restkravet ettergis.
Forslaget forutsetter at alle kreditorene godtar det. Jeg ber om skriftlig svar innen [dato].
Med vennlig hilsen [navn, adresse, fødselsdato]
Når forhandlingene ikke fører fram
Sier en eller flere kreditorer nei, er det ikke slutten. Du kan søke gjeldsordning hos namsfogden, der reglene om taushet som samtykke og tvungen ordning gjelder. Det du har gjort av oversikt og budsjett, kan brukes direkte i søknaden. Se frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven for neste steg.
Vanlige spørsmål
Hva er en utenrettslig gjeldsordning?
En avtale du inngår direkte med kreditorene om nedbetaling, rentestopp eller ettergivelse, uten at namsfogden eller retten er involvert.
Er en utenrettslig avtale juridisk bindende?
Ja, for kreditorene som har godtatt den. Avtaler du med et inkassoforetak, er også kreditoren bundet (inkassoloven § 13). Kreditorer som ikke har sagt ja, er ikke bundet.
Må jeg prøve utenrettslig ordning før jeg søker gjeldsordning?
Nei. Kravet om egenforsøk ble opphevet 1. januar 2025. Du kan søke direkte hos namsfogden.
Blir jeg registrert med betalingsanmerkning ved en utenrettslig ordning?
Avtalen registreres ikke. Eksisterende anmerkninger skal ikke lenger brukes når kravet er gjort opp, og et brudd på en inkassoavtale skal ikke registreres hvis avtalen gjenopptas.
